Nye lærerkrav kan gi trøbbel for høgskoler

Regjeringen har bestemt at lærerutdanningen skal bli en femårig masterutdanning, med oppstart høsten 2017.

Men rammene for hvordan utdanningen skal utformes og hvilke krav som skal stilles til de som skal tilby utdanningen er ennå ikke avklart.

16. februar skal NOKUT ha orienteringsmøte med alle institusjonene, og både NOKUT og departementet lover å ha alt klart innen den tid.

Fem som må ha godkjenning

For Høgskolene i Sogn og Fjordane, Volda, Stord/Haugesund, Østfold og den private tilbyderen NLA gjelder det at de må søke NOKUT om godkjenning, fordi de ikke har eget doktorgradsprogram innen sin lærerutdanning.

Universiteter og høgskoler som har eget doktorgradsprogram er såkalt selvakkrediterende på master og slipper unna denne søknadsprosessen.

«Ris bak speilet»

Den nye lærerutdanningen og kravene  for å kunne tilby denne har lenge vært et slags ris bak speilet i de pågående struktur- og fusjonsprosessene.

Mange av de mindre høgskolene er avhengige av å fortsette å tilby lærerutdanninger for å sikre videre eksistens av høgskolen. Og fremdeles vet de altså ikke om de klarer dette alene, all den tid de faglige kravene institusjonene må oppfylle for å tilby denne utdanningen ennå ikke er klare.

Tre av de fem høgskolene står midt oppe i ulike fusjons- og allianse-diskusjoner. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund skal ha avgjørende styreseminar og møter 3. og 4. februar ,der de skal ta stilling til om de skal fusjonere eller ikke. Dette skjer altså 14 dager før kravene til lærerutdanningen er klare.

Utfallet av disse diskusjonene vil kunne endre situasjonen totalt. Slår eksempelvis Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Stord/Haugesund seg sammen med Høgskolen i Bergen (HiB), trenger de ikke lenger søke, fordi HiB har doktorgradsprogram på lærerutdanningen. 

For Høgskulen i Volda vil ikke en allianse med Molde og Lillehammer få samme funksjon. De måtte eventuelt utvide samarbeidet med Universitet til Bergen, ved at de fusjonerer eller fusjonerer inn bare lærerutdanningen.

«Skyte på løpende villsvin»

Dekan Wiggo Hustad ved Avdeling for lærerutdanning og idrett ved Høgskulen i Sogn og Fjordane sier at det er mange løse tråder når det gjelder innføring av femårig lærerutdanning. 

— Lokalt blir det avgjørende hva styret ved høgskolen vedtar, vedrørende fusjon med høgskolene i Bergen og Stord/Haugesund eller ikke, på styremøtet 4. februar. En fusjon vil være en mulig løsning. En annen er å bygge egen kompetanse, eller å se mot andre samarbeidspartnere, sier han.

Hvis styret velger å gå for selvstendighetslinja, må høgskolen søke NOKUT om å få godkjent femårig lærerutdanning på masternivå.

— Det er litt som å skyte på løpende villsvin. Vi vet ikke utfallet av fusjonssaken, og vi vet ikke hvilke krav Kunnskapsdepartementet og NOKUT kommer til å lande på når det gjelder masteren, sier han.

I forskriften om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, som er på høring fram til 4. februar, er det satt opp to alternativer til krav for å få godkjent masterutdanninger. Det første alternativet er rundere formulert og legger vekt på en helhetlig vurdering, mens det andre har spesifikke tallfestede krav til hvilken kompetanse fagmiljøet må ha. Der står det at minst åtte må være i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger, minst ni må førstestillingskompetanse og minst to ha professorkompetanse.

— Dette siste alternativet vil være svært krevende for oss, og også for flere av de andre høgskolene. Hvis kravet betyr at dosent ikke teller som toppkompetanse for lærermasteren, vil vi ha større vansker med å fylle kravene, siden vi har relativt færre professorer enn dosenter. Å avskilte dosentene som toppstilling i en så praksisnær masterutdanning vil være uklokt.

Kommer til å søke

Prodekan for utdanning ved NLA Høgskolen, Svenning Bjørke, avventer også mer informasjon om hvilke krav som blir gjeldende. Den private, kristne høgskolen har lærerutdanning i Bergen, og tar opp 100 lærerstudenter årlig. I likhet med flere andre høgskoler er NLA invitert til et orienteringsmøte hos NOKUT 16. februar.

