velferdstjenesteutvalget
Mener velferdsutvalg-leder underslår egne funn
Lederen for det statlige Velferdstjenesteutvalget får sterk kritikk med påstander om at han holder viktige fakta unna når utvalgets funn omtales. — Dette er ubehagelig, men kritikken er feil, sier Hagen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En verbal brytekamp er i ferd med å utspille seg etter at det statlige Velferdstjenesteutvalget la frem sin utredning den 1.desember i fjor. Krangelen dreier seg om utvalgsleder Kåre Hagen fra OsloMet, som er sjef for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved samme institusjon.
«Frigjør seg»
Saken handler om hvordan Hagen fremstiller utvalgets konklusjoner og funn, der han blir kritisert for å fordreie og underslå det som faktisk står i rapporten fra utvalget han ledet. (Se liste over kritikk-punktene nederst i artikkelen).
«Det er gjennomgående i utvalgsleder Hagen sine presentasjoner at han frigjør seg fra utvalgets faktiske utredning », skriver organisasjonen «For velferdsstaten» som nå har publisert en liste over påstander fra utvalgsleder Hagen, som de mener går på tvers av hva Velferdstjenesteutvalget faktisk fant og konkluderte med.
«Vi håper derfor dette notatet skal bidra til en forståelse av forskjellene mellom Kåre Hagens påstander og hva som faktisk står i utredningen», heter det i det kritiske notatet.
Gått gjennom uttalelser
Kritikerne har gått gjennom flere opptredener der Hagen har diskutert utvalgets funn og konklusjoner. En omhandler et intervju i podkasten Helsedebatten som PR-byrået Kruse-Larsen driver. Her skal Hagen ha sagt følgende:
«..det første er at offentlige midler som er bevilget til private velferdsleverandører, på en måte lekker ut, ikke sant; profitører. Det andre var en påstand om at det skjer en voldsom strukturendring mellom de private. Altså at de store konsernene fortrenger de ideelle og små leverandører. Og det tredje er at disse store driver en sånn type finansakrobatikk, at man skjuler store fortjenester. (…) for å gjøre en lang historie og seks hundre sider med NOU kort; påstanden stemmer ikke. Påstanden stemmer ikke. (…)»
Her mener kritikerne i sitt notat at Hagen ikke tar med hva utvalget egentlig sier.
«Velferdstjenesteutvalget konkluderer med at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å si hvor mye av de offentlige midlene som faktisk går til velferdstjenestene, det finner strukturendring med flere kommersielle konsern og færre ideelle, det finner finansakrobatikk, men ikke omfanget og de beskriver den historiske utviklingen av velferdstjenestene som fravær av kommersielle aktører fram til ca. år 2000 i Norge. Velferdstjenesteutvalget kommer altså til andre konklusjoner enn utvalgslederen, og avlyser på ingen måte at det er nødvendig med en videre politisk debatt om velferdsprofitt og konsekvensene dette har for velferden», heter det i notatet.
Høyrevridd
Forfatterne av notatet mener utvalgslederen har en politisk slagside mot høyre i sine uttalelser i etterkant at utvalgets utredning.
«Det som altså har vært overraskende er at utvalgsleder Kåre Hagen har opptrådt oppsiktsvekkende fri fra funnene i utredningen, og tilsvarende tett koblet til høyresidens og de kommersielle velferdskonsernenes politikk. Hagens opptredener bidrar til at det blir vanskeligere for offentligheten både å forstå og å diskutere hva som faktisk står i utredningen», heter det videre i notatet.
I notatet har «For velferdsstaten» listet opp seks påstander fra Kåre Hagen som er kommet i ulike offentlige sammenhenger, som de mener går på tvers av utvalgets funn og konklusjoner.
Kritikerne har også skrevet en kronikk i Klassekampen (abo) der de målbærer kritikken mot utvalgslederen. Leder Linn Herning og spesialrådgiver Cathrine S. Amundsen i «For velferdsstaten» står som forfattere.
