Kunnskapsminister Tobjørn Røe Isaksen på Kontaktkonferansen 2015. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kunnskapsminister Tobjørn Røe Isaksen på Kontaktkonferansen 2015. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Usikkerhet om hvor streng Isaksen blir på lærermaster

Et stort flertall vil ha strengere fagkrav rundt masterstudier, men det hersker stor usikkerhet om hvor hardt og på hvilken måte Isaksen vil stramme masterskruen.

Publisert   Sist oppdatert

Fra august 2017 skal all lærerutdanning i Norge være masterprogrammer. Torbjørn Røe Isaksen og Bjørn Haugstad har spilt lærerkortet høyt når de har jobbet hardt for å få fart på fusjonsprosessen, både i nord og i vest.

Les også: Nye lærerkrav kan gi trøbbel for høgskoler

Det har handlet om at små institusjonen ikke vil klare å tilby den faglige kompetansen som skal til for å tilby lærermaster. Men nå 18 måneder før lærermasterne skal i gang, vet fremdeles ingen helt hva de nye kravene vil innebære.

Tirsdag 16. februar er det innkalt til stormøte der både NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og departementet skal informere og der det også er lagt opp til debatt.

Stor usikkerhet på mange punkter

Ny forskrift om studiekvalitet, tilsynsforskriften, har vært på høring. I forskriften ligger det krav til å skifte status, eksempelvis bli universitet, men det ligger også krav som må være oppfylt for å at man skal kunne ha masterstudier og doktorgradsprogrammer på høgskoler og universiteter.

Les også: Uenighet om kriterier for å få godkjent universitetsstatus

Departementet skriver innledningsvis om nye strengere krav:

«Det har lenge vært bekymring knyttet til etableringen av faglig smale master- og doktorgradsstudier, og om fagmiljøene som tilbyr utdanningene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet.»

Det er særlig i forbindelse med de nye lærermasterne det har spredt seg stor usikkerhet i institusjons-Norge om hvilke krav som nå skal stilles.

Av sentrale ledere for lærerutdanning i Norge får Khrono bekreftet at usikkerheten handler om:

  • På hvilket tidspunkt må institusjonene oppfylle de nye kravene. Er det fra dag 1 de tar opp studentene som begynner på lærermaster, altså 1. august 2017, eller er det tre år senere når masterdelen av deres utdanning begynner?
  • Hvor mye strengere blir de nye kravene? I dag kreves det 40 prosent førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) og 10 prosent toppkompetanse (professor eller dosent)
  • Skal de nye kravene gjelde hver enkelt lærermaster som blir tilbudt (matte, norsk osv) eller vil kravene gjelde fagmiljøet på lærerutdanningen som helhet
  • Det siste spørsmålet som gjelde om man må ha tilstedeværende faglig kompetanse, eller om det holder at institusjonen har slik kompetanse. Helt konkret: Kan man ha lærermaster i Nesna selv om den hviler på faglig kompetanse i Bodø?

Spente rektorer

Rasmus Stokke på Høgskulen i Sogn og Fjordane er blant dem som er usikre og spent på hvilke krav departementet og deretter NOKUT vil legge seg på:

— For oss er det avhengig av hvordan studietilbudet blir avgrenset. Må man søke om akkreditering fag for fag, eller for grunnskolelærer-utdanningene 1-7 og 5-10 samla sett. Mange av oss vil klare strengere krav samla sett, men ikke fag for fag, sier Stokke.

Det samme spørsmålet stiller Liv Reidun Grimstvedt (bildet over), rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund:

— Hva som blir å regne som en mastergrad i lærerutdanningene, blir derfor av stor interesse. Skal dette på lærerutdanningene gjelde innenfor hvert fag ved at en skal ha dette kravet for master i matematikk og samme kravet for master i norsk? Skal det være et tydelig skille mellom grunnskolelærer 1-7 master i matematikk og 5-10 master i matematikk som gjør at en ikke kan bruke kompetansen på tvers, og skal dette kravet gjelde for alle de fem årene når det er snakk om en integrert 5-årig lærerutdanning, er blant spørsmålene Grimstvedt formulerer. 

For få professorer i matematikk-didaktikk

Det blir også trukket fram at innenfor noen av disse fagområdene finnes det veldig få med toppkompetanse.

I dag kreves det at 40 prosent av stillingene på høgskolen eller universitetet som tilbyr master skal ha førstekompetanse. I tillegg skal 10 prosent ha toppkompetanse som professor eller dosent. Det er disse kravene som skal bli strengere. Men de fleste i høringsrunden og departementet selv ønsker runde formuleringer på dette punktet, så hvor strengt det blir er uavklart.

Opptellinger skal vise at innenfor eksempelvis faget matematikk-didaktikk kan man telle antall professorer i Norge på en hånd.

Hvis alle lærerutdanningene skal ha toppkompetanse i matematikk for å kunne tilby master, og de må ha toppkompetanse både for utdanningen 1-7 og for 5-10, er det rett og slett svært få høgskoler/universitet som har fagkompetansen som kreves for å tilby lærermaster i matematikk.

Har utlyst fem professorater

En av landets største tilbydere av lærerutdanning er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Institutt for faglærer og grunnskolelærerutdanning på HiOA har nylig utlyst fem professorater.

Dekan Knut Patrick Hanevik på Fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) forklarer:

— Vi ruster opp staben allerede nå for gradvis å bygge ut og være sikre på at vi møter kravene for å kunne tilby de nye lærermasterene.

Til stillingene har Hanevik fått 13 søkere til professorat i naturfag, 7 til professorat i matematikk, 2 til professorat i engelsk og 4 til professorat i norsk. Den siste søkerlisten er ikke helt klar ennå.