— Vi må søke NOKUT om å få godkjent vår nye femårige integrerte lærerutdanning, men foreløpig vet vi lite om hvilke retningslinjer og krav som vil gjelde. Det gjelder både nasjonale retningslinjer for lærerutdanningen, og kriterier for å få godkjent masterutdanninger, sier han.

For NLA er det ikke noe alternativ å fusjonere, siden det ikke finnes andre private høgskoler i Norge som tilbyr grunnskolelærerutdanning.

Avklaringer 16. februar

Både i departementet og i NOKUT forteller de at høgskolene og andre med lærerutdanninger vil få svar på veldig mange av sine spørsmål den 16. februar. Da avholder NOKUT fagseminar der et av temaene er hva den nye rammeplanforskriftens implikasjoner for lærerutdanningene. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen vil også delta og presentere føringer for innføringen av femårig lærerutdanning.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet svarer at departementet er i dialog med NOKUT om prosess for akkreditering av femårige grunnskolelærerutdanninger med oppstart høsten 2017.

— NOKUT har invitert sektoren til et møte om de nye grunnskolelærerutdanningene den 16. februar. Det tas sikte på å informere sektoren om hvordan akkrediteringsprosessen vil bli gjennomført på dette møtet, legger Haugstad til.

Det samme presiserer Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT.

I sin omtale av seminaret skriver NOKUT blant annet: «Andre tema som skal drøftes, er praktiske følger for søknadsprosess, NOKUTs oppfølgingsarbeid og hvordan krav til fagmiljø, FoU og praksis kan nedfelles i NOKUTs studietilsynsforskrift. I den sammenheng ønsker NOKUT utdanningsinstitusjonenes innspill til hvordan nivået på lærerutdanningenes fagmiljøer kan heves innenfor realistiske rammer.»

— Nye masterutdanninger berøres jo også av nye generelle forskrifter. Hvordan innvirker disse på søknadsprosessene for høgskolene? Og hvor lang tid vil det ta med søknadene?

— Dette og mer til er det vi klargjør nå, og vil presentere 16. februar, sier Lund, men legger til:

— Det ligger i sakens natur at prosessene ikke vil bli helt slik vi alltid gjør det, og at tidsperspektiver og framdrift kan se noe annerledes ut.

Vil fusjonere uansett

Liv Reidun Grimstvedt er rektor for Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Ved HSH har de lenge vært tydelige på at de ønsker å fusjonere. De forsøkte først med Universitet i Stavanger (UiS), men da det strandet har de søkt seg mot to andre høgskoler på Vestlandet.

— Vi ser at for vår region, og for at vi skal oppfylle vårt samfunnsoppdrag til det beste også for arbeidslivet og regionen rundt oss, gjør vi best det hvis vi blir en del av et større fagmiljø, sier Grimstvedt.

— Det går litt fort i svingene rundt lærerutdanningen. Bekymrer det deg?

— Jeg tenker at det er lenge siden beslutningen om femårig lærerutdanning ble tatt, og at vi alle har hatt god tid til å forberede oss. At det blitt litt knappe tidsfrister på slutten skyldes jo at man må bruke den tiden det tar å implementere et godt regelverk, mener Grimstvedt.

— Godt samarbeid fra topp til sektor

— Det er selvfølgelig en utfordrende situasjon at regelverket ikke er helt klart, sier Beth Linde er studie- og forskningsdirektør på Høgskolen i Østfold, men hun legger til:

— Allikevel er det i denne situasjonen god dialog mellom departementet, NOKUT og sektoren. Høgskolen i Østfold (HiØ) driver arbeidet fremover etter de rammer vi har i dag – samtidig som vi  følger med på  de høringsforslag som er ute og  de endringer som drøftes, slik at vi er klare til å gjøre nødvendige endringer hvis det trengs, svarer Linde.

— Har dere sett på de nye forskriftene mtp på krav til masterutdanninger, tilfredsstiller HiØ disse?

— De nye forskriftene vurderes nøye og HiØ vil gi sitt høringssvar innen fristen 4 februar. Når det gjelder spørsmålet om ansattes kompetanse er det skissert to alternativer som Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene ta stilling til. Begge innebærer en skjerping av dagens krav. Jeg skal ikke foregripe hvordan HiØs høringsuttalelse vil se ut før den interne prosessen er gjennomført – men det er mye som tyder på at alternativ 1, som er et rent kvalitativt krav om tilstrekkelig antall ansatte med høy kompetanse innen hele bredden av studiet, er det som gir institusjonene best fleksibilitet, sier Linde.

— Tror dere at dere blir godkjent med tanke på de nye kravene?

— Det er vårt klare mål , og det tror vi på, svarer Linde kontant.