Medisin­utdannede tjener over 80 prosent mer enn humaniora­utdannede

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner personers samlede inntekt over store deler av livsløpet, den såkalte livsløpsinntekten, for ulike utdanningsgrupper og innad i de ulike gruppene.

Rapporten konkluderer med at det er store forskjeller innad i de ulike utdanningsnivåene. Har man for eksempel fullført høyere utdanning innenfor medisin, kan man regne med å tjene 83 prosent mer i løpet av livet enn de som er høyere utdannet innenfor humaniora og estetikk.

Personene som er kartlagt, er mellom 20 og 66 år og har en relativt sterk tilknytning til arbeidslivet.

Den nye SSB-rapporten konkluderer med at personer som har fullført en bachelorgrad, i snitt tjener 7 prosent mer enn personer som har fullført videregående utdanning.

Dersom man har mastergrad, ligger man hele 38 prosent over de som bare har videregående. Personer som ikke har fullført videregående, ligger 12 prosent under de som har fullført.

Stor forskjeller også innad

Rapporten viser også at forskjellene er vel så store mellom utdanningsretninger på samme utdanningsnivå, og at en rekke korte høyere utdanninger faktisk ligger vesentlig under nivået for videregående utdanninger.

Blant utdanningsretningene på videregående nivå skiller det 63 prosent fra servicefag opp til kjemiske fag. Blant de korte høyere utdanningene har ulike tekniske fag rundt 50 prosent høyere livsløpsinntekt enn utdanninger innen pedagogikk, diakoni og ergoterapi. Disse utdanningene ligger også nesten 10 prosent under nivået for videregående utdanninger.

Blant utdanningsgruppene på videregående- og bachelornivå med de laveste livsløpsinntektene, har de fleste kvinneandeler på over 80 prosent, mens kvinneandelene stort sett er under 20 prosent i gruppene på samme nivå med høyest inntekt, står det i rapporten.

Debatt ● Æsøy, Helsvig, Aas og Bjarnø

Skole og lærerutdanning: Hva må gjøres?

Høyt utdannede tar de andre igjen

Det pekes ellers på at ulike utdanningsgrupper har forskjellige inntektsprofiler gjennom livsløpet. For eksempel vil lavt utdannede typisk begynne yrkeskarrieren tidlig, og dermed ha høyere inntekt enn høyt utdannede tidlig i 20-årene. Høyt utdannede vil imidlertid ofte ha en høyere inntektsvekst, som gjør at deres inntekt etter hvert passerer inntekten til de lavt utdannede.

Inntektsforskjeller mellom utdanningsgrupper er interessant både ut fra effektivitets- og fordelingshensyn. Forskjellene kan gi signaler om utdanningsgruppers relative produktivitet, og dermed bidra til å styre utdanningsvalg og tilbudet av utdanninger i produktiv retning. Videre vil inntektsforskjeller knyttet til utdanning bidra til den samlede inntektsulikheten.

lønn

Se hvem som tjener best i akademia: — Ganske lav lønn i Norge