Tre aspekter om Nesna som har fått for lite oppmerksomhet

Det er noen aspekter som ikke har fått nevneverdig oppmerksomhet i de første hundre høringsuttalelsene som ble publisert på Nord sine nettsider, og de ønsker jeg å ta opp: Forskningsargumentet, habilitetsspørsmålet og tillit til styret.

Forskingsargumentet

I dokumentet «Ny studiestedsstruktur for Nord universitet», rektors forslag til styret, skrives det følgende:

«Antall avlagte ph.d.-er har økt fra 8 i 2016, via 15 i 2017 til 30 i 2018. Videre har antall publikasjonspoeng økt fra 383,2 i 2017 til 528,8 i 2018, en økning på 38% siste år». Og videre står det i samme dokument: «Nord universitet har økt nivået på publikasjonspoeng per faglige årsverk til 0,65 i 2018, men dette er fortsatt langt bak andre institusjoner».

Jeg bestrider ikke målet og ambisjonen om ytterligere økt forskningsaktivitet ved universitetet, men stiller meg svært kritisk til den foreslåtte metoden – nedleggelse av studiesteder, deriblant Nesna. Dette særdeles også når man ser på hva Reid Hole, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet sier i Khrono 3. april (også utgitt i Avisa Nordland), altså under en måned før forslaget om ny struktur ble presentert.

I artikkelen, under avsnittet «Glede hos Nord» skrives det at det er Nord universitet som har størst vekst (38 prosent) når man ser på publikasjonspoeng for 2018 sammenlignet med 2017.

Prorektor Hole tar fram tre vesentlige faktorer som ligger bak framgangen: Dobling i produksjonen av PhD-kandidater fra 2017 til 2018, at man nå begynner å se resultatet av det kompetanseløftet man har jobbet hardt med, og: «Det tredje elementet jeg vil trekke fram er at vi tror at organisasjonen nå begynner å sette seg etter fusjonene. Dermed begynner folk å få tid og mulighet til å allokere tid til vitenskapelig arbeid og også publisering.»

Hvor klokt og et universitet verdig er det da å begrunne en så dramatisk forandring i strukturen med behov for økt forskning, når man ser på hva universitets egen prorektor for forskning og utvikling sier om hvor viktig det er at organisasjonen nå har begynt å sette seg etter fusjonene?

Slik jeg har forstått det, skal prorektor i forskning og utvikling være en ansatt ved universitet som har et svært godt bilde av hva som må til for å tilrettelegge for økt forskning. Da bør universitetet lytte til hva han sier. Etter min mening er dette et sterkt argument som taler imot det nåværende forslaget om ny studiestedsstruktur. Jeg frykter for at forskningsargumentet brukes som et vikarierende motiv for noe annet.

Vil styret ta hensyn til hva prorektor for forskning og utvikling påpeker angående viktigheten av at organisasjonen har begynt å «sette seg etter fusjonene» som et viktig element som fremmer forskning?

Habilitetsspørsmålet

Det andre poenget er habilitetsspørsmålet. Jeg er klar over at styret ved universitetet ikke er et folkevalgt organ, og kanskje gjelder habilitetsreglene ikke på samme måte som ved for eksempel kommunal saksbehandling. Jeg vil likevel stille spørsmål om hvorvidt habiliteten til forskjellige aktører er vurdert i prosessen som har ledet til forslaget om ny studiestedsstruktur.

Dette påpeker jeg siden jeg har registrert at det ofte er samme etternavn som «går igjen» i flere av dokumentene som er publisert i forbindelse med prosessen, og siden jeg samtidig ikke har registrert noe om habilitetsvurdering i noen av dokumentene.

Dette blir aktuelt siden det fra før er antydet at det har – lenge før studiestedsstrukturprosessen var i gang – vært «snakk i kulissene» om at campus Nesna skal nedlegges, og særdeles aktualiserer dette seg nå, etter en utdanningspolitisk konferanse arrangert av Nesna kommune den 11. jun. Under debatten i slutten av konferansen kom det fram påstander om at ledelsen allerede høsten 2018 har «beroliget» ansatte ved Levanger ved å si at «Levanger er trygg, Nesna blir nedlagt». Under debatten ble det også sådd tvil om habiliteten til personer som har vært med på å utarbeide rapporten, delrapporter og tilleggsutredninger.

Er habilitetsspørsmålet vurdert i prosessen?

Er styret verdt tilliten?

Forslaget om nedlegging av studiesteder har vekket mye oppmerksomhet i hele landet. Nå mot slutten av høringsprosessen er det den 11. juni kommet en uttalelse fra 32 rektorer ved universiteter og høgskoler der de ber om at autonomien respekteres og at man har tillit til styret ved Nord universitet.

Det er svært viktig at styrets medlemmer får med seg det som rektorene i sin uttalelse påpeker som universitets- og høgskolestyrenes ansvar: «Styrene skal påse at institusjonene tilbyr utdanning, utfører forskning, bidrar til innovasjon og samarbeider med samfunns- og arbeidsliv lokalt og regionalt, slik pålagt av vårt øverste folkevalgte organ: Stortinget.»

Å legge ned campus Nesna vil være det motsatte av det å samarbeide med samfunns- og arbeidsliv lokalt og regionalt på Helgeland, og vil da bryte mot det som styret har ansvaret for og er pålagt av Stortinget.

Jeg håper at styret viser seg å være sitt ansvar bevisst og verdt tilliten, og at styret ser at studiestedsrapporten er av så dårlig kvalitet og inneholder så mange faktafeil, feiltolkninger og til og med direkte usannheter, at rapporten ikke kan brukes som noe som helst grunnlag til å vedta en endring i studiestedsstrukturen.

Jeg håper styret innser at ledelsen ved Nord universitet har – av for meg ukjente motiver – motarbeidet det som ble eksplisitt uttalt i fusjonsavtalene: Å styrke eksisterende campuser/studiesteder. Jeg har tillit til at styrets medlemmer er sitt ansvar og plikter bevisst og stopper prosessen med nedlegging av Campus Nesna, og instruerer heller ledelsen til å gjøre konkrete tiltak for å styrke Campus Nesna.

Vil styret vise seg tilliten verdig og sitt ansvar bevisst?