Macchiarini-saken

Han varslet om Macchiarini:
— Tortur å høre på hans lange resonnement

Åtte år har gått siden Matthias Corbascio varslet om forskningsjukset til Paolo Macchiarini. Nå følger han rettssaken dag for dag.

Matthias Corbascio varslet om sin kollega Paolo Macchiarini i 2014. Nå følger han rettssaken fra tilskuerplass.
Publisert

Stockholm (Khrono): — Det er tortur å høre på hans lange resonnement der han forsøker å lure dommere og tilhørere til å tro at dette var legitim, medisinsk forskning.

Det sier lege og forsker Matthias Corbascio, én av varslerne som slo alarm om Paolo Macchiarinis forskningsjuks. Nå følger han rettssaken mot den tidligere stjernekirurgen tett fra tilskuerplass i Solna tingrett.

For åtte år siden slo Corbascio og tre andre varslere alarm og anmeldte Paolo Macchiarini ved Karolinska universitetssykehuset for mistanke om uredelighet i forskning. Karolinska institutet valgte å frifinne kirurgen i 2015, før en ekstern gransking viste at Macchiarini var skyldig i forskningsjuks.

Nå står han tiltalt for grov mishandling mot tre pasienter som har fått operert inn kunstige luftrør.

Etter å ha fulgt sin tidligere kollegas forklaring i to dager, er ikke Corbascio overrasket over Macchiarinis fremtreden i rettssalen.

— Han oppfører seg som han alltid har gjort. Han har lange resonnement, mange medisinske detaljer og han hopper over alle steg som er ubekvemme.

— Ulovlig

Corbascio mener Macchiarini delvis gjør jobben lett for påtalemyndigheten ved å erkjenne klare brudd i sin frie forklaring.

— Det er visse ting jeg er usikker på om han forstår. Han erkjenner at han prøvde et materiale på en pasient, som ikke fungerte så bra. Da byttet han til et annet materiale fordi det var vanskelig å sy i det første. Det han ikke forstår er at det krever tester hvis han skal bytte materiale. Det må gjennomføres langtidsstudier, utføres forsøk på dyr og det må registreres hos Legemiddelverket.

Disse stegene hopper Macchiarini over, sier Corbascio.

— Han sammenligner saken sin med tidligere organtransplantasjoner i mennesker, men han nevner ikke at det ble gjort hundretalls eksperimenter på dyr før det ble gjennomført hjerte- eller levertransplantasjon på et menneske. Han har ikke gjort en eneste studie med dyr, sier Corbascio, og fortsetter.

— Han gjorde faktisk en studie med en rotte etter at han hadde gjort studier på mennesker. Dette høres kanskje komplisert ut, men det er en grov kardinalfeil og det er vitenskapelig, etisk og rettslig ulovlig.

Paolo Macchiarini ble verdenskjent i 2011/2012 for sin transplantasjon av kunstige luftrør innsmurt med stamceller i mennesker.

Har byttet jobb

Corbascio har siden varslingssaken sluttet i sin stilling ved Karolinska universitetssykehus, og jobber i dag ved Rigshospitalet i København. Corbascio har også en fortid som lege ved Haukeland sykehus i Bergen.

— Hvis Macchiarini blir dømt, hva vil det bety for forskning i Sverige?

— Denne saken har gjort alle oppmerksomme på at det finnes mange useriøse aktører i denne bransjen. Denne saken er ekstrem, men det skjer mye forskningsjuks. Det har vi sett i Norge også, og det forekommer i mye større omfang enn jeg tror folk er klar over, sier han.

Fri forklaring

Macchiarini fortsatte sin frie forklaring i rettssalen i Solna fredag — den sjette dagen av rettssaken som er forventet å vare til 23. mai.

Den frie forklaring er ofte begrenset til noen korte kommentarer fra den tiltalte, eller ingen kommentar i det hele tatt. Som tiltalt har man ingen plikt til å bidra til egen domfellelse. Macchiarini brukte over én dag i retten på å gå gjennom hele historikken til de tre pasientene han står tiltalt for å ha grovt mishandlet.

Kirurgen begynte med å gå gjennom operasjonen av Andemariam Beyene, den første pasienten, og hvilke valg han sto ovenfor. Beyene fikk operert inn et luftrør i plast innsmurt med hans egne stamceller. Tanken var at det skulle vokse fast og bli en del av kroppen.

Operasjonen ble ansett som vellykket, og to pasienter blir senere operert på samme måten.

— Vi hadde nok vitenskapelige belegg for at dette skulle kunne fungere. Det fantes nok data fra forskning ved University College London at denne typen transplantasjon hadde fungert i andre deler av kroppen, selv om det ikke hadde blitt utført i luftrøret tidligere, sa Macchiarini i rettssalen.

Han fortalte også om den andre og tredje pasienten, amerikanske Christopher Lyles og tyrkiske Yesim Cetir.

Spurt om dyreforsøk

Da påtalemyndigheten fikk lov til å stille spørsmål, var aktor Karin Lundström-Kron opptatt av å få klarhet i forskningsprosjekter Macchiarini ledet. Kron spurte gjentatte ganger om dyreforsøk hadde blitt gjennomført. Til slutt måtte dommeren gripe inn for å få et klart svar fra kirurgen.

Aktor Karin Lundström-Kron spurte Macchiarini gjentatte spørsmål om dyreforsøk.

Macchiarini forklarte at det fantes nok forskningslitteratur fra andre lignende operasjoner på andre organer i kroppen.

Da han ble presset på den kronologiske rekkefølgen mellom operasjoner og forsøkene som ble utført, svarte kirurgen til slutt at det ble utført «forskningsstudier i Krasnodar mens det pågikk operasjonene på mennesker».

Mellom pasient én og to i denne rettssaken, oppga Macchiarini at han utførte samme operasjon på pasienter ved sykehuset i Krasnodar i Russland.

Macchiarini ble også spurt om de formelle søknadene i forskningsstudiene.

— Jeg var ikke ansvarlig for å innhente etisk godkjenning. Jeg var ansvarlig for å skrive saksrapporter som skulle presenteres hos ulike myndigheter når vi skulle innhente godkjenning. Min overordnede Richard Kuylenstierna var den eneste som var ansvarlig for å søke godkjenning.

Kuylenstierna var klinikksjef ved Karolinska universitetetssykehus på tidspunktet Macchiarinis operasjoner fant sted.

— Jeg fikk et grønt lys fra Kuylenstierna, og det var godt nok for meg. Jeg kjenner ikke systemet for å søke godkjenning av kliniske forsøk i Sverige. Jeg kjenner det i andre land, men jeg kjente ikke til systemet i Sverige på dette tidspunktet.

Påtalemyndighetens utspørring av Macchiarini fortsetter tirsdag i neste uke.

Dette har skjedd i Macchiarini-saken:

Powered by Labrador CMS