Hanevik bekrefter at også han er spent på kravene departementet og NOKUT vil stille overfor lærerutdanningene, både med tanke på kompetansekrav, men også fra hvilket tidspunkt disse kravene skal være gjeldende.

42 av 58 vil ha runde formuleringer

Høringen om tilsynsforskriften ble avsluttet 4. februar. I høringsbrevet blir institusjonene bedt om å ta stilling til to ulike formuleringer om kravene rundt masterstudier.

Departementet selv skriver at de liker best alternativ 1, som er noe rundere formulert enn alternativ 2, der det stilles følgende krav til stillingsressurser:

«Ressursene som benyttes på studietilbudet skal normalt være minst tolv årsverk, hvorav minst åtte er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger, minst ni har førstestillingskompetanse og minst to har professorkompetanse.»

Hele 42 av 58 instanser som har besvart høringen sier seg enig med departementet. De vil også ha alternativ 1. Bare Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund sier de vil ha alternativ 2. Norges idrettshøyskole skriver at de er i tvil, mens 13 instanser ikke besvarer spørsmålet eller ikke har merknader til høringen i det hele tatt.

De fleste av høringsinstansen skriver også at de synes det er bra at det blir strengere krav rundt den norske masterutdanningen.

Avklaringer 16. februar

Både i departementet og i NOKUT forteller de at høgskolene og andre med lærerutdanninger vil få svar på veldig mange av sine spørsmål den 16. februar. Da avholder NOKUT fagseminar der et av temaene er hva den nye rammeplanforskriften vil bety for lærerutdanningene. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen vil også delta og presentere føringer for innføringen av femårig lærerutdanning.

NOKUT har invitert sektoren til et møte om de nye grunnskolelærerutdanningene den 16. februar. Det tas sikte på å informere sektoren om hvordan akkrediteringsprosessen vil bli gjennomført på dette møtet, har statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under) tidligere fortalt Khrono.

Les også: Nye lærerkrav kan gi trøbbel for høgskoler

Det samme har Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT, presisert overfor Khrono.

I sin omtale av seminaret skriver NOKUT blant annet: «Andre tema som skal drøftes, er praktiske følger for søknadsprosess, NOKUTs oppfølgingsarbeid og hvordan krav til fagmiljø, FoU og praksis kan nedfelles i NOKUTs studietilsynsforskrift. I den sammenheng ønsker NOKUT utdanningsinstitusjonenes innspill til hvordan nivået på lærerutdanningenes fagmiljøer kan heves innenfor realistiske rammer.»

— Nye masterutdanninger berøres jo også av nye generelle forskrifter. Hvordan innvirker disse på søknadsprosessene for høgskolene? Og hvor lang tid vil det ta med søknadene?

— Dette og mer til er det vi klargjør nå, og vil presentere 16. februar, sier Lund, men legger til:

— Det ligger i sakens natur at prosessene ikke vil bli helt slik vi alltid gjør det, og at tidsperspektiver og framdrift kan se noe annerledes ut.

Nye lærersignaler

For noen uker siden sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nei til alliansemodellen som Lillehammer, Volda og Molde prøvde seg på. I avslagsbrevet skriver Isaksen blant annet:

«Skjerpede krav til lærerutdanningene vil blant annet medføre økt konkurranse om kompetent personell, og det ligger an til et underskudd på nasjonalt nivå dersom alle utdanningenes innmeldte behov for kompetanseøkning legges til grunn.»

Se også: Isaksen avslagsbrev til alliansen

Isaksen trekker fram at nasjonalt prioriterte masterfag i lærerutdanningen skal være norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk, og skriver om disse fagene:

«Departementet vil kreve av alle lærerutdanningsinstitusjonene må tilby masterutdanning i minimum to av de prioriterte fagene, før de kan tilby grunnskolelærermaster i øvrige fag. Alle institusjonene som ønsker å tilby grunnskolelærerutdanning må klare minstekravene på egen hånd.»

Fagforeningene mot røkla

Bare to av de 58 høringsinstansene som har svart vil ha konkrete krav til antall stillinger knyttet til masterprogrammer. Det er de to store fagforeningene Norsk sykepleierforbund og Utdanningsforbundet.

Kravene de støtter er 12 stillinger, hvorav ni med førstekompetanse og minst to skal ha professorkompetanse.

NSF begrunner som følger:

  • «For å sikre et solid fagmiljø og tilfredsstillende kvalitet i studietilbudet, anbefaler NSF alternativ 2 hvor det fremgår et minimumskrav til ressurser og kompetanse i fagmiljøet. Der fagmiljøet etter en helhetsvurdering anses å ha tilstrekkelig kvalitet og bredde i kompetansen og etableringen av studiet er begrunnet i nasjonale hensyn kan kravene fravikes der. I slike tilfeller må vurderingene dokumenteres slik at NOKUT kan bruke dem i sitt arbeid.»

Utdanningsforbundet støtter også alternativ to, men med noen modifikasjoner:

  • «Men i en tid da en rekke fagmiljøer skal bygges opp for eksempelvis å kunne tilby de nye lærerutdanningene på mastergradsnivå, mener vi at det er å foretrekke at kriteriene er forutsigbare, like for alle institusjoner og følgelig av kvantitativ art. Vi vil derfor støtte Alternativ 2 – med den presiseringen som vi gjør rede for under Generelt (Profesjonsperspektivet) – at dosenter må anerkjennes på linje med professorer når ansatte med «relevant og riktig kompetanse» skal telles opp. 
    … 
    Vi bifaller også at de kvantitative kravene kan fravikes der fagmiljøet etter en helhetsvurdering må ha tilstrekkelig kvalitet og bredde i kompetansen og etableringen av studiet er begrunnet i nasjonale hensyn.»