Lederen for det statlige Velferdstjenesteutvalget får sterk kritikk med påstander om at han holder viktige fakta unna når utvalgets funn omtales. — Dette er ubehagelig, men kritikken er feil, sier Hagen.
Kåre Hagen, OsloMet under Arendalsuka i 2017. Han har ledet Velferdstjenesteutvalget og får nå kritikk for å underslå utvalgets funn og konklusjoner.OsloMet
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En verbal brytekamp er i ferd med å utspille seg etter at det statlige Velferdstjenesteutvalget la frem sin utredning den 1.desember i fjor. Krangelen dreier seg om utvalgsleder Kåre Hagen fra OsloMet, som er sjef for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved samme institusjon.
«Frigjør seg»
Saken handler om hvordan Hagen fremstiller utvalgets konklusjoner og funn, der han blir kritisert for å fordreie og underslå det som faktisk står i rapporten fra utvalget han ledet. (Se liste over kritikk-punktene nederst i artikkelen).
«Vi håper derfor dette notatet skal bidra til en forståelse av forskjellene mellom Kåre Hagens påstander og hva som faktisk står i utredningen», heter det i det kritiske notatet.
Kritikerne har gått gjennom flere opptredener der Hagen har diskutert utvalgets funn og konklusjoner. En omhandler et intervju i podkasten Helsedebatten som PR-byrået Kruse-Larsen driver. Her skal Hagen ha sagt følgende:
«..det første er at offentlige midler som er bevilget til private velferdsleverandører, på en måte lekker ut, ikke sant; profitører. Det andre var en påstand om at det skjer en voldsom strukturendring mellom de private. Altså at de store konsernene fortrenger de ideelle og små leverandører. Og det tredje er at disse store driver en sånn type finansakrobatikk, at man skjuler store fortjenester. (…) for å gjøre en lang historie og seks hundre sider med NOU kort; påstanden stemmer ikke. Påstanden stemmer ikke. (…)»
Her mener kritikerne i sitt notat at Hagen ikke tar med hva utvalget egentlig sier.
«Velferdstjenesteutvalget konkluderer med at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å si hvor mye av de offentlige midlene som faktisk går til velferdstjenestene, det finner strukturendring med flere kommersielle konsern og færre ideelle, det finner finansakrobatikk, men ikke omfanget og de beskriver den historiske utviklingen av velferdstjenestene som fravær av kommersielle aktører fram til ca. år 2000 i Norge. Velferdstjenesteutvalget kommer altså til andre konklusjoner enn utvalgslederen, og avlyser på ingen måte at det er nødvendig med en videre politisk debatt om velferdsprofitt og konsekvensene dette har for velferden», heter det i notatet.
Forfatterne av notatet mener utvalgslederen har en politisk slagside mot høyre i sine uttalelser i etterkant at utvalgets utredning.
«Det som altså har vært overraskende er at utvalgsleder Kåre Hagen har opptrådt oppsiktsvekkende fri fra funnene i utredningen, og tilsvarende tett koblet til høyresidens og de kommersielle velferdskonsernenes politikk. Hagens opptredener bidrar til at det blir vanskeligere for offentligheten både å forstå og å diskutere hva som faktisk står i utredningen», heter det videre i notatet.
I notatet har «For velferdsstaten» listet opp seks påstander fra Kåre Hagen som er kommet i ulike offentlige sammenhenger, som de mener går på tvers av utvalgets funn og konklusjoner.
Kritikerne har også skrevet en kronikk i Klassekampen (abo) der de målbærer kritikken mot utvalgslederen. Leder Linn Herning og spesialrådgiver Cathrine S. Amundsen i «For velferdsstaten» står som forfattere.
Redelighet
Leder Linn Herning i For Velferdsstaten forklarer bakgrunnen for kritikken av Kåre Hagen.
— Vi mener en leder i et offentlig utvalg må ha en viss redelighet når det refereres fra utvalgets funn og konklusjoner. Etter vårt syn er det ikke tilfelle når det gjelder Kåre Hagens uttalelser om Velferdstjenesteutvalget, sier Linn Herning, som er leder i organisasjonen «For Velferdsstaten».
