Mener Norges forskningsråd opptrer lite profesjonelt

— Det er litt lite profesjonelt fra Norges forskningsråd å bevilge så mye penger uten at det gjøres evalueringer underveis. En kan jo si at det nå egentlig ikke spiller noen rolle hva en har gjort, sier Harald Stenmark, leder for CanCell - Senter for kreftcelle-reprogrammering.

I slutten av oktober fikk ti Sentre for fremragende forskning (SFF) beskjed om å begynne arbeidet inn mot en midtveisevaluering, blant dem CanCell som er tildelt 167 millioner. Evalueringen skulle avgjøre om sentrene fremdeles har livets rett, eller om finansieringen skal kuttes.

Halvannen måned senere kom kontrabeskjeden:

«Forskningsrådet får betydelige innstramminger i vårt virksomhetsbudsjett for 2023 og må gjennomføre en omstilling. Som en følge av dette har ledelsen i Forskningsrådet nå besluttet at det ikke skal gjennomføres midtveisevaluering av SFF-IV.»

I e-posten som ble sendt ut 12. desember, la Forskningsrådet til en beklagelse:

«Vi beklager sterkt at denne beskjeden kommer så sent at dere har brukt tid og krefter på midtveisevalueringen.»

— Overraskende

— Det er overraskende at beskjeden kom så sent, og at den kom i det hele tatt. Vi hadde forventet at de ville spare inn litt ved å droppe besøk til senteret og heller gjøre intervjuene digitalt, men at de droppet evalueringen helt er overraskende, sier Stenmark.

Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet, sier at de har vurdert alternativer.

— Vi har fått veldig store kutt i virksomhetsbudsjettet, og dette er ett tiltakene vi gjør på grunn av det. Vi har vurdert andre måter å gjøre det på, men har funnet det riktig for denne runden å prøve uten midtveisevalueringer. Det har vært jobbet grundig med underlaget for beslutningene, selv om vi måtte ta dem raskt. Så må vi naturligvis i ettertid se hvordan det fungerer, sier hun.

— Hvorfor kom kontrabeskjeden så sent?

— Det er fordi kuttet i våre budsjetter kom først med statsbudsjettet.

De ti sentrene som egentlig skulle vært evaluert, fikk tildelt status som SFF i den fjerde tildelingsrunden, og har hatt finansiering fra Norges forskningsråd siden 2017. Midtveisevalueringen tas etter seks år, og kan føre til tre utfall:

1. Senteret får fortsette som det har gjort også de siste fire årene.
2. Senteret må gjøre endringer basert på komiteens anbefalinger for å få fortsette, og evalueres på nytt etter seks måneder.
3. Senteret legges ned.

Forslaget om å droppe midtveisevalueringen skal ha møtt motstand internt. Det har så langt i sentrenes historie ikke skjedd at noen har blitt lagt ned etter midtveisevalueringen, men det skjer at sentre må ut på en strafferunde etter å ha fått påpakning fra evalueringskomiteen.

Tilbake i 2011 fikk for eksempel MultiLing, et fremragende senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, beskjed om å komme tilbake i løpet av seks måneder med en strategi for en mer strategisk tilnærming til forskningen i fase to.

Til evalueringen som nå er avlyst, ble sentrene bedt om å svare på 28 spørsmål om alt fra hvordan senteret er organisert til hvorvidt senteret har hentet inn de eksterne midlene som var forventet.

— Disse sentrene er det ypperste vi har av forskning, og de er sterkt forankret ved institusjonene. Risikoen for mislighold er veldig lav, kanskje den laveste vi har av risiko knyttet til prosjektene vi finansierer, sier Mari Sundli Tveit, og legger til:

— Vi skal passe på å ha gode ordninger for fremtiden der vi balanserer behovet for kontroll opp mot risiko og faglig utvikling. Vi kommer til å gå over til en mer risikobasert oppfølging av prosjekter, og kuttet i midtveisevalueringer kan også sees i sammenheng med det, men i første omgang er det gjort et vedtak for akkurat denne fjerde runden med SFFer.

Frykter mindre forpliktelser

Ett av spørsmålene sentrene skulle ha svart på i forbindelse med evauleringen, er knyttet til videre plan for senteret etter at finansieringen fra Norges forskningsråd utløper.

— Det spørsmålet legger press på vertsinstitusjonene om å legge inn midler til videre drift. I tillegg vil en god midtveisevaluering gjøre det mer naturlig for vertsinstitusjonen å komme med ressurser når tiden som SFF er over. Jeg fykter institusjonene nå vil føle mindre forpliktelser til videreføring av sentrene, sier senterleder Stenmark.

