forskningsetikk
Aviskronikk innklaget for uredelighet. — Loven for diffus
En klage på en aviskronikk om katolsk jødehat ble nylig avvist av det nasjonale forskningsetiske granskingsutvalget. — Loven er for diffus. Vi får for mange saker som ikke handler om uredelighet, sier leder Ragna Aarli.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Teologiprofessoren skrev en aviskronikk der han kritiserte det katolske tidsskriftet Segl for å underslå informasjon om jødehat i historien til den katolske kirke. Segl-redaksjonen svarte med å innklage professoren for uredelighet i forskning. Nå har det nasjonale granskingsutvalget avvist klagen, og viser til at saken ikke handler om forskningsmessig uredelighet.
Klanderverdig
— Det store problemet er at loven er blitt veldig diffus når det gjelder hva som er uredelighetssaker. Vi får av den grunn for mange saker til behandling der det viser seg at saken ikke handler om uredelighet, sier leder i Granskingsutvalget, Ragna Aarli.
Hun mener det må skilles mellom hva som er etiske normbrudd og hva som virkelig er klanderverdig og dermed uredelig.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Loven kan leses som om alle brudd på anerkjente vitenskapelige normer er uredelighet i forskning. Men slik kan det ikke være, forklarer Aarli. Noen normer er idealer å strekke seg etter og kan ikke brukes som grunnlag for en redelighetssak mot en forsker.
Katolsk jødehat
Den siste klagen som Granskingsutvalget har avvist handler om den katolske kirkes befatning med jødehat og denne kirkens unnfallenhet under 2.verdenskrig, ved daværende pave Pius XII.
Saken gjaldt ytringer fra teolog og professor emeritus Ola Tjørhom ved Universitetet i Agder. I en kronikk om Den katolske kirkes antijudaistiske historie i Vårt Land 6. januar, nevnte Tjørhom det katolske årsskriftet Segls ferske temanummer om kirken og jødedommen som eksempel på at konservative katolikker forsøker å feie denne betente problematikken under teppet. På motsatt side stod redaktøren i Segl, førstelektor i teologi, NLA Høgskolen, Peder K. Solberg og Øivind Varkøy, professor i musikkpedagogikk og musikkvitenskap ved Norges musikkhøgskole og OsloMet.
«Det er påfallende at den katolske kirkes historie med antisemittisme ikke er til stede i Segls drøfting av forholdet mellom jødedom og kristendom», heter det i ingressen som innleder den kritiske kronikken. Det hører med til historien at Tjørhom selv er tidligere katolikk.
Leverte klage
Tjørhom henviste til det materialet fra årsskriftet som var tilgjengelig på nettet og innholdsfortegnelsen for å underbygge sine påstander om mangel på refleksjon. Han hadde da bare lest deler av årsskriftet. Etter å ha lest hele heftet, opprettholdt Tjørhom kritikken og skjerpet den.
Det er likevel på dette punktet hans motstandere mener det er grunnlag for en klage om forskningsetisk uredelighet.
«Jamfør varsel om mulig klagesak for brudd på forskningsetiske regler og normer, sendt Ola Tjørhom 20.01.2020, anklager vi ham for i denne kronikken å offentlig publisere kritikk av og anklager mot en samlet Segl-publikasjon som han selv innrømmer han i det store og hele ikke har lest», heter det i klagen som først ble oversendt Universitetet i Agder. Som har valgt å sende den videre til det nasjonale granskingsutvalget.
Ta diskusjon
— Vi får en del saker som handler mer om hva som er god mellommenneskelig og kollegial praksis, og ikke uredelighet. Det kan være hvordan man opptrer i offentlig debatt overfor andre forskere eller omtaler andres funn, sier Ragna Aarli.
— Hva slags råd vil du gi til dem som vurderer å klage inn noen for uredelighet?
— Jeg vil oppfordre dem til å ta en intern diskusjon med kolleger for å sjekke sin egen virkelighetsoppfatning av hvor takhøyden bør gå for kritikk i Akademia. Det kan også være lurt å spørre om de selv ville oppfattet det aktuelle tilfellet som «uredelighet» slik folk flest forstår dette uttrykket, sier Ragna Aarli.
«Granskingsutvalget kan ikke se at avvik fra disse normene av den karakter denne saken reiser, kan anses som brudd som utgjør «uredelig» forskningspraksis. Granskingsutvalget kan dermed ikke se at det er grunnlag for å behandle klagen mot X som en uredelighetssak. Klagen må derfor avvises», skriver Granskingsutvalget i sin konklusjon.
Ikke urettmessig
De viser likevel til at saken kan skape grunnlag for diskusjon, og at klagerne ikke avvises.
«UiA og andre forskningsinstitusjoner kan med fordel benytte uenighet om hva som er akseptabel atferd blant forskere og avvik fra «best practice» til å tilrettelegge for refleksjon om hva god forskningsetisk praksis egentlig er, og hvordan en forskningsetisk formidlingskultur kan styrkes. Ettersom loven er uklar når det gjelder hva som skal forstås som «uredelighet», kan klagerne ikke klandres for å ha anklaget X for å være «uredelig» eller for å ha anmodet UiA om å behandle mediebidragene fra X som en sak om uredelighet i forskning», heter det i uttalelsen. Redaktør Peder K. Solberg har ikke besvart Khronos henvendelser om denne saken.
Må ta ansvar
Saken har også utløst et spørsmål om hvilket ansvar en institusjon har for sine emeritusers forskning. UiA sendte saken videre til det nasjonale granskingsutvalget fordi emeritusen hadde en for svak tilknytning til UiA. Dette er ikke Granskingsutvalget enige i.
— Vi har opplevd flere institusjoner som ikke vil ta ansvar for sine emerituser. Samtidig er det slik at forskningen som utføres gir publikasjonpoeng til institusjonen. Om de ikke tar et slikt ansvar åpner vi et rom for ansvarsfri publisering fra en gruppe forskere som ikke kan holdes forskningsetisk ansvarlige hos den institusjonen de publiserer fra. Slik kan det ikke være, sier Ragna Aarli.
Endringslogg: Khrono skrev at klagerne ikke har besvart Khronos henvendelser om denne saken. Det riktige er at redaktør i Segl, Peder K. Solberg, ikke har besvart Khronos henvendelser om denne saken.