Privat høgskole får sterk kritikk, men økt støtte

Den kristne, private høgskolen NLA Høgskolen har opplevd større vekst i budsjettene sine enn snittet ellers i sektoren de siste fire årene, de har flere studieplasser og studenter og antall stipendiater har økt. Nå er de også i gang med å etablere en ny femårig lærerutdanning også i Oslo med 70 studieplasser fra høsten 2018.

Støttepartiet til den blå-blå regjeringen, Kristelig folkeparti (KrF), er tydelige på at de har forhandlet fram høyere bevilgninger til denne private høgskolen, og økte bevilgninger kom blant annet inn inn som en del av budsjettforliket i desember i fjor.

Samtidig har høgskolen fått sterk kritikk for de humanistiske forskningsmiljøene i en evaluering gjort av internasjonale eksperter for Forskningsrådet. 

De mener tilstanden til blant annet forskningskvaliteten, ressursene, opplæringen og nettverkene er «problematisk» og mener den burde være «uakseptabel» i høyere utdanning. Panelet sier institusjonen mangler en strategi med tydelige mål og mener forskningsmiljøene er fragmenterte og for lite koordinerte.

Prøvde å trekke seg fra evaluering

Høgskolen mener evalueringen er basert på et for dårlig grunnlag, og prøvde å trekke seg fra evalueringen, men fikk nei fra Forskningsrådet.

— Bildet av NLA Høgskolen som helhet er mer nyansert enn det som kommer fram i rapporten, mener rektor Erik Waaler.

Forskningsrådet har fått 54 internasjonale eksperter til å evaluere den humanistiske forskningen i Norge. Det har resultert i en hovedrapport og åtte delrapporter, tilgjengelige på Forskningsrådets sider.

I forrige uke innkalte Forskningsrådet de evaluerte institusjonene til et møte for å diskutere hvordan den skal følges opp. 

Omfattende prosess over 2 år

Christen Krogh, avdelingsdirektør for Avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap i Forskningsrådet, har ansvar for evalueringen.

— Kort fortalt har det vært en ganske stor prosess, hvor institusjonene har skrevet egne rapporter og sendt inn informasjon om forskergrupper. Panelene har gått gjennom materialet, foretatt intervjuer og sett på vitenskapelige artikler for å vurdere forskningen ved hver institusjon, forklarer han. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Ifølge evalueringen holder norsk humaniora et høyt internasjonalt nivå på en rekke områder. Blant annet fant evalueringspanelene forskergrupper av høy internasjonal kvalitet innen alle hovedområdene, og noen er internasjonalt ledende. Evalueringskomitéen var også imponert over norsk humanioras betydning for samfunnet, oppsummerer Krogh (bildet over). 

I de åtte delrapportene tar panelene for seg hver sine fagområder, og viser forskningen innenfor hvert felt ved hver institusjon. NLA er inkludert i de tre undergruppene mediestudier, nordisk språk og lingvistikk og religion og teologi.  

— I hovedrapporten har komitéen kommet med samlede vurderinger av de ulike institusjonene. Ulike institusjoner fikk ulik vurdering. For eksempel fikk Universitetet i Oslo godt skussmål, mens vurderingen av NLA var mer kritisk, sier Krogh. 

— Feilaktig bilde

Rektor ved NLA Høgskolen, Erik Waaler, mener det er flere grunner til at rapporten ikke gir et helhetlig og riktig bilde av institusjonen, og sier en del av grunnen er at den første innrapporteringen fra institusjonen ikke var fullstendig.

— På grunn av en vakanse hos oss, ble vår innledende tilbakemelding til Forskningsrådet delvis misvisende. Det var sider ved det grunnlaget vi la for rapporteringen som kunne ha vært mer utfyllende. I tillegg var det en misforståelse i rapporteringen, slik at noe av rapporteringen handlet om pedagogikk og ikke humaniora. Det er noe av bakgrunnen, sier Waaler. 

Ifølge ham jobber NLA hardt med å bedre forskningsarbeidet, blant annet gjennom en styrking av forskningsadministrasjonen. Han sier at de i etterkant av rapporten har utvidet disse ressursene, og er i ferd med å utvide dem ytterligere. I tillegg har institusjonen ifølge ham satt av ressurser ved de 7 vitenskapelige avdelingene, og jobber med å få på plass en stilling for å styrke søknadsarbeidet.