— Men i debatter blir jo poenger forenklet og nyanser muligens utelatt. Hva tenker du om ytringsrommet for en utvalgsleder?
— Nå er det ikke jeg som lager instruksen for denne typen posisjoner. Men det må være et minstemål at man kommuniserer tvil når det er betydelig tvil i utvalget og at det finnes resultater som trekker i motsatt retning av det Kåre Hagen sier, uttaler Linn Herning.
Hun mener også at Hagen ikke er presis når det gjelder grunnlaget for konklusjonene.
— Han fremstiller det som at Velferdstjenesteutvalget har gode tall i sammenhenger der utvalget tvertimot hevder at tallgrunnlaget ikke er godt nok, sier Linn Herning.
Leder i For Velferdsstaten, Linn Herning.Fredrik Hagen
Kritikerne har også gjennomgått Hagens kalender under Arendalsuka, og notert seg hvilke forum han skal delta i.
«Vi har ikke kunnet finne offentlige møter Kåre Hagen har deltatt i, eller skal delta i, som leder av Velferdstjenesteutvalget, der arrangørene ikke representerer kommersielle interesser i velferden», skriver de i kronikken.
Greit med faktasjekk
Kåre Hagen mener han bare har gjort jobben sin som utvalgsleder og deltatt i offentlig debatt om utvalgets arbeid. Han synes det er greit med kritikk.
— Uttalelser fra forskere og samfunnselite blir faktasjekket. Det er en reaksjon på fake news-påstandene og i utgangspunktet er det veldig bra. Jeg synes derfor det er spennende å bli tittet i kortene, sier Hagen. Men han mener kritikken er mer menings- enn faktabasert.
— En slik faktasjekk må gå mot fakta, og ikke mot politiske og ideologiske agendaer. Jeg opplever egentlig ikke å bli faktasjekket, men folk som ikke liker det jeg formidler går til angrep på dette. Jeg opplever også at det er feil i påstandene som kommer og at de blir tatt ut av kontekst, sier Kåre Hagen.
Ubehagelig
Han opplever likevel kritikken som ubehagelig.
— Jeg liker meg i spenningsfeltet mellom samfunnsutvikling og politikk. Men å bli faktasjekket opp mot et sånt ideologisk prosjekt føles ubehagelig. Her har man gjennomgått mitt program i Arendalsuka, funnet ut hvor jeg skal opptre og så videre. Det er ikke en god opplevelse, sier Hagen.
— Tenker du at du har vært noe ensidig her, eller at det er noe du burde formidlet bedre?
— Ja, jeg tenkte det. Min første tanke var at jeg kunne ha vært sleivete eller spissformulert meg. Jeg var redd for å ha begått feilskjær. Men jeg ble egentlig skuffet over denne kritikken. Den er tam og etter det jeg mener full av feil. Det er handler for eksempel om at jeg sier at et forhold ikke er en hovedforklaring på et fenomen eller ikke er en vesentlig faktor. Da betyr ikke dette at det ikke finnes noen som eksempelvis har tjent penger på å levere til det offentlige. Men hovedpoenget er ikke at det går milliarder ut i private lommer fra det offentlige. I kommunikasjon kommer ikke alle nyansene frem, men hovedbudskapet skal likevel holde vann, poengterer Hagen.
— Hva tenker du om ansvaret for ytringer og kommunikasjon fra en leder i et offentlig utvalg?
— Som utvalgsleder når en ekspertutredning er ferdig har du egentlig to roller. Du representerer det utvalget og snakker på vegne av en gruppe. Det du sier på vegne av gruppen må være sant for den gruppen, sier Hagen.
Han mener en utvalgsleder også har en forpliktelse til å være aktiv i samfunnsdebatten etterpå.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN Last ned Khrono-appen!
— Samtidig er det slik at jeg snakker om det norske velferdssamfunnet også ut fra andre sider enn bare utredningen fra Velferdstjenesteutvalget. Dette er det ikke vanskelig å forstå, etter mitt syn, uttaler Hagen.
