Habilitet

Mener professor må oppgi politisk parti når han uttaler seg i media

Finansprofessor Espen Haug reagerer på at økonomiprofessor Nils-Henrik von der Fehr oppgis som ekspert i strømsaker uten at hans politiske tilknytning blir nevnt.

Professor i finans ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Espen Haug,
Professor i finans ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Espen Haug,
Publisert

Professor i finans ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Espen Haug, er kritisk til måten økonomiprofessor Nils-Henrik von der Fehr fremstilles i mediesaker om strømkrisen.

— Jeg reagerer på at det ikke opplyses om at han er aktiv politiker. Ikke fordi han ikke skal slippe til eller fordi jeg mener han er inhabil i saken. Flere akademikere er aktive i politikken, men det er ryddig å opplyse om politisk tilhørighet, sier Haug til Khrono.

Universitetet i Oslo-professor von der Fehr har en fortid som ordfører i Hurdal kommune og er i dag aktiv i Hurdal Høyre.

«Tatt ut av munnen på Erna Solberg»

At von der Fehr er aktiv Høyre-politiker mener Haug bør opplyses om når han uttaler seg i en politisk betent sak som strøm er om dagen, spesielt i saker der han fremstilles som en uavhengig ekspert.

— Han kan mye om deler av strømmarkedet, men han er også en aktiv politiker, sier Haug.

I et debattinnlegg på nordnorskdebatt.no skriver Haug at det burde nevnes slik at folk flest selv kan vurdere i hvilken grad han «uttaler seg som uavhengig forsker eller om han har Høyre-hatten på».

«Det meste av det Fehr sier til NRK og andre i media er nesten som tatt ut av munnen på Erna Solberg og Nikolai Astrup. Det er nærmest ren Høyre-politikk i Fehr sine argumenter», skriver Haug i sitt innlegg.

Debattinnlegget har utløst et motsvar fra UiT-professor i anvendt matematikk, Kristoffer Rypdal. Les Haugs respons her.

Sår tvil

von der Fehr selv avviser kritikken.

— Hvis du ser på argumentasjonen, faller den på sin egen urimelighet. Mine synspunkter om strømkrisen har bred politisk støtte, og jeg har fått gode tilbakemeldinger fra kolleger i alle politiske farger, sier han.

Økonomiprofessoren har den siste tiden vært en hyppig brukt kilde i mediesaker om de høye strømprisene. I tillegg har von der Fehr skrevet flere kronikker om samme tema.

Han mener det Haug foreslår er en uholdbar rolleforståelse.

— Man kan ikke være både politiker og fagmann samtidig, og jeg mener at det ikke bør være stor forskjell på om du har et verv eller stemmer på et bestemt parti. Jeg er skeptisk til å oppgi alt mulig når man uttaler seg. Det sår tvil om du skriver eller uttaler deg som fagmann eller politiker, sier von der Fehr.

Haug mener det er en forskjell på å være aktiv politiker og stemme ved et valg.

— Jeg føler verken press eller påvirkning fra et parti når jeg stemmer på det. For en aktiv politiker vil det ikke være populært hvis du for ofte taler imot partiet.

Nils-Henrik von der Fehr, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, sier at han er tydelig på å skille mellom yrkestittel og politikervervet når han uttaler seg eller skriver kronikker.
Nils-Henrik von der Fehr, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, sier at han er tydelig på å skille mellom yrkestittel og politikervervet når han uttaler seg eller skriver kronikker.

von der Fehr var en aktiv Høyre-politiker for Hurdal Høyre på 90-tallet og ordfører i kommunen fra 1999-2003. I dag leder han Høyres foreningsstyre i Hurdal, ifølge en oversikt på partiets egen hjemmeside.

— Hvorfor skal det opplyses om? Det må være fordi man antyder at det er influert av politisk ståsted. Da har man et problem. Hvis man mistenker at man skriver med påholden penn, skal man la være å skrive fordi man ikke er på trygg, faglig grunn. Jeg bruker heller aldri fagtittel når jeg skriver som politiker, sier von der Fehr.

— Det dårligste eksempelet noensinne

En annen kjent skikkelse som har kombinert ekspert- og politikerrollen, er Victor Norman.