Redelighet
Leder Linn Herning i For Velferdsstaten forklarer bakgrunnen for kritikken av Kåre Hagen.
— Vi mener en leder i et offentlig utvalg må ha en viss redelighet når det refereres fra utvalgets funn og konklusjoner. Etter vårt syn er det ikke tilfelle når det gjelder Kåre Hagens uttalelser om Velferdstjenesteutvalget, sier Linn Herning, som er leder i organisasjonen «For Velferdsstaten».
— Men i debatter blir jo poenger forenklet og nyanser muligens utelatt. Hva tenker du om ytringsrommet for en utvalgsleder?
— Nå er det ikke jeg som lager instruksen for denne typen posisjoner. Men det må være et minstemål at man kommuniserer tvil når det er betydelig tvil i utvalget og at det finnes resultater som trekker i motsatt retning av det Kåre Hagen sier, uttaler Linn Herning.
Gjennomgikk kalender
Hun mener også at Hagen ikke er presis når det gjelder grunnlaget for konklusjonene.
— Han fremstiller det som at Velferdstjenesteutvalget har gode tall i sammenhenger der utvalget tvertimot hevder at tallgrunnlaget ikke er godt nok, sier Linn Herning.
Kritikerne har også gjennomgått Hagens kalender under Arendalsuka, og notert seg hvilke forum han skal delta i.
«Vi har ikke kunnet finne offentlige møter Kåre Hagen har deltatt i, eller skal delta i, som leder av Velferdstjenesteutvalget, der arrangørene ikke representerer kommersielle interesser i velferden», skriver de i kronikken.
Greit med faktasjekk
Kåre Hagen mener han bare har gjort jobben sin som utvalgsleder og deltatt i offentlig debatt om utvalgets arbeid. Han synes det er greit med kritikk.
— Uttalelser fra forskere og samfunnselite blir faktasjekket. Det er en reaksjon på fake news-påstandene og i utgangspunktet er det veldig bra. Jeg synes derfor det er spennende å bli tittet i kortene, sier Hagen. Men han mener kritikken er mer menings- enn faktabasert.
— En slik faktasjekk må gå mot fakta, og ikke mot politiske og ideologiske agendaer. Jeg opplever egentlig ikke å bli faktasjekket, men folk som ikke liker det jeg formidler går til angrep på dette. Jeg opplever også at det er feil i påstandene som kommer og at de blir tatt ut av kontekst, sier Kåre Hagen.
Ubehagelig
Han opplever likevel kritikken som ubehagelig.
— Jeg liker meg i spenningsfeltet mellom samfunnsutvikling og politikk. Men å bli faktasjekket opp mot et sånt ideologisk prosjekt føles ubehagelig. Her har man gjennomgått mitt program i Arendalsuka, funnet ut hvor jeg skal opptre og så videre. Det er ikke en god opplevelse, sier Hagen.
— Tenker du at du har vært noe ensidig her, eller at det er noe du burde formidlet bedre?
— Ja, jeg tenkte det. Min første tanke var at jeg kunne ha vært sleivete eller spissformulert meg. Jeg var redd for å ha begått feilskjær. Men jeg ble egentlig skuffet over denne kritikken. Den er tam og etter det jeg mener full av feil. Det er handler for eksempel om at jeg sier at et forhold ikke er en hovedforklaring på et fenomen eller ikke er en vesentlig faktor. Da betyr ikke dette at det ikke finnes noen som eksempelvis har tjent penger på å levere til det offentlige. Men hovedpoenget er ikke at det går milliarder ut i private lommer fra det offentlige. I kommunikasjon kommer ikke alle nyansene frem, men hovedbudskapet skal likevel holde vann, poengterer Hagen.
Må være sant
— Hva tenker du om ansvaret for ytringer og kommunikasjon fra en leder i et offentlig utvalg?
— Som utvalgsleder når en ekspertutredning er ferdig har du egentlig to roller. Du representerer det utvalget og snakker på vegne av en gruppe. Det du sier på vegne av gruppen må være sant for den gruppen, sier Hagen.