(Foto: NLA Høgskolen)

— Vi har gjort en del endringer i etterkant av rapporten, men vi har absolutt noe å strekke oss etter. Samtidig, når det gjelder publisering har vi hatt en positiv utvikling de siste årene, og vi har klatret når det gjelder publisering per forskerårsverk, sier Waaler.

Han påpeker at de har hatt en økning i publiseringspoeng på 45,8 prosent fra 2015 til 2016, slik NSDs database for statistikk og høgre utdanning viser.

«Uakseptabelt»

Der NLA Høgskolen nevnes i hovedrapporten, står det: 

«NLA is a very small, private college spread across three locations. Its performance was seen as poor to fair by all three panels that assessed its organisation, resources, research production and quality, recruitment, training and networking. These levels of performance are problematic and should be unacceptable in a research and higher education system.»

— Vi er ikke fornøyd med det, men vi jobber med å bli bedre, sier Waaler, og fortsetter:

— Noe av styrken til NLA ligger i mangfoldet. Vi har både profesjonsutdanninger og mer tradisjonelle akademiske miljøer, sier Waaler.

Han mener dette gir tverrfaglig og didaktisk kompetanse som ikke blir dekket av evalueringen, og sier det gjør at miljøene blir små og mener de derfor er mer utfordrende å vurdere i denne typen evalueringer.

Ettersom rapportene tar for seg den humanistiske forskningen, er ikke pedagogikk dekket av evalueringen. Pedagogikk har vært en stor del av institusjonens virke, særlig ved studiestedene i Bergen og det som tidligere var Norsk lærerakademi.

— Dette er ikke et generelt bilde på tilstanden til forskningen på NLA. Det er variasjoner mellom de ulike fagene, og vi er i en omstilling fra den gamle lærerutdanningstradisjonen, med fokus på undervisning. Vi er nå i en prosess hvor vi tilsetter folk med både professor- og førstekompetanse, som vi mener kan bidra til å løfte vitenskapsteori, også i humaniorarelaterte fag. Vi jobber også målrettet for å høyne forskningsinnsatsen blant lærere, sier rektoren. 

Etterlyser klare mål og visjoner

I underrapportene for de forskjellige fagene kommer panelene med noen forslag til bedring. Blant annet etterlyser de en strategi med mål og visjoner for institusjonen. Waaler sier det er under arbeid.

— Vi jobber nå med revisjon av treårsplanen vår, som vil bringe inn elementet med strategi. Så har vi i løpet av det siste året samlet teologi, religion og filosofi i en bredere og mer robust avdeling, i tillegg til at vi jobber med samhandling, sier han, og peker på at deres egen rapportering i forkant var mangelfull.

— Grunnlaget for evalueringen, slik vi ser det, var for svakt. Det betyr ikke at alt som står i rapporten er galt og vi må også tåle å bli evaluert, men bildet er noe mer nyansert. 

— Men disse rapportene er jo også basert på besøk, intervjuer og forskningsartikler?

— Noen av disse tingene fikk vi i noen grad rettet opp, men egentlig skulle ikke alle disse fagene vært med i vurderingen som humaniora-fag. Noe av det skulle vært rapportert med pedagogikk, for eksempel, sier Waaler.

Det er også årsaken til at de ønsket å trekke seg fra evalueringen, slik Morgenbladet meldte i sommer.

Ville ikke la NLA trekke seg

Christen Krogh i Forskningsrådet bekrefter at NLA Høgskolen sendte et brev med ønske om å trekke seg, men at Forskningsrådet ikke etterkom det ønsket.

— Vår vurdering var at det ville være prinsipielt galt om institusjoner som var misfornøyde med hvordan de ble vurdert kunne be om å bli utelatt fra evalueringsrapporten.

På nettsidene sine har ikke NLA Høgskolen listet noen prorektor for forskning, men Waaler sier de er i ferd med å ansette en.

