Mener direktørpendling stempler NTNU som periferi

Professor i lederutvikling ved Handelshøyskolen BI, Jan Ketil Arnulf, synes hele avtalen som NTNU har inngått med sin nye direktør Bjørn Haugstad er komisk.

Den nye direktøren for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, skal bo i Oslo og jobbe i Trondheim.

— Dette minner om slik det er med expat-ledere. At man ikke kan forvente at lederne må omgås trøndere. De må få komme hjem til sivilisasjonen en gang i blant, sier BI-professor Arnulf.

Khrono har fått innsyn i arbeidsavtalen til NTNUs nye toppdirektør. Den viser at Haugstad vil heve en årslønn på 1.420.000 kroner i sin nye jobb.

Haugstad går fra jobben som ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet. Der har han en årslønn på 1.373.000 kroner, opplyser departementet til Khrono.

NTNU skal også dekke utgifter for Haugstad til pendling, og til en pendlerbolig som samlet er anslått til rundt 200.000 kroner i året.

Haugstad skal nemlig ikke flytte fra Oslo til Trondheim. Men han planlegger imidlertid å være mye i Trondheim.

Også tillitsvalgte ved NTNU mener avtalen er utfordrende.

— Dette er helt klart en utfordring, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU, Sturla Søpstad.

les også:

Toppdirektørens avtale: Får dekket reiseutgifter og pendlerbolig i Trondheim

Må kreve mye tilstedeværelse

Søpstad håper det finnes en god avtale om tilstedeværelse i Trondheim for den nye NTNU-direktøren.

— Det er viktig. Dette vitner om at NTNU har en utfordring med å rekruttere folk til denne typen stillinger. Jeg vet at de har samme type utfordringer ved andre statlige virksomheten i Trondheim. Det er krevende å få folk til å flytte på grunn av familie med mer. Alternativet her hadde jo vært å lyse ut stillingen på nytt og tilsette andre, sier han.

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik (Ap) sa for noen år siden til Adresseavisen at det er veldig uheldig at mange toppsjefer i Trondheim ikke bor der. Hun mente at dette fører til at lederne ikke deltar i samfunns- og i næringsliv på samme måte som sjefer som har bosted lokalt.

— De blir ikke samfunnsbyggere for regionen på samme måte som hvis de hadde bodd her og deltatt i samfunnet rundt, sa Ottervik til Adresseavisen.

Også leder for forskningsinstituttet Sintef, som holder til i Trondheim, Alexandra Bech Gjørv pendler mellom Oslo og Trondheim.

Et klart mønster i Trondheim

Professor i lederutvikling ved Handelshøyskolen BI, Jan Ketil Arnulf, synes det hele er komisk.

— Hvorfor legger man stillinger til et sted dersom vedkommende som ansettes skal fritas fra å bo der, spør han.

Arnulf har tidligere skrevet om expat-ledere i utlandet — ledere som blir hentet inn utenfra, og som ikke bor der.

— Det er to grunner til at man vil ha utlendinger til å være ledere. Enten fordi det ikke finnes kompetanse lokalt, eller fordi man ikke stoler på de lokale. Her blir det store spørsmålet hvorfor dette miljøet ikke ønsker å blande seg med det lokale miljøet i Trondheim, sier Arnulf til Khrono.

Provinisielt lokalmiljø

Han sier at det har vært flere forsøk opp igjennom på å prøve og gjøre Trondheim om til en teknologihovedstad.

— Men hver gang man legger opp til en stor stilling som skal bli besatt av noen blir det til at man i realiteten erklærer lokalmiljøet for provinsielt. Det er påfallende når man gjør dette så ofte. Hvis det hadde skjedd en gang i ny og ne hadde det kanskje ikke vært så rart, men her blir det jo et mønster.

— Det kan virke som om det blir gjort vurderinger som at det som egentlig foregår er i Oslo — at man der er nær departementer og andre viktige aktører, sier han.

En distansert ledelsesform

— Hva er fordelene med å bo der man jobber — blant de lokale, som du sier?

— Nesten alle vellykkede bedrifter i utlandet går etter hvert over til en såkalt house country nationals-modell. Når man opererer i Kina vil man helst ha en fornuftig kineser som leder. De skjønner mer av hvordan ting fungerer der. Det er ikke så bra om en leder signaliserer et demografisk og sosialt skille mellom seg selv og de andre. Det er en distansert ledelsesform, sier han.

Arnulf understreker at han uttaler seg til Khrono på generelt grunnlag.

— Det finnes ofte grunner til å avvike fra prinsipper, men det er rart at det skjer igjen og igjen.

— Hva om det faktisk ikke er nok kvalifiserte folk som vil bo i Trondheim?

— Da bør man tenke over hvorfor det er slik. Denne typen ordninger kan få en til å spekulere i veldig mye rart.

Mener ledere bør gå foran som rollemodeller

På spørsmål om hvor viktig det er at ledere bor der de jobber svarer Sturla Søpstad i NTL ved NTNU dette:

— I det siste har jo jo hatt diskusjoner om hjemmekontor og slikt, men...dette er en stor organisasjon, med ganske utfordrende ting som må løses. Én ting er om de bor her. Det viktigste er at de er tilgjengelige og i størst mulig grad er tilstede de dagene det skal gjøres en jobb her, sier Søpstad.

I Bjørn Haugstads arbeidsavtale står det at NTNU skal dekke reisene til og fra Gardermoen og flyplassen Værnes. Flyreiser mellom Oslo og Trondheim skal dekkes ved bruk av Travelpass.

Hva med tog?

Dette har også blitt diskutert i fagforeningene ved NTNU, forteller Søpstad.

Hvorfor legges det ikke opp til noe reising med tog?

— NTNU har jo vedtatt klare miljøambisjoner, og at ansatte skal tenke gjennom hvordan de reiser og helst gjøre dette på en så miljøvennlig måte som mulig. Det blir vanskelig å forholde seg til disse ambisjonene hvis deler av ledelsen ikke gjør det. Som hovedregel syns jeg at ledelsen bør gå foran som gode rollemodeller med tanke på virksomhetens politikk, sier Søpstad.

les også:

Så mye tjener direktørene