Uenighet om kriterier for å få godkjent universitetsstatus

PublisertTirsdag, 9. februar 2016 - 6:24-OppdatertTirsdag, 9. februar 2016 - 11:32
Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (med briller) er uenig med Curt Rice, rektor ved HiOA om hvordan kriteriene for å bli universitet skal oppfylles. Begge prøver gjennom høringsnotat å påvirke departementet og statssekretær Bjørn Haugstad (t.v.). Her på toppmøte hos statsministeren.
Høring. De to høgskolene som planlegger å sende universitetssøknad i år ber begge om at det blir brukt skjønn når det skal avgjøres om de skal få bli universiteter. De to største, NTNU og Universitetet i Oslo, er uenige i dette.

Skal høgskolene måtte oppfylle alle kvantitative krav, blant annet til hvor mange doktorgrader som må avlegges hos dem, eller holder det med en skjønnsmessig vurdering der de kan få bli universitet selv om de ikke oppfyller alle kravene?

Det er et av de viktige spørsmålene i forskriften om kvalitetssikring av høyere utdanning, som har vært ute på høring. Høringsfristen var torsdag 4. februar.

Se også: Her finner du forslag til forskrift, høringsbrevet og svar

Spørsmålet er spesielt viktig for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som begge skal sende inn søknad til høsten om å få bli universiteter.

Håper på skjønn

I  sin høringsuttalelse argumenterer rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus sterkt for at det bør være en skjønnsmessig vurdering som må gjelde, det vil si at ikke alle kvantitative krav trenger å være oppfylt for at man skal kunne kalle seg universitet.

Det samme gjør også rektor Petter Aasen (bildet over) ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som mener at det bør holde at institusjonen kan dokumentere at den «innen rimelig tid» vil innfri kravene.

«Over tid vil det ved alle institusjoner kunne være slik at man i perioder ikke når opp til kvantitative måltall, uten at det nødvendigvis innebærer at faglig kvalitet i utdanning og forskning ikke holder mål», står det i uttalelsen fra HSN.

Curt Rice sier til Khrono at han mener at en skjønnsmessig vurdering vil bidra til mer mangfold i sektoren.

— Det vil være et bidrag til å sørge for at universitetssektoren kan ha et mangfold av institusjoner med tydelig institusjonell profil. Det mener HiOA vil være viktig for at vår sektor skal levere en bredde og et mangfold av utdanning og forskning som er til samfunnets beste, sier han.

For HiOAs del er det spesielt problematisk å klare kravet om at det skal avlegges minst fem doktorgrader per år over en treårsperiode på minst to av høgskolens doktorgradsprogrammer.

Vanskeligere å bli universitet

Før regjeringen Solberg tiltrådte signaliserte de at de ville ha frys i nye universitetsetableringer, og at de ville ha en gjennomgang av regleverket først.

I Stortingsmeldingen «konsentrasjon for kvalitet» som kom 27. mars 2015, kom det forslag om å skjerpe kravene til høgskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg forslag om å skjerpe kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

Forskriften som nå har vært på høring er en konkretisering av hvilke kvalitetsregler regjeringen mener bør gjelde.

For HiOA, og «nabo» Høgskolen Sørøst-Norge (HSN), begge med klare universitetsambisjoner, er det naturlig nok kravene til å kalle seg universitet som står i sentrum. Begge høgskolene trodde en stund høsten 2015 at hvis de var raske kunne de bli vurdert etter gamle regler, men det satte statsråd Torbjørn Røe Isaksen en effektiv stopper for.

Les også: Fortsatt frys for å opprette nye universiteter

De nye reglene kan tidligst være fullt ut implementert hos NOKUT i september, og først da er det fornuftig at de to høgskolene sender sine søknader til vurdering, slik Curt Rice redegjorde for på høgskolestyremøtet på HiOA mandag. I mellomtiden vil begge høgskolene være i dialog med NOKUT om hvilke «hull» de har og hva de må få på plass for å tilfredsstille reglene som kommer.

Uenig med «storebror»

Mens rektorene Curt Rice og Petter Aasen ønsker at en mer skjønnsmessig vurdering legges til grunn når universitetssøknader behandles, får de ingen støtte for dette fra sine storebrødre, Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU.

I uttalelsen fra UiO står det at alle krav i lover og forskrifter må være oppfylt for at en høgskole skal kunne bli akkreditert som universitet.