Han forteller at han satt med blandede følelser etter å ha mottatt kontrabeskjeden.

— Det sparer oss jo for arbeidet med å skrive rapporten, men samtidig ble vi litt skuffet. Når man har hatt et senter i fem år hadde det vært fint å vise frem hva vi faktisk har levert. Og en god midtveisevaluering gir også et kvalitetsstempel en kan bruke i en del sammenhenger. Det mister vi nå.

Senterlederen forteller at de allerede hadde gjort en del arbeid inn mot evalueringen før de fikk retrettmeldingen, men at dette arbeidet nå blir del av en utvidet årsrapport i stedet. Helt bortkastet var det dermed ikke.

Direktør Tveit i Norges forskningsråd sier de er kjent med med begge problemstillingene Stenmark skisserer.

— Det er klart at midtveisevalueringene har en verdi, men vi må veie ulike fordeler og ulemper opp mot hverandre. Denne gangen var vi nødt til å gjøre et slikt vedtak på grunn av kutt i budsjettet. Men det finnes andre måter å sentrene vurderes på, slik som vitenskapelig produksjon og forskningsgjennombrudd. Alt må sees i sammenheng, sier hun.

— Når det gjelder videre finansiering, er det en av problemstillingene vi må ha en videre dialog om, men det er ikke noe vi har tatt stilling til i denne runden. Det er helt klart viktig med god forankring i institusjonene, og det har jeg en oppfatning av at sentrene har.

Begge problemstillingene vil ifølge Tveit bli tema for videre samtaler mellom Norges forskningsråd og sentrene, i tillegg til andre fordeler og ulemper ved kutt i evalueringene.

— Det kan jo være at en del sier at dette gir mer tid til forskning. Det går veldig mye ressurser til disse evalueringene, noe som går på bekostning av fremdriften til forskningen. Jeg er spent på å få tilbakemelding på hvordan de nå bruker tiden som skulle vært brukt på evaluering på å komme videre i forskningen. Det er tross alt det viktigste.

— Føler meg litt som elev

Stenmark har også forståelse for at Norges forskningsråd må spare penger, og at det da kuttes i en evaluering som så langt ikke har ført til at noen har mistet status som senter for fremragende forskning. Men:

— Det er alltid noen sentre som får pålegg om å gjøre endringer, og den muligheten mister man nå.

— Vi hadde innstilt oss på at det skulle bli en evaluering, og det er synd at det ikke blir.

Eller som Trygve Helgaker, leder for Hyllerås-senteret, som er tildelt 146 millioner, formulerer det:

— Jeg føler meg litt som elevene i videregående skole som plutselig ikke skal ha eksamen. Det hadde vært nyttig å få en tilbakemelding, og jeg satt igjen med litt tom følelse da beskjeden kom, sier han.

Også de hadde allerede rukket å gjøre endel forberedelser da e-posten ramlet inn i innboksen midt i julestrien. Men for deres del var nesten alt arbeidet som til da var gjort nødvendig, uavhengig av evalueringen.

— Jeg skal gå av med pensjon, og vi skal dermed ha inn en ny senterleder, så vi måtte uansett gjøre dette arbeidet og legge nye planer. Som del av forberedelsene hadde vi også besøk av vår egen rådgivende vitenskapelige komite, men det er også noe vi uansett skal ha jevnlig, sier Helgaker.

Tror Forskningsrådet har nok å stri med

Senterlederen forteller at det virket som om Norges forskningsråd hele veien har vært ganske mye på etterskudd i arbeidet med midtveisevalueringene.

— Vi fikk beskjed her i høst om at avgjørelsen om videreføring skulle skje i oktober neste år. Det som forundrer meg er at vi da allerede ville vært inne i andre periode. En slik nedleggelse av et senter mener jeg bør varsles i god tid, sier han og legger til:

— Men jeg vil egentlig ikke kritisere Norges forskningsråd for mye. Jeg tror de har sitt å stri med.

Og det har de nok, all den tid rundt hver femte stilling kommer til å forsvinne i løpet av 2023, som følge av reduserte bevilgninger over statsbudsjettet.

Forskningsrådets direktør viser til statsbudsjettet på spørsmål om hvorfor de endelig avklaring var planlagt et godt stykke ut i del to av senterperioden.

— Vi må forholde oss til statsbudsjetter og hvordan de er satt opp. Nå blir i hvert fall disse sentrene videreført som de er. Sånn sett er dette en positiv beskjed til sentrene, sier Tveit.