Kritikk koster
Han er redd for at denne typen kritikk kan redusere forskere og eksperters vilje til å ta på seg offentlige oppdrag.
— Jeg tåler denne kritikken, men det har en kostnad. Og jeg er redd for at fremragende forskere vil kunne tenke at kostnadene ved å stå frem i offentligheten er for store. Det er synd, fordi demokratiet trenger de faglige stemmene, sier Hagen.
Han mener også det er en fare for at forskere justerer seg år temaene blir for konfliktfylt.
—I et politisk betent og ladet felt er det en fare for at man som forsker blir nøytral. Det er viktig at man som forsker er objektiv, og tør å stå i når det gis mer rett til noen enn til andre. Dersom ikke begynner man å husholde med sannheten, og det skal ikke forskere gjøre, sier Hagen.
Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo har selv erfaring som leder for offentlige utvalg. Han mener det ikke ligger noen begrensninger på hva en utvalgsleder kan ytre seg om i sin rolle.
— Jeg har ikke tenkt over at det skulle ligge noen forpliktelser her. Utvalgets innstilling taler for seg, og den kan alle lese. Og det kan jo tenkes at det er delte meninger rundt tolkning og innhold i en slik innstilling, sier Hans Petter Graver.
Jusprofessor Hans Petter Graver, UiO.Ketil Blom Haugstulen
Her må de som har ulike oppfatninger delta i den offentlige debatten, mener jusprofessoren.
— Om man er uenig med en utvalgsleder må dette imøtegås med saklig argumentasjon basert på det som står i utredningen, sier Hans Petter Graver.
Her er punktene der For Velferdstaten kritiserer Kåre Hagens uttalelser i forbindelse med Velferdsutvalgets utredning. (Her er deler av For Velferdsstatens kommentarer og Kåre Hagens tilsvar lagt inn på hvert punkt.)
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Private har vært i velferden siden 1880 og at skillet blant de private velferdsaktørene går mellom seriøse og ikke seriøse.»
«Kommersielle ikke fortrenger ideelle».
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Utvalget skriver tvert imot Hagens påstand at de ideelle tjenesteprodusentene har svekket sin relative betydning. På alle tjenesteområdene, bortsett fra for friskolene, har konsernorganiserte, kommersielle aktører økt sin andel av de totale tjenesteleveransene.»
Hagen svarer:
Leser man notatets egen begrunnelse ser man at min henvisning til et skille mellom seriøse og ikke-seriøse private aktører er i et svar journalistens spørsmål om rollen som arbeidslivets parter kan spille framover, det har ingen historisk referanse. Det spørres etter min vurdering, dette har ingenting med Velferdstjenesteutvalgets rapport å gjøre.
Utvalgets rapport viser at andelen av tjenesteytingen som utføres at små og ideelle organisasjoner faller. Den viktigste grunnen til dette er at den samlede tjenesteytingen har vokst betydelig, og at de store aktørene har stått for brorparten av veksten. Dette er ikke en fortrengning. Skal begrepet fortrengning benyttes, må man kunne vise til en tvangsmessig omfordeling innen en fast sum.
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Vi får mer velferd for pengene med en velferdsmiks av offentlige og private.»
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Velferdstjenesteutvalget beviser på ingen måte at vi får mer velferd for pengene med velferdsmiks – et begrep skapt i de kommersielle aktørenes PR- og lobbyarbeid . Utvalgets drøftinger heller tvert imot i retning av et det er dyrt for velferdsstaten å bruke kommersielle med profittmotiv i velferden.»
Hagen svarer:
Alternativet til en velferdspolitikk som benytter private leverandører er en velferdsstat som produserer alle tjenestene i en statlig organisert planøkonomisk egenregi. Det foreligger en tilstrekkelig stor faglitteratur, og mye historisk erfaring, til å avvise at en helstatlig velferdsmodell vil være bedre enn dagens norske blandingsøkonomiske system. Min uttalelse referer til et makro-systemnivå, og står selvsagt ikke i motsetning til at det innenfor en slik blandingsmodell kan gjøres kost-nyttebetraktninger over enkeltytelser som kan lede til råd om mer eller mindre bruk av private.