Han mener en utvalgsleder også har en forpliktelse til å være aktiv i samfunnsdebatten etterpå.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Samtidig er det slik at jeg snakker om det norske velferdssamfunnet også ut fra andre sider enn bare utredningen fra Velferdstjenesteutvalget. Dette er det ikke vanskelig å forstå, etter mitt syn, uttaler Hagen.
Kritikk koster
Han er redd for at denne typen kritikk kan redusere forskere og eksperters vilje til å ta på seg offentlige oppdrag.
— Jeg tåler denne kritikken, men det har en kostnad. Og jeg er redd for at fremragende forskere vil kunne tenke at kostnadene ved å stå frem i offentligheten er for store. Det er synd, fordi demokratiet trenger de faglige stemmene, sier Hagen.
Han mener også det er en fare for at forskere justerer seg år temaene blir for konfliktfylt.
—I et politisk betent og ladet felt er det en fare for at man som forsker blir nøytral. Det er viktig at man som forsker er objektiv, og tør å stå i når det gis mer rett til noen enn til andre. Dersom ikke begynner man å husholde med sannheten, og det skal ikke forskere gjøre, sier Hagen.
Ingen grenser
Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo har selv erfaring som leder for offentlige utvalg. Han mener det ikke ligger noen begrensninger på hva en utvalgsleder kan ytre seg om i sin rolle.
— Jeg har ikke tenkt over at det skulle ligge noen forpliktelser her. Utvalgets innstilling taler for seg, og den kan alle lese. Og det kan jo tenkes at det er delte meninger rundt tolkning og innhold i en slik innstilling, sier Hans Petter Graver.
Her må de som har ulike oppfatninger delta i den offentlige debatten, mener jusprofessoren.
— Om man er uenig med en utvalgsleder må dette imøtegås med saklig argumentasjon basert på det som står i utredningen, sier Hans Petter Graver.
Her er punktene der For Velferdstaten kritiserer Kåre Hagens uttalelser i forbindelse med Velferdsutvalgets utredning. (Her er deler av For Velferdsstatens kommentarer og Kåre Hagens tilsvar lagt inn på hvert punkt.)
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Private har vært i velferden siden 1880 og at skillet blant de private velferdsaktørene går mellom seriøse og ikke seriøse.»
«Kommersielle ikke fortrenger ideelle».
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Utvalget skriver tvert imot Hagens påstand at de ideelle tjenesteprodusentene har svekket sin relative betydning. På alle tjenesteområdene, bortsett fra for friskolene, har konsernorganiserte, kommersielle aktører økt sin andel av de totale tjenesteleveransene.»
Hagen svarer:
Leser man notatets egen begrunnelse ser man at min henvisning til et skille mellom seriøse og ikke-seriøse private aktører er i et svar journalistens spørsmål om rollen som arbeidslivets parter kan spille framover, det har ingen historisk referanse. Det spørres etter min vurdering, dette har ingenting med Velferdstjenesteutvalgets rapport å gjøre.
Utvalgets rapport viser at andelen av tjenesteytingen som utføres at små og ideelle organisasjoner faller. Den viktigste grunnen til dette er at den samlede tjenesteytingen har vokst betydelig, og at de store aktørene har stått for brorparten av veksten. Dette er ikke en fortrengning. Skal begrepet fortrengning benyttes, må man kunne vise til en tvangsmessig omfordeling innen en fast sum.
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Vi får mer velferd for pengene med en velferdsmiks av offentlige og private.»
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Velferdstjenesteutvalget beviser på ingen måte at vi får mer velferd for pengene med velferdsmiks – et begrep skapt i de kommersielle aktørenes PR- og lobbyarbeid . Utvalgets drøftinger heller tvert imot i retning av et det er dyrt for velferdsstaten å bruke kommersielle med profittmotiv i velferden.»
