Langtidsplan

Mener politikerne har nedprioritert forskning på samfunnssikkerhet

Den forrige regjeringens forskningspolitikk var ekstremt næringsorientert, sier ekspert.

Den forrige regjeringen varslet at de skulle satse på forskning på samfunnssikkerhet, herunder energiforsyningssikkerhet. Bildet viser kraftledninger i Lillomarka i Nittedal.
Den forrige regjeringen varslet at de skulle satse på forskning på samfunnssikkerhet, herunder energiforsyningssikkerhet. Bildet viser kraftledninger i Lillomarka i Nittedal.
Publisert Oppdatert

Da forrige regjering la fram siste langtidsplan for forskning og høyere utdanning i 2018, kom «samfunnssikkerhet og samhørighet» inn som én av fem langsiktige prioriteringer.

I planen står det blant annet at «vi trenger mer forskning om hvordan vi skal sikre oss mot både menneskeskapte og ikke-menneskeskapte trusler, inkludert for eksempel økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.»

Under overskriften samfunnssikkerhet nevnes blant annet globale helsetrusler, matsikkerhet, energiforsyningssikkerhet og ekstremisme og terrortrusler.

Men penger til dette forskningsområdet har ikke blitt prioritert av politikerne, skriver Forskerforum.

— Dette har blitt nedprioritert og det har vært veldig skuffende for hele miljøet at vi ikke fikk den oppmerksomheten og de bevilgningene vi hadde trodd, sier professor i samfunnssikkerhet Ole Andreas Hegland Engen ved Universitetet i Stavanger til Khrono.

Nederst i saken kan du se hvordan tidligere statsråd Henrik Asheim svarer på kritikken.

Skulle omfatte mye

At forskning på samfunnssikkerhet ble nedprioritert av forrige regjering, går også fram av forskningsinstituttet Nifus analyse av statsbudsjettet for 2022. Nifu-forsker Egil Kallerud, som er en av forfattere bak analysen, sier:

— Dette var et veldig bredt beskrevet område som skulle omfatte veldig mange ting. Samtidig er dette den prioriteringen som helt åpenbart har fått minst oppfølging.

I tillegg til «samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden», som er det fulle navnet på satsingen, er hovedprioriteringene i langtidsplanen hav, fornyelse av offentlig sektor, klima/miljøvennlig energi og muliggjørende og industrielle teknologier.

Av disse fem har det blitt brukt minst på samfunnssikkerhet, 158 millioner kroner i årene 2019 til 2022.

— Ekstremt næringsorientert

Egil Kallerud sier at det i disse årene har vært lite generell vekst til forskning. Det har ført til at næringsrettede opptrappingsplaner, der det også var tallfestede opptrappingsmål, fikk en svært dominerende rolle. Det ble lite igjen til andre områder, blant annet samfunnssikkerhet.

— Den regjeringen ville satse på næringsliv spesielt, herunder teknologi. Regjeringens forsknings- og utviklingspolitikk har under den andre langtidsplanen vært ekstremt næringsorientert, sier Kallerud.

Analysen hans viser også at så mye som 70 prosent av all vekst som kan knyttes til langtidsplanen, handler om at Norge skal få styrket konkurransekraft og innovasjonsevne. Samfunnssikkerhet har hatt en «relativt beskjeden vekst», heter det.

Av de 158 millionene til forskning på samfunnssikkerhet og samhørighet, har mest penger gått til global helseforskning (50 millioner) og ulike forskningsprosjekter på IKT-sikkerhet (40 millioner).

Torsdag denne uka skal regjeringen legge fram ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Professor Ole Andreas Hegland Engen skisserer flere fremtidige utfordringer for forskningen på samfunnssikkerhet:

— Samfunnssikkerhet som forskningsområde bør ta for seg de store utfordringene når det gjelder dilemmaer og problemer knyttet til hybride trusler, digital utvikling og klima. Hvordan skal vi for eksempel kunne håndtere disse truslene og samtidig ivareta kravene til sikkerhet og frihet i et liberalt demokrati? Slike dilemmaer blir det flere av framover.

Slik svarer tidligere forskningsminister

At et fagområde innen forskning får mer penger enn et annet, betyr ikke at man vurderer at det ene er viktigere enn det andre, fremholder nestleder i Høyre Henrik Asheim (H). Han var forsknings- og høyere utdanningsminister i 2020 og 2021.

— Noen fagområder krever mye penger, utstyr og kliniske undersøkelser, andre fagområder er billigere å forske på fordi det kreves mindre utstyr, sier Asheim.

Daværende statsråd Henrik Asheim på avskjedsbesøk hos Norsk studentorganisasjon.
Daværende statsråd Henrik Asheim på avskjedsbesøk hos Norsk studentorganisasjon.

Til påstanden om at satsingen ikke har stått i stil med det som ble signalisert, sier han:

— Vi inkluderte samfunnssikkerhet som et prioritert område i 2018, og jeg tror ikke det hadde kommet noe mer penger av at det ikke var et prioritert område, så det er en litt rar kritikk.

Videre sier han at regjeringen prioriterte samfunnssikkerhet på andre måter, blant annet en stor satsing på å få flere politifolk og egen langtidsplan for Forsvaret.

— Dette også er samfunnssikkerhet, men en mer operativ del av arbeidet enn hva forskning på området er.

Han er spent på hvilke prioriteringer den nye regjeringen gjør når de legger fram den nye langtidsplanen denne uka.

— Jeg rakk bare å starte prosessen med ny langtidsplan før regjeringsskiftet men et av områdene jeg utfordret sektoren på den gang var om vi skulle la oss inspirere av EU og identifisere tydelige samfunnsoppdrag. Det håper jeg dagens regjering har jobbet videre med, sier han.

Powered by Labrador CMS