Debatt ● Elisabeth Tran, Åshild Fossum Eriksen, Sara Soraya Eriksen, Gunnar Kvåle, Anders Bærheim
Medisinske konsekvenser av klimaendring – på medisinske studieplaner?
Vi tror det er en fornuftig og nødvendig dreining av medisinsk utdannelse, skriver flere medisinstudenter og tidligere professorer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den globale oppvarmingen øker, og 2020 var det varmeste år som noensinne er registrert. Budskapene i The Lancet Countdown-rapportene fra 2019 og 2020 er tydelige: Ingen land i verden, og ingen barn som blir født i dag blir uberørte av de helsekonsekvenser av klimaendringene. Klimaendringene er den største folkehelseutfordringen i vårt århundre. For å håndtere dette kreves stor innsats fra myndighetene og hele befolkningen, og leger og annet helsepersonell bør gå i front.
Studier viser likevel at de fleste medisinstudenter og leger mangler nødvendig kunnskap og ferdigheter om håndteringen av helsekonsekvenser av klimaendringer. Sykehusene globalt står for 4,4 prosent av verdens klimagassutslipp, og bidrar således til de utfordringene som helsepersonell prøver å beskytte befolkningen fra. Helsekonsekvenser av klimaendringene kan ikke oversees, og alle helsearbeidere bør ha kunnskap om dette og være forberedt på å tilpasse seg raskt.
Landets leger må kunne oppdage, diagnostisere, behandle og forebygge de mange helseproblemene som kan oppstå, forverres eller endres i et varmere klima. De må kunne bidra til å forebygge og håndtere medisinske konsekvenser ved forandringer i biotoper, naturfenomen som brann, flom og storm, pandemier og endret smittemønstre, klimamigrasjon og andre endrede folkehelseforhold.
Landets leger må kunne oppdage, diagnostisere, behandle og forebygge de mange helseproblemene som kan oppstå, forverres eller endres i et varmere klima.
Norske universiteter har markert seg både nasjonalt og globalt med bærekraft på agendaen. Likevel er verken FNs bærekraftmål eller klima å finne i handlingsplanene eller studieplanene til de medisinske fakultetene. Skal kommende leger og annet helsepersonell være rustet til å lede arbeidet mot nullutslipp, samt være i stand til å behandle og forebygge befolkningens endrede og forverrede helseproblemer ved varmere klima, bør studieplanene i helseutdannelsene endres. En slik investering vil kunne være fordelaktig for både folkehelse, samfunn og økonomi. Flere universiteter i utlandet har allerede innlemmet konsekvenser av klimaendringer i medisinsk pensum. Vi mener det er på høy tid at utdanningsinstitusjonene i Norge også inkluderer dette i studieplanene.
Legenes klimaaksjon har i disse dager sendt et brev til medisinske fakulteter der de ber dem ta ansvar for at legeutdannelsen er i tråd med den nære framtids behov. Vi tror det er en fornuftig og nødvendig dreining av medisinsk utdannelse. Flere av utdannelsene er nå i endring, blant annet på grunn av økt studenttall.
Vi anbefaler at helsekonsekvenser av klimaendringer må få betydelig større plass ikke bare i kommende nye medisinske studieplaner, men også i eksisterende studier.
Forfatterne har også signert innlegget som medlemmer av av Medisinstudentenes klimaaksjon, Norsk medisinstudentforening og besteforeldrenes klimaaksjon
Nylige artikler
KI-milliarden kan gi Norge kompetanse. Men hvem eier stillaset?
Bedre for deg, bedre for kunnskapssamfunnet
Dropper planer etter at NTNU lanserte sykepleieutdanning i samme fylke
Disse forskerne leverer mest KI-generert tekst
— Ein skal ikkje gå i gang om ein ikkje er motivert
Mest leste artikler
Klart best kvalifisert, ifølgje fagekspertane. Vraka til fordel for intern kandidat
10 av 13 som mister jobben her er kvinner: — Mange er overrasket
Professoren som hjelper akademikere ut av konfliktområder på fritiden
Sensor reagerte på «uvanlig utsmykket og sterkt polert» språk
Langt flere får A i Oslo enn i Bergen og Tromsø. — Sensureres snillere