«Dette vil være best egnet til å sikre transparens og likebehandling i sektoren», står det i uttalelsen, som er undertegnet universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

Også landets største universitet, NTNU, går inn for den strenge tolkningen og mener at alle krav må være oppfylt.

«Dersom det stilles kvantitative krav i forskriften, må disse være oppfylt. NOKUT bør ikke kunne fravike de kvantitative kravene etter en skjønnsmessig vurdering. Dette vil sikre forutberegnelighet og likebehandling i sektoren», heter det i NTNUs uttalelse.

Heller ikke Universitets- og høgskolerådet (UHR) støtter HiOA og HSN, men går inn for det strengeste alternativet, der alle kvantitative krav må være oppfylt.

Forskerforbundet derimot, med Petter Aaslestad i spissen (bildet under), er på linje med HiOA og HSN, og går inn for skjønnsmessig vurdering av kvantitative krav for å bli akkreditert som universitet.

Vil ha mangfold

Curt Rice argumenterer med at en skjønnsmessig vurdering av kvantitative krav vil bidra til at institusjonene kan utvikle egenart og tydelig profil.

«Dette er viktig for å motvirke sterke tendenser og styringslogikker som presser oss i samme retning.  Egenart og sterke institusjonelle og faglige profiler er viktig for å kunne levere utdanning og forskning som dekker hele samfunnets behov», skriver han.

Rice trekker også fram at det finnes en rekke doktorgradsprogrammer ved norske universiteter som ikke er i nærheten av å oppfylle kravet om 15 uteksaminerte kandidater over tre år. Han har funnet fram til 17 programmer som ikke oppfyller dette kravet, fordelt på Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet.

Han understreker at selv om disse ikke oppfyller det nye kravet, så er de viktige av andre grunner, for eksempel at det er etterspørsel i arbeidslivet etter kandidater fra programmene.

Mener det går for tregt

Rice viser i høringsuttalelsen til at Stortinget har vedtatt at det skal være smidige og effektive overgangsordninger mellom gamle og nye kriterier for å bli godkjent som universitet. I høringsbrevet ber Kunnskapsdepartementet om innspill til hvordan dette kan gjøres.

Svaret til Rice er at dette ikke skjer ved å opprettholde en frys på dagens institusjonskategorier inntil det nye regelverket er på plass, slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt. I et brev til HiOA og HSN før jul gjør statsråden det klart at det ikke er aktuelt å godkjenne høgskolene som universiteter før de nye reglene er på plass.

«Det gir saktegående prosesser for høgskoler som allerede er i prosess om å søke endret institusjonskategori», skriver Rice i sin uttalelse.

Går utover forskerskoler

Rice mener dessuten at kravene til antall stipendiater og antall uteksaminerte fra egne doktorgradsutdanninger vil gå utover deltakelsen i nasjonale forskerskoler.

Dette er en ordning som regjeringen har bedt Forskningsrådet om å etablere. Det skjedde fra 2008, og i dag finansieres 15 nasjonale forskerskoler. Hver av dem består av et nettverk av institusjoner som samarbeider om doktorgradsutdanninger innenfor et fagområde.

Handelshøyskolen ved HiOA deltar for eksempel i den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi, som er et samarbeid mellom 15 universiteter og høgskoler.

Les også: Får finansdata til å snakke

Ifølge HiOAs høringsuttalelse vil interessen for å delta i de nasjonale forskerskolene kunne bli mindre hvis det det bare blir kvantitative krav til intitusjonenes egne doktorgradsprogrammer som skal telle.

«Siden de nasjonale forskerskolene ikke gir uttelling på egne phd-programmer, vil kravene som Stortinget har vedtatt kunne gi en direkte målkonflikt med annen vedtatt nasjonal politikk for forskerutdanning», står det i HiOAs høringsuttalelse.

Vil ha stipendiater

Nord universitet har ikke innvendinger til kravene som foreslås for å bli godkjent som universitet, men understreker at dette betyr at de nye universitetene må få tildelt flere stipendiatstillinger

«De nye universitetene har hatt færre stipendiatstillinger enn de gamle universitetene, og må få tilstrekkelig tid på seg til å bygge opp et sterkt og stort stipendiatmiljø. Det må også videre framover settes av midler til et tilstrekkelig antall stipendiatstillinger ved de nye universitetene», står det i uttalelsen fra Nord-ledelsen.