Hagen svarer:
Alternativet til en velferdspolitikk som benytter private leverandører er en velferdsstat som produserer alle tjenestene i en statlig organisert planøkonomisk egenregi. Det foreligger en tilstrekkelig stor faglitteratur, og mye historisk erfaring, til å avvise at en helstatlig velferdsmodell vil være bedre enn dagens norske blandingsøkonomiske system. Min uttalelse referer til et makro-systemnivå, og står selvsagt ikke i motsetning til at det innenfor en slik blandingsmodell kan gjøres kost-nyttebetraktninger over enkeltytelser som kan lede til råd om mer eller mindre bruk av private.
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Utvalget har gjennomanalysert de private aktørenes økonomi og internhandel og at penger bevilget til velferdsproduksjon kommer fram til velferdsproduksjon.»
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Utvalget understreker at det har gjort beskrivende analyser på sektornivå, mens det kun er gjennomgang av regnskap til det enkelte selskap som kan fastslå om den offentlige finansieringen av velferdstjenesten har gått til formålet. Hele utvalget konkluderer at det er: «vanskelig å konkludere om offentlige midler blir brukt effektiv og i tråd med formålet uten mer inngående analyser av kostnadsbildet enn det utvalget har gjort.»
Hagen svarer:
Dersom man mener at enhver krone som private tar i utbytte er en velferdsprofitt, er det klart at min påstand er feil. Dersom man i stedet tar utgangspunkt i at de privates fortjeneste som ble tatt ut (i 2018) var 440 millioner av 67 milliarder, betyr det at 99,3 prosent av de offentlige pengene kom fram til velferdsproduksjon. Og så vi det selvsagt alltid være usikkerhet knyttet til et slik anslag, og det er ingen grense for hvor mange forbehold man i prinsippet kunne ta. Men etter mitt skjønn er ikke dette et stort lekkasjeproblem.
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Det er ikke skattebetalernes penger som er i omløp ved salg av barnehager.»
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Velferdstjenesteutvalget mener derimot at gevinster fra salg av barnehageeiendommer kan være ulovlig gitt statsstøtte, og dermed ulovlig overføring av skattemidler. Utvalget mener det bør undersøkes om nasjonal rett åpner for å få krevd slik støtte tilbakeført. Utvalget mener at skattebetalernes penger kan være i omløp i begge ender ved kjøp og slag av barnehager, enten direkte eller indirekte.»
Hagen svarer:
Poenger er at pengene som en privat aktør bruker til å kjøpe en barnehage eller en barnevernsinstitusjon for, er egne midler, ikke skattebetalernes penger. Men prisen på virksomheten kan være knyttet til fordeler man har fått av det offentlige. Utvalgets poeng, og som jeg formidler, er at det bør vurderes om ikke en del av salgsinntekten bør føres tilbake til fellesskapet.
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Utvalget har gjennomanalysert lønns- og arbeidsforhold og finner ikke sosial dumping strategier.»
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Utvalget tar også på dette punktet en rekke forbehold fordi de mangler gode nok tall. Utvalget uttaler seg ikke om enkeltaktører presser lønns- og arbeidsvilkår eller følger sosial dumping strategier, men utvalget viser til sektorvise sparingsstrategier på personalutgifter hos kommersielle aktører. I sin konklusjon utelukker de ikke press på lønns- og arbeidsvilkår. Utvalget konkluderer med at kommersielle leverandører i gjennomsnitt har 9% lavere lønnsnivå enn offentlige og ideelle, og at de forventer at sterkere konkurranse og press på avkastning fra eiere, vil kunne gi ytterligere innsparing på lønns- og pensjonskostnader.»
Hagen svarer:
Det er et skille mellom å si at man ikke finner en effekt av noe (i det hele tatt) og at man sier at en effekt av noe ikke er en vesentlig forklaring på noe. Jeg påstår altså at de lønnsforskjellene som finnes mellom ulike private aktører og det offentlige, ikke er en vesentlig forklaring på forskjeller i lønnsomhet mellom de private aktørene.
