Medisinstudent med klar beskjed: La studentene føle at de er med på laget
Kommunikasjon. Dette er en oppfordring til Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo om å kommunisere mer med studentene, skriver leder av Medisinsk studentutvalg, Oline Sæther.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I det nylig publiserte studiebarometeret fra 2019 scorer medisinstudentene i Oslo 2.2 av mulige 5 på sin tilfredshet med hvordan studentenes innspill blir fulgt opp av institusjonen. Spørsmålet får den laveste scoren i hele undersøkelsen.
Hvorfor? Fordi det er en stor mangel på kommunikasjon mellom medisinstudentene og Det medisinske fakultet ved UiO – og dette til tross for at kommunikasjon er et fag fakultetet selv underviser sine studenter i.
Det er den allmenne student, studenten som jobber 44 timer i uka med studier, og ikke vet at lederen på fakultetet kalles for dekan. Det er denne studenten som må føle at fakultetet følger opp innspill.
Oline Sæther
1. januar 2019 startet en nyvalgt ledelse på fakultetet. I løpet av sitt første år har de fått til mye; De har startet et teambuildingseminar for førsteårsstudentene, fått tildelt et «Senter for fremragende utdanning» og allerede vært mer synlige ovenfor studentene enn fakultetsledelsen har vært på mange år. Som leder av medisinsk studentutvalg, det øverste studentdemokratiske organet på fakultetet, har jeg hatt gleden av å møte en ledelse som ønsker studentrepresentantene velkomne, som spør oss direkte om våre meninger, og som inviterer studenter til å diskutere nye prosjekter som utvikles på fakultetet. De inkluderer. De uttrykker nysgjerrighet for hvordan de bedre kan kommunisere med studentmassen. De tar initiativ til workshop om mer tilbakemelding i studiet, basert på nettopp tilbakemelding fra studentene. De er på god vei. Likevel er det enda langt igjen.
For det er ikke jeg, leder av studentutvalget, som definerer studentenes score på hvor tilfredse vi er på hvordan innspillene våre blir fulgt opp. Det er heller ikke de 30 andre studentrepresentantene som har blitt spesielt invitert til kontakt med ledelsen det siste året.
Det er den allmenne student, studenten som jobber 44 timer i uka med studier, og ikke vet at lederen på fakultetet kalles for dekan. Det er denne studenten som må føle at fakultetet følger opp innspill. Det er denne studenten som må oppleve at vår trivsel og våre meninger om vår studiehverdag betyr noe for ledelsen, og at de lytter når vi uttrykker våre meninger. Det er denne studenten som svarer på studiebarometeret og det er denne studenten fakultetet må nå med sin kommunikasjon.
Det handler om mer kommunikasjon. Fakultetsledelsen må jobbe med å være mer synlige ovenfor studentene. Endringene som blir gjennomført etter at en student har fylt ut et evalueringsskjemaet må bli formidlet til studentene. Faktisk; hver gang fakultetet gjør noe basert på en tilbakemelding bør de fortelle om det. De må formidle endringen til studenten som ga tilbakemeldingen, og de må formidle endringen til studenten som får oppleve den. Fakultetsledelsen er også medisinstudentenes ledelse, og det de som sitter på all informasjon. Det er den som innehar informasjon som har ansvar for å dele og invitere andre med.
Det kan godt hende fakultetet følger opp innspill fra studentene og lar seg påvirke. Men studentpåvirkning er ikke studentmedvirkning. Hvis studentene skal føle at studenter og fakultet er på samme lag, må studentene få vite om endringene som gjennomføres. Du er ikke «med» hvis ikke du er informert.
Dette er derfor en oppfordring til fakultetet om å kommunisere mer med studentene; Vær tydelige ovenfor studentene at dere er et fakultet som tar studentmedvirkning og studentopplevelsen på alvor, ikke bare gjør det i det skjulte.
La hele fakultetsvirksomheten være gjennomsyret av kommunikasjon mellom studenter og fakultet. La studentene føle at de er med på laget. Et lag som spiller for å utvikle den beste medisinutdanningen som finnes.
