Jo Hov fått støtte av Sivilombudet i pensumkrangel på juss
Det utløste en voldsom krangel da professor emeritus Jo Hovs bok ble fjernet fra pensumlista. Nå slår Sivilombudet fast at en UiO-professor var inhabil i saken.
Professor emeritus Jo Hov har hatt en langvarig konflikt med Det juridiske fakultet om boka «Rettergang i sivile saker» skal være på pensum for jusstudenter eller ei.Odin Drønen/Universitas
«Etter en samlet vurdering mener Sivilombudet at faglærer professor Anne Robberstad var inhabil da hun uttalte seg om klagerens bok til ansvarlig faglærer Maria Astrup Hjort». Det skriver Sivilombudet i en uttalelse 12. januar i år.
Vurderingen setter et foreløpig punktum for en svært betent sak for professor emeritus Jo Hov (80) og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
— Det er en faglig oppreisning, og en anerkjennelse av at boka ikke var dårligere enn de foregående bøkene. Jeg er fortsatt like faglig sterk som jeg har vært tidligere, sier Hov til Khrono.
For å forstå konflikten mellom Hov, Robberstad, Hjort og Det juridiske fakultet, er vi nødt til å gå flere år tilbake.
Året er 2016, og Hov har akkurat levert inn 3. utgave av boka si «Rettergang i sivile saker» til fagansvarlig i sivilprosess, til professor Anne Robberstad. Formålet er å få boka godkjent som anbefalt hovedlitteratur, også kjent som pensum, for fjerdeårsstudentene i rettsvitenskap.
Hov har tilbrakt en mannsalder ved universitetet og hans bøker om sivilprosess og straffeprosess har vært fast inventar på pensumlistene til jusstudenter siden 1970-tallet.
FAKTA
Jo Hov (80)
Jo Hov er en norsk jurist, født 6. juli 1941 i Oslo.
Han avla sin doktorgrad 1976 med avhandlingen Rettsforlik.
I perioden 1977 til 1983 jobbet han som professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Fra 1983 til 2011, da han gikk av med pensjon, jobbet han i samme stilling ved Universitetet i Oslo.
Han har blant annet utgitt Avtalerett (1980), Rettergang i sivile saker (2. utg. 1994), Avtaleslutning og ugyldighet (3. utg. 2002), Avtalebrudd og partsskifte (2. utg. 2002) og Rettergang I–III (1999–2000).
Ifølge Hov godkjenner Robberstad boka som hovedlitteratur, han trykker 2000 utgaver, men etter et halvt år oppdager den pensjonerte professoren at boka har forsvunnet fra pensumlista.
— Jeg fikk vite det rent tilfeldig. Hadde Robberstad opptrådt med et minimum av anstendighet og kollegialitet, burde hun sagt fra hvilke mangler hun mente forelå ved boka før den ble trykt.
En «bagatellmessig» feil, som Hov kaller det, er grunnen til at boka blir fjernet som anbefalt hovedlitteratur. En grunnlovsendring fra 2014 er ikke inkludert i boka.
— Det medførte ingen realitetsendring i loven, og det er en feil som kunne ha blitt lett endret ved å legge til et flyveblad i boka, sier Hov.
Kontrabeskjed
I sin forklaring til Sivilombudet fra sommeren 2021 har Det juridiske fakultet en annen tolkning. De mener det er en vesentlig svakhet i et fag som sivilprosess å overse at Grunnloven er revidert. De påpeker også at Robberstad aldri godkjente boka før feilene ble oppdaget.
«Poenget i denne sammenheng er likevel at det utelukkende var en faglig begrunnelse som lå til grunn for at boka ble tatt av pensum. At dette ikke ble oppdaget tidligere kan skyldes Hovs opparbeidede renomme fra gammelt av», skriver fakultetet i sin forklaring.
— Jeg kjenner universitetsbyråkratiet og vet hvor stor makt den ansvarlig faglærer har og hvor vanskelig det er å få omgjort en slik avgjørelse, uansett hvor uriktig den er. Derfor valgte jeg å ikke krangle, og gikk heller i gang med å lage en 4. utgave, sier Hov.
Innen en 4. utgave er klar, har professor Maria Astrup Hjort tatt over som fagansvarlig i sivilprosess. Hov sender henne den nye utgaven av boka. Hun svarer i en e-post at hun har flere endringsforslag, men at hun ønsker å innstille boka som pensum.
Formelt sett er det Programrådet for masterutdanningen i rettsvitenskap (PMR) som godkjenner pensum, men Hov forklarer at det i praksis er sjelden at fagansvarliges innstilling blir endret.
Professor Maria Astrup Hjort mente boka til Hov hadde betydelige svakheter.Universitetet i Oslo
Like før påske 2019 kommer kontrabeskjeden - etter samtale med Robberstad har Hjort oppdaget at 4. utgaven har betydelige behov for oppdateringer.
