Melder om store forskningsforsinkelser

Tirsdag klokken 10 inviterte forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim flere representanter fra forskningssektoren til et møte.

Målet var å finne ut hvordan koronapandemien påvirker forskningen i Norge.

Khrono har fått innblikk i noe av det som ble spilt inn.

Flere grunner til forsinkelse

Leder av Akademikerne, Kari Sollien forteller at Akademikerne får meldinger om at mange forskningsprosjekter blir forsinket. Konsekvensene er størst for midlertidig ansatte som risikerer å ikke få fullført prosjekter de jobber med.

— Det våre medlemmer rapporterer som den største utfordringen er mye forsinkelser. Det er sammensatte grunner til det, men i fag der man er avhengige av laboratorium, sliter man særlig. Mange laboratorier er enten stengt, eller har redusert kapasitet. Her ser vi en forskjell mellom institusjonene. Noen er kanskje mer forsiktige enn de trenger å være, sier Sollien til Khrono.

— Det er viktig at Asheim gir et tydelig signal for å skape trygghet i sektoren, sier hun.

Kan gå utover kvaliteten

— Vi har jo hørt mye som stipendiater og postdoktorer som sliter. Men folk lenger opp i systemet sliter også?

— Ja, det får heller ikke tilgang på lab. De som driver med klinisk forskning innen medisin, får ikke møte pasienter. Men, forskerne i midlertidige stillinger har en ekstra bekymring knyttet til finansiering. Det er et behov for å kunne utvide finansieringsperioden for en del prosjekter, sier hun.

Akademikerne-lederen mener og det er grunn til å være bekymret for kvalitet på arbeidet til de som klarer å fullføre.

— Vi hører at det er behov for å redefinere prosjekter ganske kraftig. Det kan bli minimumsløsninger, sier hun.

— Hvor alvorlig er denne situasjonen hvis den vedvarer?

— Vårt utgangspunkt er at krisen krever at vi satser mer på forskning. Hvis dette betyr at vi går i feil retning, er det veldig alvorlig, sier hun.

Forskerforbundet: — Forskning har blitt en salderingspost

Forskerforbundet melder om de samme utfordringene.

— Mitt hovedbudskap til Asheim, dreide seg om koronapandemiens konsekvenser for forskningen. Forskning har blitt en salderingspost, og det ser vi ganske alvorlig på, sier leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind til Khrono.

— Asheim har selv sagt at vi skal komme gjennom både koronakrisen og klimakrisen ved å satse mer på forskning. Per nå ser det ikke ut som om regjeringen vil nå det målet, sier hun.

Lind viser til en medlemsundersøkelse der det kom fram at over halvparten av de vitenskapelig ansatte bruker mindre tid enn det de hadde planlagt på forskning.

Bruker mindre tid på forskning

— Er det bare på grunn av manglende midler?

— Nei, vi ser at nesten 80 prosent prosent bruker mer tid enn ellers på undervisning. Det er jo naturlig med tanke på omleggingen av undervisningen med har hatt det siste året. 64 prosent sier at de bruker mer tid på administrative oppgaver. Kombinert mener vi dette betyr at forskning har blitt en salderingspost, sier Lind.

— Nesten halvparten av de vitenskapelig ansatte sier at de har måttet jobbe mer enn normal arbeidstid som følge av korona. Det er et tankekors at nærmere 90 prosent sier de ikke har fått noen økonomisk kompensasjon for dette. Kun 12 prosent får plusstid for avspasering. Det har altså vært en dugnad i ordets rette forstand — gratis arbeid for fellesskapet. Det er vi bekymret for, sier hun.

— Hva kunne regjeringen gjort da?

— Det er flott at man har et innspillsmøte, og lytter til sektoren. Så er det viktig å komme med tiltak som treffer godt. Vi mener bevilgningene til forskning må økes, og så må ABE-kuttene (avbyråkratisering- og effektiviseringskutt journ.anm.) settes i bero. Støtteapparatet holder på å bli svekket. Og så må det komme på plass en nasjonal ordning for forlengelse for stipendiater og postdoktorer. Det siste har vi etterlyst helt siden starten av pandemien, sier hun.

Vanskeligere for institutter å gjennomføre prosjekter

Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), var også tilstede på innspillsmøtet til Asheim.

Administrerende direktør i Norsk regnesentral representerte FFA. Han forteller Khrono at han tok opp flere effekter for forskningsinstituttene av pandemien.

— Det ene er bortfall av prosjekter. Næringslivet og noe offentlig sektor reduserer kostnadene og mangler gjennomføringskapasitet. Forskningsrådet har estimert at næringslivet vil redusere kjøp av FoU fra instituttene med 0,5 milliarder i 2020. Vi regner med dette vil fortsette inn i 2021, sier han.

Flere prosjekter lar seg rett og slett ikke gjennomføre, på grunn av manglende muligheter til å reise på møter. Pandemien gjør det også vanskeligere å få gjennomført kreative prosesser, fordi man ikke får snakket sammen på samme måte. Det har også blitt vanskeligere å møte kunder og eksterne partnere.

— Pandemien har også hatt noen positive effekter. Det er veldig mange nye forskningsspørsmål på agendaen nå, og mer data. For oss som er anvendte forskere, er dette utrolig spennende. En annen effekt er at vi ser at forskning nå blir tatt i bruk umiddelbart. Vi har en helt annen påvirkning på samfunnet, og det kan gi ny motivasjon. Dette kan være formende for mange forskningskarrierer, sier han.