Langtidsplan

Mener politikerne har nedprioritert forskning på samfunnssikkerhet

Den forrige regjeringens forskningspolitikk var ekstremt næringsorientert, sier ekspert.

Den forrige regjeringen varslet at de skulle satse på forskning på samfunnssikkerhet, herunder energiforsyningssikkerhet. Bildet viser kraftledninger i Lillomarka i Nittedal.
Jørgen Svarstad
Tekst Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Da forrige regjering la fram siste langtidsplan for forskning og høyere utdanning i 2018, kom «samfunnssikkerhet og samhørighet» inn som én av fem langsiktige prioriteringer.

I planen står det blant annet at «vi trenger mer forskning om hvordan vi skal sikre oss mot både menneskeskapte og ikke-menneskeskapte trusler, inkludert for eksempel økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.»

Under overskriften samfunnssikkerhet nevnes blant annet globale helsetrusler, matsikkerhet, energiforsyningssikkerhet og ekstremisme og terrortrusler.

Men penger til dette forskningsområdet har ikke blitt prioritert av politikerne, skriver Forskerforum.

— Dette har blitt nedprioritert og det har vært veldig skuffende for hele miljøet at vi ikke fikk den oppmerksomheten og de bevilgningene vi hadde trodd, sier professor i samfunnssikkerhet Ole Andreas Hegland Engen ved Universitetet i Stavanger til Khrono.

Nederst i saken kan du se hvordan tidligere statsråd Henrik Asheim svarer på kritikken.

Skulle omfatte mye

At forskning på samfunnssikkerhet ble nedprioritert av forrige regjering, går også fram av forskningsinstituttet Nifus analyse av statsbudsjettet for 2022. Nifu-forsker Egil Kallerud, som er en av forfattere bak analysen, sier:

— Dette var et veldig bredt beskrevet område som skulle omfatte veldig mange ting. Samtidig er dette den prioriteringen som helt åpenbart har fått minst oppfølging.

I tillegg til «samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden», som er det fulle navnet på satsingen, er hovedprioriteringene i langtidsplanen hav, fornyelse av offentlig sektor, klima/miljøvennlig energi og muliggjørende og industrielle teknologier.

Av disse fem har det blitt brukt minst på samfunnssikkerhet, 158 millioner kroner i årene 2019 til 2022.

— Ekstremt næringsorientert

Egil Kallerud sier at det i disse årene har vært lite generell vekst til forskning. Det har ført til at næringsrettede opptrappingsplaner, der det også var tallfestede opptrappingsmål, fikk en svært dominerende rolle. Det ble lite igjen til andre områder, blant annet samfunnssikkerhet.

— Den regjeringen ville satse på næringsliv spesielt, herunder teknologi. Regjeringens forsknings- og utviklingspolitikk har under den andre langtidsplanen vært ekstremt næringsorientert, sier Kallerud.

Analysen hans viser også at så mye som 70 prosent av all vekst som kan knyttes til langtidsplanen, handler om at Norge skal få styrket konkurransekraft og innovasjonsevne. Samfunnssikkerhet har hatt en «relativt beskjeden vekst», heter det.

Av de 158 millionene til forskning på samfunnssikkerhet og samhørighet, har mest penger gått til global helseforskning (50 millioner) og ulike forskningsprosjekter på IKT-sikkerhet (40 millioner).

Torsdag denne uka skal regjeringen legge fram ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Professor Ole Andreas Hegland Engen skisserer flere fremtidige utfordringer for forskningen på samfunnssikkerhet:

— Samfunnssikkerhet som forskningsområde bør ta for seg de store utfordringene når det gjelder dilemmaer og problemer knyttet til hybride trusler, digital utvikling og klima. Hvordan skal vi for eksempel kunne håndtere disse truslene og samtidig ivareta kravene til sikkerhet og frihet i et liberalt demokrati? Slike dilemmaer blir det flere av framover.

Slik svarer tidligere forskningsminister

At et fagområde innen forskning får mer penger enn et annet, betyr ikke at man vurderer at det ene er viktigere enn det andre, fremholder nestleder i Høyre Henrik Asheim (H). Han var forsknings- og høyere utdanningsminister i 2020 og 2021.

— Noen fagområder krever mye penger, utstyr og kliniske undersøkelser, andre fagområder er billigere å forske på fordi det kreves mindre utstyr, sier Asheim.

Daværende statsråd Henrik Asheim på avskjedsbesøk hos Norsk studentorganisasjon.

Til påstanden om at satsingen ikke har stått i stil med det som ble signalisert, sier han:

— Vi inkluderte samfunnssikkerhet som et prioritert område i 2018, og jeg tror ikke det hadde kommet noe mer penger av at det ikke var et prioritert område, så det er en litt rar kritikk.

Videre sier han at regjeringen prioriterte samfunnssikkerhet på andre måter, blant annet en stor satsing på å få flere politifolk og egen langtidsplan for Forsvaret.

— Dette også er samfunnssikkerhet, men en mer operativ del av arbeidet enn hva forskning på området er.

Han er spent på hvilke prioriteringer den nye regjeringen gjør når de legger fram den nye langtidsplanen denne uka.

— Jeg rakk bare å starte prosessen med ny langtidsplan før regjeringsskiftet men et av områdene jeg utfordret sektoren på den gang var om vi skulle la oss inspirere av EU og identifisere tydelige samfunnsoppdrag. Det håper jeg dagens regjering har jobbet videre med, sier han.

nifu nyheter samfunnssikkerhet langtidsplanen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS