Konkurranse

Mener konkurranse­elementet blir usunt for de unge

Yngre forskere er kanskje de som lider mest av konkurransen i forskningssystemet. Det mener både Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere.

Førsteamanuensis og leder i Akademiet for yngre forskere, Ingrid Lossius Falkum, mener debatten rundt konkurranse i forskningen er tosidig.
Førsteamanuensis og leder i Akademiet for yngre forskere, Ingrid Lossius Falkum, mener debatten rundt konkurranse i forskningen er tosidig.
Publisert

«Hva er betydningen av konkurranse i forskningen?»

Dette spørsmålet ble stilt under NIFUs (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) debattmøte «Klar - ferdig - forsk!» onsdag denne uken (22. september).

Fakta

«Klar - ferdig - forsk!»

«Klar - ferdig - forsk!»
  • «Vi vil belyse konkurranse som fenomen fra ulike ståsteder, og diskutere hva dette betyr i hverdagen til forskere. Hvordan oppleves det å stå i slik konkurranse? Blir det bedre forskning av mer konkurranse? Hva gjør konkurranse med oss mennesker og vår evne til å prestere?» het det i arrangementbeskrivelsen.
  • Ble arrangert i sammenheng Forskningsdagene 2021.
  • Opptak av debattmøtet kan ses på Nifu sin Facebook-side.

Paneldeltakerne

  • Anja Røyne, førstelektor ved Fysisk institutt, Universitet i Oslo, forfatter og foredragsholder
  • Christian Thue Bjørndal, førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, Norges Idrettshøgskole
  • Gunnar Sivertsen, forsker 1 ved Nifu
  • Espen Solberg, forskningsleder ved Nifu, ledet debatten.

Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, satt ikke i panelet, men tok en sentral plass i debatten. Hun satte et spesielt fokus på unge forskeres forhold til konkurranse i forskningen.

— Totalt sett mener jeg at konkurransen er alt for høy. For hva er det som står på spill her? Det som står på spill er karrierene til folk, sa Lind under gårsdagens debatt.

Konkurrerer om karriere

— Vi har mange unge forskere som ikke engang har en trygg jobb, og som er avhengig av å lande den finansieringen for at de skal ha penger til å fortsette jobben sin videre og ha en karriere. En karriere som de har brukt hele livet på å bygge opp og investert masse i, sa Guro Lind under debatten.

— Da tenker jeg at konkurranseelementet kommer over i noe usunt. Og det ser vi jo. Spørreundersøkelser nå viser at bare halvparten av dagens unge forskere har lyst til å anbefale andre en forskerkarriere, fortsatte Lind.

Guro Lind, leder i Forskerforbundet.
Guro Lind, leder i Forskerforbundet.

«Å være eller ikke være»

Ingrid Lossius Falkum er førsteamanuensis i både lingvistikk og filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor hun også sitter i universitetsstyret. Hun er også leder av Akademiet for yngre forskere.

— Er konkurranse et større problem for yngre forskere?

— Ja, på mange måter tror jeg det. Da kanskje særlig på grunn av jobbutryggheten yngre forskere ofte opplever. Konkurransen blir mer eksistensiell for dem enn det er for eldre forskere, sier Falkum til Khrono.

Falkum poengterer at prosjektsøknadene handler om mye mer enn bare forskningen for yngre forskere.

— Det kan innebære et «å være eller ikke være» i akademia for dem.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Gir også muligheter

— Føler du at yngre forskere blir begrenset av konkurransen?

— På en måte tenker jeg at de gjør det. Kanskje man i mindre grad deler ideene sine med andre fordi man gjerne vil nå opp i konkurransen. Det kan også være til hinder for samarbeid, sier Falkum.

På den andre siden gir ekstern finansiering flere muligheter:

— Konkurransen representerer også store muligheter for yngre forskere. For å ta et eksempel fra min egen erfaring: Utlysningene av eksterne midler har gjort at jeg har kunnet drive med tverrfaglig forskning på områder der det ikke fantes noe miljø ved universitetet fra før. Det har gitt mulighet til å følge en egen karrierevei.

Falkum sier også at det er variasjon mellom fagmiljøene, og hun mener at det er et klart konkurransfortrinn å være ansatt ved en av de større institusjonene der man har et apparat rundt seg.

— Noen steder er det god kultur rundt det å skrive søknader, man får gode tilbakemeldinger og oppfølging rundt søknadene.

Akademisk frihet

I tillegg til usikre jobber for yngre forskere trekker Falkum fram at søknadskravene kan begrense den akademiske friheten.

— Hvis utlysningene blir for spisset, eller det er for mange føringer om hva prosjektet skal handle om, kommer det i konflikt med akademisk frihet, sier Falkum.

Det kan trekkes paralleller til «missions», eller samfunnsoppdrag, når bevilgningene blir mer spisset. Falkum tror også dette er veldig avhengig av fagfelt.

— Vi som er humanister har kanskje godt av å tenke litt over hvordan forskningen vår kan være samfunnsrelevant, sier Falkum.

Ønsker høyere basisbevilgning

— Hvordan tenker du det norske forskningssystemet skal legge til rette for eller begrense konkurransen?

— Jeg vet ikke om det er motstrøms, men jeg tror også konkurranse kan være bra for forskningskvaliteten. Jeg er ikke en stor tilhenger av konkurranseutsetting jevnt over, men akkurat i forskningsverdenen kan det føre til høyere kvalitet. Samtidig har den noen åpenbare problematiske sider, sier Falkum.

— Sånn som det er i dag tenker jeg det er for lite bevilgning til grunnforskning, men vi burde også hatt en høyere basisbevilgning til institusjonene. Mange steder er det nesten ikke mulig å gjøre forskning av høy kvalitet uten ekstern finansiering.

Guro Lind trakk under debatten fram at konkurranse kanskje ikke fører til høyere kvalitet i forskningen, men heller at flere lovende forskningsprosjekter ikke får tommel opp fra Forskningsrådet.

— Ja, jeg ser problemet hun peker på. Og hvis man må spisse søknaden inn mot en tematisk føring er det ikke nødvendigvis det beste for kvaliteten. Heller ikke hvis konkurransen rundt søknadsskriving er til hinder for samarbeid, faglig utvikling, eller går på bekostning av andre faglige aktiviteter som er viktige for yngre forskeres karrierebygging, sier Falkum.

Powered by Labrador CMS