Mener det er ett stort, ubesvart spørsmål i Macchiarini-saken

Stockholm (Khrono): Seks år har gått siden SVT sendte den tre timer lange dokumentaren «Experimenten».

I filmen blir stjernekirurg Paolo Macchiarini anklaget for å bruke alvorlig syke pasienter som forsøkskaniner og drive omfattende forskningsjuks.

Dokumentaren var ikke første gang søkelyset ble rettet mot metodene til den omstridte kirurgen, men den ble likevel et slags vendepunkt i Macchiarini-saken.

Fram til dokumentaren ble sendt hadde Karolinska Institutet (KI) forsvart sin stjerne, til tross for interne varsler, oppslag i New York Times og en ekstern gransking.

— Det kom en veldig sterk reaksjon fra det svenske folket, som gjorde at ledelsen ved KI ikke lenger kunne stikke hodet i sanden. Og når de første begynte å gi oss svar, hadde de ingenting å komme med. De gravde sin egen grav, sier SVT-journalist Bo Erik «Bosse» Lindquist, mannen bak dokumentaren.

Macchiarini-saken

Han varslet om Macchiarini: — Tortur å høre på hans lange resonnement

— Syntes synd på ham

Lindquist følger nå rettssaken mot Macchiarini tett.

Kirurgen står tiltalt for grov mishandling av tre pasienter som fikk operert inn kunstige luftrør i 2011 og 2012. Alle tre døde etter at Macchiarini utførte en eksperimentell operasjon der han erstattet pasientenes luftrør med et plastrør innsmurt med stamceller ved Karolinska universitetssykehuset.

Hovedpersonen selv har stilt opp til svært få intervjuer etter at skandalen ble et faktum, før han i forrige uke ga sin frie forklaring i Solna tingrett i Stockholm.

— Da rettssaken begynte syntes jeg først synd på ham. Han så sliten ut, og ikke sitt gamle, flotte jeg. Så begynte han å prate. Jeg blir så trøtt av å høre på den alternative virkeligheten han har skapt. Han endrer hele tiden på historien, i stedet for å svare direkte på spørsmålene til aktor, sier Lindquist til Khrono etter at Macchiarini hadde avsluttet sin frie forklaring i retten fredag ettermiddag.

Lindquist mener kirurgen unngår å svare på aktors spørsmål, og viser til aktors spørsmål i rettssalen på fredag om det ble utført dyreforsøk før operasjonene.

— Han svarer ikke ja eller nei, men forsøker hele tiden å forklare seg bort fra spørsmål. Jeg vet ikke om retten ser igjennom det eller ei.

«Unntaket»

Lindquist har vært tilknyttet SVTs dokumentaravdeling siden 2012, og har tidligere ledet Sveriges Radios dokumentaravdeling. Alt-i-alt har han jobbet med dokumentarer i over 30 år.

Til tross for en rekke prisvinnende prosjekter, kaller han Macchiarini-saken «unntaket» i sin lange karriere som dokumentarfilmskaper.

— Det hjelper karrieren å avsløre en slik sak og få oppmerksomhet, men det var ren flaks. Jeg har avslørt andre saker, som ikke har nådd så langt. Dette er unntaket.

Saken begynte med at han fikk tak i en bekymringsmelding om vitenskapelig uredelighet fra fire leger ved Karolinska universitetssykehus. Da han undersøkte saken, møtte han varslerne, som på dette tidspunktet ikke ønsket å uttale seg til media. De hadde vært med på operasjonene på Karolinska, tre av dem var også medforfattere i artiklene de anmeldte.

Varslerne ble tidlig møtt med en kald skulder fra den daværende ledelsen ved Karolinska Institutet, og ble anklaget for å ha tatt seg inn i pasientjournaler på ulovlig vis. Én av varslerne ble i 2018 også felt av universitetet for uredelighet i forskning sammen med Macchiarini.

Varslerne meldte i 2021 Sverige til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fordi de mener de «ikke er sikret effektiv domstolsbeskyttelse mot grunnløse represalier».

Sverige

Svensk varsler om norsk rektor: — Han har gått over lik for å beskytte Karolinska

For Lindquist er dette det store ubesvarte spørsmålet i Macchiarini-saken.

— Hele ledelsen ble byttet ut, og de har skjerpet sine rutiner, men de har ikke tatt tak i det viktigste spørsmålet. Hvorfor ble varslerne, sine egne ansatte, jaget, mens Macchiarini ble beskyttet i flere år?

— Det får vi kanskje aldri vite

Spørsmålet til Lindquist vil kanskje aldri bli besvart, men han mener det er kjempebra at saken nå har kommet opp i rettssystemet.

— Det som ble antatt å være vanlig medisinsk behandling var egentlig livsfarlige eksperimenter på mennesker. Dette er en så alvorlig sak og skal ikke skje innenfor forskning eller på et sykehus. Det eneste rette er at en slik sak må gjennom rettssystemet. Sju av åtte pasienter har dødd, og det skjedde på et av våre beste sykehus.

Etter at seks av fjorten dager i retten er unnagjort, har Lindquist gjort seg noen tanker. Ett tydelig trekk han ser er taktikken til Macchiarini og hans forsvarer, Björn Hurtig.

— Taktikken er tydelig. Macchiarini hadde bare pasientenes beste i tankene. Han hadde ikke ansvaret selv. Sjefene hadde ansvaret. Og det er sant, det var andre innblandet, men det tar ikke bort hans ansvar.

Macchiarinis forsvarer Björn Hurtig la i sin innledende redegjørelse vekt på at kirurgen ikke kan holdes ansvarlig alene for operasjonene som førte til dødsfallene. Han mente at ledelsen ved Karolinska universitetssykehuset må bære sin del av ansvaret. «Macchiarini har hatt ett formål, å gjøre godt og redde liv. Han har ikke vært uaktsom», sa Hurtig i retten torsdag i forrige uke.

— Jeg syns det er synd at han unnviker de vanskelige spørsmålene. Det hadde vært veldig interessant hvordan han egentlig tenkte da han gjorde det han gjorde. Det får vi kanskje aldri vite, sier Lindquist.