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Utvalget har gjennomanalysert de private aktørenes økonomi og internhandel og at penger bevilget til velferdsproduksjon kommer fram til velferdsproduksjon.»
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Utvalget understreker at det har gjort beskrivende analyser på sektornivå, mens det kun er gjennomgang av regnskap til det enkelte selskap som kan fastslå om den offentlige finansieringen av velferdstjenesten har gått til formålet. Hele utvalget konkluderer at det er: «vanskelig å konkludere om offentlige midler blir brukt effektiv og i tråd med formålet uten mer inngående analyser av kostnadsbildet enn det utvalget har gjort.»
Hagen svarer:
Dersom man mener at enhver krone som private tar i utbytte er en velferdsprofitt, er det klart at min påstand er feil. Dersom man i stedet tar utgangspunkt i at de privates fortjeneste som ble tatt ut (i 2018) var 440 millioner av 67 milliarder, betyr det at 99,3 prosent av de offentlige pengene kom fram til velferdsproduksjon. Og så vi det selvsagt alltid være usikkerhet knyttet til et slik anslag, og det er ingen grense for hvor mange forbehold man i prinsippet kunne ta. Men etter mitt skjønn er ikke dette et stort lekkasjeproblem.
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Det er ikke skattebetalernes penger som er i omløp ved salg av barnehager.»
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Velferdstjenesteutvalget mener derimot at gevinster fra salg av barnehageeiendommer kan være ulovlig gitt statsstøtte, og dermed ulovlig overføring av skattemidler. Utvalget mener det bør undersøkes om nasjonal rett åpner for å få krevd slik støtte tilbakeført. Utvalget mener at skattebetalernes penger kan være i omløp i begge ender ved kjøp og slag av barnehager, enten direkte eller indirekte.»
Hagen svarer:
Poenger er at pengene som en privat aktør bruker til å kjøpe en barnehage eller en barnevernsinstitusjon for, er egne midler, ikke skattebetalernes penger. Men prisen på virksomheten kan være knyttet til fordeler man har fått av det offentlige. Utvalgets poeng, og som jeg formidler, er at det bør vurderes om ikke en del av salgsinntekten bør føres tilbake til fellesskapet.
For velferdsstaten trekker fram følgende påstander fra Hagen:
«Utvalget har gjennomanalysert lønns- og arbeidsforhold og finner ikke sosial dumping strategier.»
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Utvalget tar også på dette punktet en rekke forbehold fordi de mangler gode nok tall. Utvalget uttaler seg ikke om enkeltaktører presser lønns- og arbeidsvilkår eller følger sosial dumping strategier, men utvalget viser til sektorvise sparingsstrategier på personalutgifter hos kommersielle aktører. I sin konklusjon utelukker de ikke press på lønns- og arbeidsvilkår. Utvalget konkluderer med at kommersielle leverandører i gjennomsnitt har 9% lavere lønnsnivå enn offentlige og ideelle, og at de forventer at sterkere konkurranse og press på avkastning fra eiere, vil kunne gi ytterligere innsparing på lønns- og pensjonskostnader.»
Hagen svarer:
Det er et skille mellom å si at man ikke finner en effekt av noe (i det hele tatt) og at man sier at en effekt av noe ikke er en vesentlig forklaring på noe. Jeg påstår altså at de lønnsforskjellene som finnes mellom ulike private aktører og det offentlige, ikke er en vesentlig forklaring på forskjeller i lønnsomhet mellom de private aktørene.
Selskapet Studentmediene i Stavanger har meldt oppbud.
Selskapet drev studentavisen kjent som Smis. Avisen har slitt økonomisk de siste årene, og gikk fra fysisk avis til å være ren nettavis. Konkursboet blir behandlet i Sør-Rogaland tingrett den 24. januar, melder NRK.