— Det er viktig å huske at samfunnsøkonomi, i motsetning til andre samfunnsfag, er et normativt fag. Det er ikke et fag som betrakter verden. Det er et politisk fag der vi har meninger om hva som er gode og dårlige løsninger for samfunnet. Vi skal ta stilling i politiske spørsmål. Det er derfor vi er her, sier Norman til Khrono.

Victor Norman mener politiske merkelapper vil være misvisende for publikum.
Victor Norman mener politiske merkelapper vil være misvisende for publikum.

Norman har lang fartstid som professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), senere rektor ved samme institusjon og statsråd for Høyre i Bondevik II-regjeringen fra 2001-2004. I dag er han professor emeritus ved NHH.

Han tar von der Fehr i forsvar.

— von der Fehr har vært en fremtredende økonom og universitetspolitiker. Det har ingen trukket i tvil. Han har aldri latt partitilhørigheten påvirke hans faglige standpunkter. Hvis han skal være et eksempel for denne problemstillingen, må han være det dårligste eksempelet noensinne, sier Norman.

Norman har vært trofast Høyre-velger, men har kun vært medlem av partiet i de periodene han har hatt politiske verv. Selv har han aldri latt Høyre diktere hva han skal mene om økonomifaglige spørsmål.

— Om man er medlem eller ikke påvirker ikke om man har partipolitiske synspunkter. Jeg mener merkelapper som Høyre-mann eller kommunist vil forvirre publikum. Han er professor i økonomi. Hvor mye skal det opplyses om?

Bør ikke være en lavere standard

NMBU-professor Haug mener denne saken belyser en større problematikk.

— Jeg mener at fagfolk bør opplyse om bindinger på samme måte som vi gjør til fagtidsskrifter. Når jeg publiserer i tidsskrifter innenfor finans og fysikk skriver jeg opp ulike tilknytninger jeg har som er av interesse. Dette gjør at det er ryddig for leseren og en fordel for forskeren i mine øyne. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en lavere standard i populære medier. I mange saker har de større påvirkning på politikk og store beslutninger enn fagtidsskrifter, sier Haug.

— Hvor går grensen for hva man bør oppgi?

— Det gjelder langt fra alle saker, og de fleste med sosiale antenner skjønner når det er relevant, som i politisk betente saker.

For ordens skyld, har du noen bindinger vi bør være klar over i denne saken?

— Jeg jobbet på kraftmarkedet for over 15 år siden, der jeg handlet på Nord Pool for et veldig stort firma, men jeg har ingen økonomiske tilknytning til dem i dag, sier Haug.

Han legger til at han aldri har vært politisk aktiv selv.

Kan bli mer politisert

Medieforsker Erik Knudsen ved Universitet i Bergen har forsket på hvordan ulike aktørers troverdighet påvirkes av at partitilhørighet blir nevnt

UiB-forskeren kjenner ikke til den konkrete saken, men han mener generelt at uavhengighet er vanskelig å oppnå.

— Helt nøytrale eksperter som uttaler seg i saker som er politiserte i utgangspunktet, er vanskelig å få til. Hvis fagpersonen referer til forskning og får fram flere sider av saken, kan de fremstå mer nøytrale, sier Knudsen.

Medieforskar Erik Knudsen sin forskning viser at et budskap kan oppfattes mer politisert dersom partitilhørighet blir oppgitt.
Medieforskar Erik Knudsen sin forskning viser at et budskap kan oppfattes mer politisert dersom partitilhørighet blir oppgitt.

Han mener det kan være greit for leseren å vite om eksperten har noe å vinne på å uttale seg, men hans egen forskning tyder på at troverdigheten kan bli mindre blant meningsmotstandere hvis partitilhørighet blir nevnt.

— Mennesker bruker ofte magefølelsen og kognitive snarveier til å vurdere eksperters troverdighet. I forskningen ser vi at informasjon om en aktørs partitilhørighet sender et veldig sterkt signal når folk tar beslutninger basert på magefølelsen sin.

— Derfor er det rimelig å anta at å nevne partitilhørighet i starten av en kronikk vil farge leserens mening av hele kronikken. Dersom man som leser ikke støtter partiet som nevnes, reduseres sjansen for at man er enig i resten av budskapet i kronikken. Det kan også gjøre at hele kronikken blir oppfattet som mer politisert enn den trengte å være, sier Knudsen.

Powered by Labrador CMS