LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Universitetet i Oslo
Mener pensumkrangel ikke var økonomisk motivert
Universitetet i Oslo har tatt professor emeritus Jo Hovs bok tilbake på pensum, men er uenig i Sivilombudets begrunnelse.
Publisert
Oppdatert
«En lærebok utgitt på et ordinært forlag kan neppe sies å gi forfatteren sterke økonomiske interesser. Etter fakultetets syn er det derfor ikke grunn til å tro at faglærers uttalelse i saken var økonomisk motivert».
Det skriver studiedekan Marianne Jenum Hotvedt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) i et brev til Sivilombudet.
Les brevet her.
Programrådet for rettsvitenskap (PMR) ved UiO vedtok i starten av februar at professor emeritus Jo Hovs bok «Rettergang i sivile saker» skal tilbake som hovedlitteratur for jusstudentene ved UiO fra høsten 2022.
Det skjer etter en flere år lang konflikt mellom Hov, Det juridiske fakultet og professor Anne Robberstad, som til slutt endte med at Sivilombudet fant sistnevnte inhabil i saken.
Dette har skjedd
Konflikten tilspisset seg i 2018 da programrådet valgte bort Jo Hovs bok som anbefalt hovedlitteratur for fjerdeårsstudentene i rettsvitenskap.
Hov har i en årrekke anklaget professorkollega Anne Robberstad for å ha brukt ufine metoder for å fjerne boka hans fra pensum, til fordel for sin egen bok «Sivilprosess». Robberstad var i starten av konflikten fagansvarlig i sivilprosess, men valgte bort Hovs bok på grunn av en grunnlovsendring som ikke var inkludert i boka.
I sin avgjørelse fra januar mente Sivilombudet at Robberstad var inhabil da hun tok avgjørelsen om ikke å anbefale boken.
Sivilombudet viser til at det forelå en direkte konkurransesituasjon mellom Anne Robberstad og Hov, og at avgjørelsen Robberstad tilrettela grunnlaget for, hadde vesentlig betydning for konkurranseforholdet.
«Effekten på konkurranseforholdet må også anses for å ha helt nærliggende økonomiske konsekvenser», heter det i ombudets avgjørelse.
Faglig forankring
UiO mener markedet for juridiske lærebøker i Norge er lite profitabelt, og at Robberstads uttalelse derfor var hennes faglige vurdering, ikke en som var motivert av «nærliggende økonomiske konsekvenser», slik Sivilombudet hevder.
«Generelt vil fakultetet understreke at det ikke er grunn til å anta at fakultetets ansatte som forfatter lærebøker har økonomiske motiv for sine uttalelser i faglige spørsmål», skriver studiedekan Hotvedt i brevet.
Hun påpeker videre at litteraturanbefalinger har nær sammenheng med læringskrav og undervisningsopplegg, og inngår i fakultetets kjernevirksomhet.
«Det er derfor av stor betydning at beslutninger om litteratur er forankret i det vitenskapelige fagmiljøet ved fakultetet, det er her man har de beste kvalifikasjonene til å gjøre faglige vurderinger», skriver Hotvedt.
Dialog med Bergen og Tromsø
Nå skal fakultet starte en prosess for gjennomgang av fakultetets retningslinjer og praksis for fastsettelse av litteratur.
Utfordringene denne saken har reist er ikke unike for Det juridiske fakultet i Oslo, påpeker Hotvedt.
«Mange av fagmiljøene er små, og faglærere og fagansvarlige vil ofte ha utgivelser som det er aktuelt å ha som hovedlitteratur».
Derfor er det opprettet en dialog med de juridiske fakultetene i både Oslo og Tromsø om tematikken.