Studenter ved Universitetet i Stavanger har startet et nytt selskap, Studentmedia Stavanger, og driver podcasten På blokka.
Av de 94 prosentene har 21 prosent fått seg fast jobb. Fra 2023-kullet er nå 92 prosent i jobb, mot 53 prosent ved årsskifte 2022-2023.
I pressemeldingen vises det til at 46 prosent av de som er ansatt har fast stilling, mens andelen ved utgangen av 2023 «bare» var 2 prosent.
Totalt er det nå 575 midlertidig ansatte politifolk fra de fire siste studentkullene; en nedgang fra 723 ved utgangen av august i fjor.
— Vi ser nå at jobbsituasjonen for nyutdannet politi har blitt langt bedre gjennom 2024. Flere er raskere i jobb, og andelen i fast stilling øker også, uttaler PHS-rektor Nina Skarpenes i pressemeldingen.
Brått avlyste møte, reiseforbod og stillingsstopp. Trumps restriksjonar har alt skapt uro og forvirring for fleire tusen helseforskarar. National Institutes of Health (NIH), dei statlege institutta for helse, med eit budsjett tilsvarande 500 milliardar norske kroner, har eit tid blitt utpeikt som ein av hoggestabbane:
Berre to dagar etter at Donald Trump vart innsett som president i USA, tikka beskjedane inn om ei rekke restriksjonar for den føderale helseforskinga. Ei rekke møte, inkludert ein workshop for unge forskarar og eit panelmøte som skulle vurdere søknader om forskingstilskot, blei stansa på kort varsel, skriv Science. Det er også innført full stans i all reising og stans i alle tilsetjingar.
— Verknaden av presidentordrane og det som blir pålagt er øydeleggande, seier ein tilsett ved NIH til Science.
Torsdag offentliggjorde ERC tildelingen av Proof of Concept-midlene, som har som formål å demonstrere at ideen finansiert av det opprinnelige ERC-tilskuddet har innovasjonspotensial og betydelige økonomiske eller samfunnsmessige fordeler.
Av 377 vurderte søknader er 134 innstilt til finansiering, hvorav to jobber ved norske institusjoner; James Barrett ved NTNU og Kyrre Emblem ved Oslo universitetssykehus (Ous).
Begge de to får 150.000 euro hver, noe som omregnet til norske kroner tislvarer ganske nøyaktig 1,75 millioner kroner etter dagens valutakurs.
— Til sammen var det seks norske søknader i denne runden. De fire andre holdt høy nok kvalitet, men budsjettet strakk ikke til, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Mandag 27. januar besøker kronprinsesse Mette-Marit Institutt for estetiske fag ved OsloMet.
Under besøket skal kronprinsessen bli vist frem deler av Instituttets historiske samling, og instituttleder Liv Klakegg Dahlin skal ellers fortelle om forskningen sin på tekstilkunstner Sigrun Berg, står det i en pressemelding fra OsloMet.
Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) skal også være til stede på OsloMet denne dagen.
Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.
De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.
— Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.
Peder Gammeltoft (til høgre) leiar Språksamlingane ved UiB. Her feirar han og kollegaene at det kom ordbokmillionar over statsbudsjettet for nokre år sidan.Tor Farstad
Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.
Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.
Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.
Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.
Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.
Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.
NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.
– Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.
Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.
Dette kommenterer For velferdsstaten:
«Utvalget skriver tvert imot Hagens påstand at de ideelle tjenesteprodusentene har svekket sin relative betydning. På alle tjenesteområdene, bortsett fra for friskolene, har konsernorganiserte, kommersielle aktører økt sin andel av de totale tjenesteleveransene.»
Hagen svarer:
Leser man notatets egen begrunnelse ser man at min henvisning til et skille mellom seriøse og ikke-seriøse private aktører er i et svar journalistens spørsmål om rollen som arbeidslivets parter kan spille framover, det har ingen historisk referanse. Det spørres etter min vurdering, dette har ingenting med Velferdstjenesteutvalgets rapport å gjøre. 