«Kompis-korrupsjon»
Hov mener et motiv for aksjonen er at Robberstad kom med en ny, revidert utgave av sin egen bok i faget, «Sivilprosess» i 2018. Siden 2009, da Hov som fagansvarlig var med å godkjenne Robberstads bok, har bøkene vært sidestilt som anbefalt litteratur for jusstudentene.
Hov mener også at det har vært uheldige bindinger mellom Robberstad og Hjort i saken. «Kompis-korrupsjon», kalte han det i et lengre innlegg på nettsiden rettergangisivilesaker.no - som han har opprettet i sakens anledning. En beskyldning Det juridiske fakultet kategorisk har avvist overfor Advokatbladet.
— Jeg mener at det skal være fri konkurranse, og at bøkene kan leve fint side ved side. Det var også derfor jeg godkjente boka hennes i 2009, sier Hov.
Hjort har blitt forelagt saken, men ønsker ikke å kommentere den. Hun forklarer i et brev til PMR i 2019 at hun ble gjort oppmerksom på at boka lider av flere andre svakheter etter at boka var trykt.
«Boken mangler oppdateringer både hva gjelder lovendringer, nyere forarbeider, forskning og juridisk litteratur generelt. For å gjøre boken til et godt alternativ til dagens hovedlitteratur, trengs det en grundig oppdatering av boken», skriver hun i brevet.
— Fremgangsmåten er så lusen, sier Hov.
— Det er rollen til en fagansvarlig å gå gjennom et manuskript med en lupe og komme med innspill. Jeg så på det som min plikt da jeg var fagansvarlig. Og i dette tilfelle var det snakk mikrofeil. Hjort hadde overfor meg omtalt boka i meget rosende vendinger. Det er så råttent gjort, og det var en sterkt motiverende faktor til å få meg til å ta opp kampen.
«Holder ikke tritt»
Fakultetet er av en annen oppfatning. Tidligere prodekan for studier, Tarjei Bekkedal, skriver i sitt brev til Sivilombudsmannen i 2021 at selv formelle vedtak kan erstattes av et nytt faglig begrunnet vedtak, og poengterer at det er studiedekan og PMR som er organet som vedtar.
Tidligere prodekan for studier, Tarjei Bekkedal, har i et brev til Sivilombudet ment at Hov ikke lenger holder tritt.Eva Dobos, UiO
«Hovs lærebøker har til sammenlikning vært på pensum i mange år tidligere. Det kan ha gjort at man i utgangspunktet har møtt ham med mindre kritisk sans og større imøtekommenhet enn mange andre».
Bekkedal skriver videre:
«Hov gikk av med pensjon for 10 år siden. Han deltar ikke i fagmiljøet ved fakultetet. Rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt går raskt på sivilprosessens område. Materialet er stort. Det er en grunn til at man går av med pensjon. Essensen i denne saken er at Hov har blitt møtt med stor velvilje, men at noen til slutt har måttet bære byrden ved å avgjøre at han ikke lenger holder tritt».
Direkte konkurranse
Saken blir behandlet i PMR på tre ulike møter i 2019 og 2020. Juridisk studentutvalg er blant dem som reagerer på avgjørelsen om å ikke ta Hovs bok inn som pensum. De henter inn en ekstern advokat til å vurdere boka innhold.
Ifølge Advokatbladet, skriver leder av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, Christian Reusch, at boka dekker læringskravene innenfor sivilprosess med god margin, og at han ikke ser noen innvendinger som skulle være til hinder for at boken kan godkjennes som pensumlitteratur.
Etter møtet 15. oktober 2019 blir det bestemt at Hovs bok skal tilbys studentene under en ny kategori, tilleggslitteratur som dekker læringskravene. Men boka skal fremdeles ikke få status som hovedlitteratur.
Etter rundene i programrådet velger Hov å klage saken inn for Sivilombudet.
Denne uka kom konklusjonen: Anne Robberstad var inhabil i saken.
Sivilombudet viser til at det forelå en direkte konkurransesituasjon mellom Anne Robberstad og Hov, og at avgjørelsen Robberstad tilrettela grunnlaget for, hadde vesentlig betydning for konkurranseforholdet.
«Effekten på konkurranseforholdet må også anses for å ha helt nærliggende økonomiske konsekvenser, heter det i ombudets avgjørelse.
Khrono har forelagt saken og Hovs uttalelser for Robberstad. Hun ønsker ikke å kommentere saken, og viser til sine uttalelser til Advokatbladet og Forskerforum tidligere denne uka. Her sier hun at hun er uenig i Sivilombudets vurdering.
FAKTA
Anne Robberstad (70)
Født 16. juli 1951 i Oslo.
Hun ble cand.jur. (tilsvarende mastergrad i dag) i 1976.
I 1994 ble hun ansatt som universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo.
Hun tok sin doktorgrad (dr. juris) i 1999 med avhandlingen "Mellom tvekamp og inkvisisjon. Straffeprosessens grunnstruktur belyst ved fornærmedes stilling".
I 2001 ble hun postdoktor før Robberstad ble utnevnt til professor ved Institutt for offentlig rett i 2006.
