Universitetene må snakke godt sammen
Struktur. Jeg er åpen for dialog dersom UiT Norges arktiske universitet har et ønske om å overta eiendomsmassen og virksomheten på Nesna, skriver Iselin Nybø.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvis UiT Norges arktiske universitet har et ønske om å ta over dagens virksomhet og eiendomsmasse på Nesna, så er jeg åpen for dialog rundt det.
Vi har ikke instruert styret ved UiT denne saken, og vi har heller ikke bedt dem om å la være å vurdere nye undervisningstilbud på Helgeland.
Iselin Nybø
Khrono referer 23. oktober en artikkel i Forskerforum, der den løpende dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og universiteter og høgskoler blir problematisert. Bakgrunnen er en forståelse av at Kunnskapsdepartementet har lagt ned veto mot at UiT skal kunne ha studietilbud på Helgeland. Det er ikke riktig. Vi har ikke instruert styret ved UiT i denne saken, og vi har heller ikke bedt UiT om å la være å vurdere nye undervisningstilbud på Helgeland.
Det vi derimot i sommer gjorde var å anmode UiT om å ikke tilspisse situasjonen ytterligere, men heller gå i dialog med Nord universitet før de gikk videre med å vurdere eventuelle studietilbud på Helgeland.
Bakgrunnen var en vanskelig situasjon for de ansatte, særlig ved studiested Nesna, og for administrasjonen ved Nord universitet, både før og etter at styret bestemte seg for å legge ned sin campus på Nesna. Situasjonen og omtalen av dette var så intens at rektor ved Nord universitet mottok trusler i denne tiden. Slik situasjonen da var, ba vi UiT ta et skritt tilbake og ikke bære ved til bålet.
For meg står institusjonenes autonomi sterkt, og UiT står fritt til å vurdere sin studiestedsstruktur framover slik de også skal etter loven. Jeg er åpen for dialog dersom de har et ønske om å overta eiendomsmassen og virksomheten på Nesna. Jeg skjønner UiT slik at det ikke er aktuelt, selv om nok mange på Helgeland har fått et annet inntrykk.
Statlig styring skjer og skal hovedsakelig skje gjennom tildelingsbrev, utviklingsavtaler og etatsstyringsmøter, men jeg vil tro de fleste er enige i at vi ikke bare skal snakke sammen i brevs form og på årlige møter. Jeg er opptatt av å ha løpende dialog med våre universiteter og høgskoler om hvordan de skal oppfylle sine samfunnsoppdrag, og jeg tror de fleste institusjoner setter pris på at kommunikasjonen med departementet og statsråden ikke kun foregår gjennom tildelingsbrevene.
Det er i hvert fall ikke mangel på rektorer som ønsker å ha møter også utenfor de årlige treffpunktene. Men jeg er enig i at vi bør være ekstra oppmerksom på at vi i slike situasjoner både sikrer gode prosesser og felles oppfatning av hva vi blir enige om.
De to offentlige universitetene i Nord-Norge har et viktig samfunnsoppdrag: Å bidra til at landsdelen får den arbeidskraften som næringslivet og det offentlige trenger. Da er det viktig at de snakker godt sammen om hvordan de best kan gjøre dette uten å snuble i beina på hverandre. Derfor er det nødvendig at Nord universitet og UiT har god kontakt om arbeidsdelingen seg imellom.
Det er veldig bra at UiT vil se på muligheten for å kunne tilby desentraliserte utdanninger flere steder. Senest i budsjettforslaget for 2020 har jeg understreket behovet for desentraliserte utdanninger og satt av penger og studieplasser til det. Vi trenger flere tilbud i distriktene, og det er bra at både UiT og Nord vurderer slike løsninger både på Helgeland og på steder uten campus.
I neste uke skal jeg ha et møte med UiT for blant annet å høre hva slags planer og ønsker de har for satsingen på desentraliserte utdanninger. Så blir det opp til styrene ved UiT og Nord å fatte sine vedtak om hvordan de kan bidra til å gi et best mulig studietilbud i Nord-Norge.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!