Mener smittereglene tolkes for strengt i UH-sektoren

Om lag halvparten av kapasitet til campusundervisning i forhold til normalt. Det blir hverdagen for studenter ved universitet og høgskoler når nytt studieår starter om noen uker.

— Jeg skjønner ikke hvordan det kan være så ulik praksis mellom videregående skoler og UH-sektoren når det gjelder fysisk undervisning. På meg virker det som universiteter og høgskoler tolker smittevernregelverket altfor strengt, sier Trond Winther som er førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold.

Han mener det må oppleves svært merkelig for førsteårsstudentene som kommer fra videregående skole.

Alle tilbake

— I videregående sa departementet til skoleeieren at alle elevene skulle tilbake til fysisk undervisning. Det skjedde i de siste fire ukene før ferien. Når de samme elevene kommer til universitet eller høyskole tre måneder senere er det helt andre regler som gjelder. Det er ikke lett å forstå, sier Winther.

Han viser til at for videregående skole er enmeters-regelen opphevet i undervisningsrom, men anbefales i fellesarealer og utenfor undervisningsrommene. På universitetene og høgskolene måles det opp avstander for at enmeters-regelen skal praktiseres også i undervisningslokalene. Dermed reduseres kapasiteten dramatisk.

• Les også: Nakstad vil ha student-kohortar i fadderveka

— Slik jeg forstår det forholder universiteter og høgskoler seg til smittevernanbefalingene som gjelder for arbeidslivet generelt. De lager sine egne smitteveiledere basert på Folkehelseinstituttets generelle anbefalinger. Så lenge den generelle enmeters-regelen gjelder i UH sektoren (men ikke i videregående skole) så setter jo den sterke føringer. Det er ikke helt lett å forstå at de skal ha langt strengere praksis enn det som gjennomføres på videregående, sier Trond Winther.

Han poengterer at alle er omfattet av regelen som sier at dersom du er syk, holder du deg hjemme.

Ikke bra for helsen

Winther viser til at manglende undervisning går ut over studentene.

— Det er klart at å sitte hjemme på en hybel i store deler av undervisningstiden ikke er sunt for helsen, og heller ikke for læringen. At tusenvis av studenter vil oppleve en slik hverdag har også negative konsekvenser, sier Winther.

Han mener departementet i UH-sektoren skulle forholdt seg til problemstillingen slik som på videregående.

— Departementet besluttet at elevene skulle tilbake til undervisning fire uker før ferien. Det er er blitt laget et eget regelverk som gir rom for at elevene i videregående kan ha all undervisning på skolen. Jeg kan ikke skjønne at dette også kunne vært praksis i store deler av undervisningen på universitet og høgskoler, sier Trond Winther.

Han mener det også vil kunne føles meningsløst for mange studenter dersom store deler av undervisningen blir gjennomført digitalt.

— Det vil iallfall være mange som stiller seg spørsmålet om de heller skulle gjort noe annet dette året. Eller om det i det hele tatt var vits i å flytte langt av gårde, når undervisningen i stor grad foregår digitalt, sier Winther.

Opp til hver enkelt

Professor og viserektor for utdanning, Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen er leder i Universitet og høgskolerådets (UHR) fagstrategiske enhet for utdanning på landsbasis. Hun mener det er klare grunner til at videregående skole og universitets- og høgskolesektoren har ulik praksis.

LES OGSÅ

Dette auditoriet har plass til 200. I høst får bare 75 være der samtidig.

— I videregående skole er det laget en felles veileder. Vi har kommet til at fasilitetene og virksomhetene i UH-sektoren er såpass ulike, at det er vanskelig å lage felles retningslinjer. Derfor er det opp til hver enkelt institusjon å finne løsninger ut fra hva som er mulig og formålstjenlig, sier Oddrun Samdal.

— Men enmeters-regelen gjelder i undervisningsrom hos UH-sektoren, men er opphevet på videregående. Hva er logikken her?

— Selv om det er en viss flyt av elever mellom grupper på videregående, gjelder det i langt større grad i universitets- og høgskolesektoren. Det er større vandring mellom grupper, det er nok hovedgrunnen til at det er ulik praksis. Selv om vi også forsøker å tenke i kohorter, sier Oddrun Samdal.

Bør greie 70 prosent

På hennes egen institusjon, Universitetet i Bergen, har de leid inn ekstra arealer i Bergen sentrum og utvidet mulig undervisningstid til å være fra 08-20. Men ingen obligatoriske timer etter 16.oo.

— På den måten forsøker vi å opprettholde mest mulig fysisk undervisning. Det har stor verdi, men det er klart at flere emner vil ha større eller mindre innslag av digital undervisning, sier Samdal.

— Hva er konsekvensen av manglende fysisk undervisning?

— Vi tror det er avgjørende at alle studenter får litt fysisk undervisning. Det handler om samhandling med foreleser, og ikke minst samhandling studentene i mellom. Diskusjon, møteplasser er svært viktig for studentenes utbytte av undervisningen. Mangel på dette kan gi mindre læringsutbytte, sier Samdal.

— Hvor stor andel fysisk undervisning vil dere greie å ha?

LES OGSÅ

Vil flytte deler av undervisningen bort fra campusene

— Vi må gjøre en større intern kartlegging for å si noe eksakt om det. Jeg vet ikke, men jeg mener vi burde komme opp i 70 prosent i forhold til normalen.

— Vil store innslag av digital undervisning kunne påvirke frafallsprosenten?

— Erfaringene fra vårsemesteret tyder ikke på det. Heller tvert i mot. Det var faktisk noen flere som fullførte i vårsemesteret 2020 enn tidligere, sier Oddrun Samdal.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer at årsaken til at enmeters-regelen praktiseres ulikt er at universiteter og høgskoler har større plass og er mindre avhengige av klasserom. Han viser ellers til smittevernrådene som er gitt for de ulike institusjonene.