Hun har skrevet «Sivilprosess», som første gang kom ut i 2009. Hun har revidert boka flere ganger, og kom i 2021 med en 5. utgave. Hun har i tillegg skrevet boken Bistandsadvokaten (3. utg. 2015).
Til Advokatbladet sier hun at fremgangsmåten i denne saken, at en faglærer som selv har skrevet lærebok, ytrer seg om andre forfatteres lærebøker, er i samsvar med langvarig praksis ved fakultetet.
Hun mener også at det er en feilslått tolkning at det er økonomisk motivert, og mener at det var utelukkende faglig motivert.
— Det er mange måter juridiske professorer kan skaffe seg ekstrainntekter på, men lærebøker utgitt på ordinære forlag er ikke en av dem. Når lærere hos oss utgir bøker på eget forlag, som vi har sett en del eksempler på, er det ut fra økonomiske motiver, da kan det være mye å tjene. For de fleste av oss, som utgir bøkene på ikke egeneide forlag, er gevinsten svært liten sammenholdt med arbeidsmengden, sier Robberstad til Advokatbladet.
Hov mener insinuasjonene om økonomiske motiver er en avsporing.
— Robberstad prøver å gi inntrykk av at jeg skriver bøker for pengenes skyld, mens hun selv gjør det av idealisme. Det er selvsagt tøv. Og hvordan skal dette kunne rettferdiggjøre at hun prøver å skyve min bok ut av pensumlista, mens hun selv prøver å få monopol?
Hov har trykket bøkene på eget forlag. Han anslår den økonomiske kostnaden til å være i overkant av 300.000 kroner. 190.000 kroner for å trykke 2000 eksemplarer av den 3. utgaven, 108.000 for å trykke den 4. utgaven. I tillegg kommer lagerkostnader, forsikringer og makuleringskostnader på cirka 20.000 kroner.
4. utgaven har vært til salgs i butikker, og et estimat fra høsten 2020 viser at Hov har solgt i underkant av 200 utgaver av boka.
Hov fremhever imidlertid at han ikke anser det økonomiske tapet som så viktig, og at det er langt mer frustrerende at det omfattende arbeidet med bøkene oppleves som bortkastet.
— Jeg skrev bøkene fordi jeg ønsket at de ble lest. Det er egentlig mye surere.
Et prinsippspørsmål
Utenfra kan det sikkert oppleves som en bagatellmessig sak, sier Hov.
— Du kan spørre hvorfor jeg har lagt så mye tid og arbeid i det, og det er av tre grunner. For det første har jeg hatt et godt rykte som juridisk forfatter, og jeg ville nødig at mitt ettermæle skulle være at, ja, han var ganske god, men på slutten mistet han grepet.
Den andre begrunnelsen Hov viser til, er måten Robberstad, Hjort og fakultet har opptrådt på, som han mener er uredelig. Han mener fakultet har forsømt sin plikt ved å ikke belyse saken på best mulig måte, og ved å bryte en rekke etiske og rettslige normer.
For det tredje mener han saken har en prinsipiell side.
— Jeg ønsker også en prinsipiell debatt om hvordan pensum blir plukket ut. Ingen vil si det, men det gir akademisk prestisje å være forfatter av en pensumbok. Man blir regnet som fagets nestor, fagets rockestjerne. Når den som har skrevet en bok også har kompetanse til å autorisere den som pensum, har vi en helt klassisk bukken og havresekkensituasjon.
Han utdyper poenget ytterligere på sin nettside:
«Det burde være en selvfølge at en forfatter ikke på egen hånd kan autorisere sine egne bøker. Og det burde også være en selvfølge at en lærebokforfatter var inhabil til å bedømme konkurrerende bøker».
Khrono har forelagt saken for dagens ledelse ved Det juridiske fakultet. Dekan Ragnhild Hennum skriver i en e-post at de ikke har behandlet Sivilombudets uttalelse ennå.
– Fakultetet vil svare ut Sivilombudet innen fristen 28. februar, og svaret vil bli gjort tilgjengelig for pressen når det er sendt. Jo Hovs brev er mottatt, og han vil få et svar når fakultetet har behandlet saken, uttaler dekan Ragnhild Hennum.
Takker studentene
Avslutningsvis vil Hov takke studentene for støtten han har fått de siste årene.
— Jeg vil gi en stor takk til studentene for den oppmuntringen og varme støtten jeg har fått. Det har gitt meg pågangsmot i denne saken. Avgjørelsen betyr studentene trygt kan lese boka, sier Hov.
Endringslogg: Khrono beklager at den opprinnelige tittelen på denne saken var misvisende. Tittel er endret 10.februar 2022.
Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.
Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
— Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.
Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).
— Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.
Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.
— Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.
LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.
— Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.
Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.
Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.
I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.
Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.
UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.
— En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.
Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.
Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.
Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.Foto: Petter Bjørklund
Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.
UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.
Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.
– Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.
Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.Magnus Nødland Skogedal
Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.
Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.
— Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.
Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.
Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.
Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.
De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.
University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.Mingkai Zhang / Wikimedia
Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.
Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.
Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024