— Vi har hatt en midlertidig prorektor for forskning, og nå er vi i ferd med å ansette en ny, sier Waaler og legger til: 

— Generelt så mener vi at vi er på rett vei og har tatt på alvor de innspillene som kom. Vi er i ferd med å styrke forskning, samhandling, planarbeid og integrering mellom avdelingene. Vi har styrket forskningsadministrasjonen og fortsetter videre med det arbeidet. Vi har også fått på plass en helt ny avdelingsstruktur fra i høst av som gir retning av en mer helhetlig ledelse.

— Evaluerte humaniora, ikke pedagogikk

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, forventer at NLA Høgskolen tar tak i det evalueringen peker på.

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

— Det er riktig at humanioraevalueringen har avdekket at de humanistiske fagmiljøene ved NLA har utfordringer, og vi forutsetter at høyskolen tar tak i dette. Men det var altså ikke lærerutdanningen ved NLA Høgskolen som ble evaluert. NOKUT har derimot tidligere i år akkreditert master i grunnskolelærerutdanning 1–7 og 5–10 ved NLA Høgskolen, Campus Oslo. Utdanningene vil ha oppstart neste år, og blir opprettet som et resultat av budsjettforliket med samarbeidspartiene på Stortinget, sier Haugstad.

Se også: Fornøyde med lærermaster-ja

Kjempet for bevilgninger

Gjennom budsjettforliket i desember 2016 fikk NLA Høgskolen 70 nye studieplasser i grunnskolelærerutdanningen i Oslo. Til sammen har høgskolen nå 100 plasser på grunnskolelærer i hovedstaden, like mange som i Bergen. Fra høsten 2018 tilbys grunnskolelærerutdanningen også i Oslo.

KrF er blant dem som har kjempet for ekstra bevilgninger og studieplasser til institusjonen.

— Vi har forhandlet frem økte bevilgninger til NLA Høgskolen, sier Anders Tyvand, utdanningspolitisk talsperson i KrF.

Han sier det i hovedsak er knyttet til oppbyggingen av deres lærerutdanning i Oslo.

— Vi mener de, som et privat tilbud, er et verdifullt bidrag til lærerutdanningene, så det er hovedforklaringen til at vi har jobbet for den støtten, sier Tyvand.

Han er kjent med evalueringen av den humanistiske forskningen ved NLA og resultatene av den.

(Foto: KrF)

— Det er flere sider ved dette. Den evalueringen ble gjennomført i en periode som var krevende for NLA, og i etterkant har det brukt mye ressurser på å heve forskningskompetansen gjennom nyansettelser og reorganisering, sier han. 

— Har livets rett

Tyvand mener institusjonen er et viktig bidrag i norsk høyere utdanningssektor, og tror de vil klare å heve kvaliteten.

— De har ikke fått økte bevilgninger fordi de er gode til å forske, men bevilgningene vil kunne bidra til å øke kvaliteten - også når det gjelder forskningen. Vi må ha et mål om høy kvalitet i alle deler av utdanningssektoren. Vi må være forsiktige med å bare løfte fram de institusjonene som er flaggskipene våre, sier han og fortsetter:

— NLA Høgskolen er en institusjon som har livets rett, og som er en viktig bidragsyter i norsk høyere utdanning. De har en viktig styrke i å utvikle lærerutdanningen.

— Men bør det skje ved en institusjon som får så hard kritikk for forskningsmiljøene sine?

— Jeg ønsker en mangfoldig utdanningssektor, og KrF ønsker private alternativer både i skolen og innen høyere utdanning, sier han.

NOKUT starter ikke tilsyn

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har ansvar for å kontrollere kvaliteten ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Tilsynsdirektør Øystein Lund sier den type evalueringer som Forskningsrådet gjør er relevante for NOKUT.

— Forskningsrådets evalueringer gir NOKUT viktig kunnskap vi bruker i arbeidet vårt. Vi følger selvsagt med på slike rapporter og noterer oss vurderingene som blir gjort av fagmiljøene. De går inn i det samlede kunnskapsgrunnlaget vi baserer prioriteringene våre på, sier Lund.

Selv om NLA Høgskolen får sterk kritikk i denne evalueringen sier Lund at det alene ikke vil være tilstrekkelig for noe tilsyn.

— Isolert sett vil vi altså ikke starte noe tilsyn direkte på bakgrunn av en enkelt evaluering, men fagmiljøer som kommer dårlig ut er spesielt viktig å se nærmere på.