Fakta

Fra frys til nye regler

Før regjeringen Solberg tiltrådte signaliserte Erna Solberg at Høyre ønsket frys for etablering av nye universiteter. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa raskt fra om at han ville ha nye regler på plass, og rammene for disse ble presentert i Stortingsmelding «Konsentrasjon for kvalitet».

Her kom forslag om å skjerpe kravene til høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg forslag om å skjerpe kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

Forskriftene som har vært på høring med høringsfrist 4. februar er en konkretisering av forslagene i denne Stortingsmeldingen. På flere punkter i forskriften har regjeringen foreslått flere ulike formuleringer, der høringsinstansene har blitt bedt om å svare på om de ønsker mer skjønnsmessige vurderinger eller litt strengere konkrete krav.

Forskriftene er veldig interessante for høgskoler som ønsker høyere akkreditering, men mange er også spente på hva regjeringen endelige lander på når det gjelder nye krav til faglige rammer rundt masterprogram. Det gjelder kanskje særlig med tanke på ny femårig masterbasert lærerutdanning.

Etter at regjeringen vedtar nye forskrifter, skal NOKUT implementere disse i sine regler. Det er sagt at disse først kan være klare i september.

To alternative forslag for å kunne bli universitet

Departementet har hatt på høring to alternative forslag til hvordan NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kan gjøre en helhetlig vurdering av om en utdanningsinstitusjon er god nok til å få en høyere akkreditering enn den de har:

1) Utgangspunktet for en helhetlig vurdering er at alle krav i lover og forskrifter er fylt. Deretter vurderer NOKUT om institusjonen kan bære de fullmakter institusjonsakkrediteringen gir. Dersom disse ikke er tilfredsstillende oppnår ikke institusjonen akkreditering.

2) NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjennomfører en skjønnsmessig vurdering av kvantitative krav. Etter en helhetlig vurdering kan kravene til institusjonsakkreditering være oppfylt selv om ikke alle kvantitative krav er fylt.

Kilde: Høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvaløitetsutvikling av høyere utdanning og fagskoleutdanning

Nye og gamle regler for å bli universitet

Det er særlig på punktet om doktorgradsprogrammene og krav til omfang og gjennomstrømning, gamle og nye regler er forskjellig:

De nye kriteriene:

  • Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. 
  • De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.
  • Universitetsakkreditering avhenger av at de fire doktorgradsutdanningene dekker institusjonens hovedområder og ikke kun omfatter mindre deler av institusjonens faglige virksomhet.

De viktigste gamle kriteriene:

  • Institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater.
  • For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid.
  • For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet

Nye kriterier: Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet» (side 43-57)

De gamle kriteriene: NOKUTs veileder for å bli universitet

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Fra frys til nye regler

Før regjeringen Solberg tiltrådte signaliserte Erna Solberg at Høyre ønsket frys for etablering av nye universiteter. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa raskt fra om at han ville ha nye regler på plass, og rammene for disse ble presentert i Stortingsmelding «Konsentrasjon for kvalitet».

Her kom forslag om å skjerpe kravene til høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg forslag om å skjerpe kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

Forskriftene som har vært på høring med høringsfrist 4. februar er en konkretisering av forslagene i denne Stortingsmeldingen. På flere punkter i forskriften har regjeringen foreslått flere ulike formuleringer, der høringsinstansene har blitt bedt om å svare på om de ønsker mer skjønnsmessige vurderinger eller litt strengere konkrete krav.

Forskriftene er veldig interessante for høgskoler som ønsker høyere akkreditering, men mange er også spente på hva regjeringen endelige lander på når det gjelder nye krav til faglige rammer rundt masterprogram. Det gjelder kanskje særlig med tanke på ny femårig masterbasert lærerutdanning.

Etter at regjeringen vedtar nye forskrifter, skal NOKUT implementere disse i sine regler. Det er sagt at disse først kan være klare i september.

To alternative forslag for å kunne bli universitet

Departementet har hatt på høring to alternative forslag til hvordan NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kan gjøre en helhetlig vurdering av om en utdanningsinstitusjon er god nok til å få en høyere akkreditering enn den de har:

1) Utgangspunktet for en helhetlig vurdering er at alle krav i lover og forskrifter er fylt. Deretter vurderer NOKUT om institusjonen kan bære de fullmakter institusjonsakkrediteringen gir. Dersom disse ikke er tilfredsstillende oppnår ikke institusjonen akkreditering.

2) NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjennomfører en skjønnsmessig vurdering av kvantitative krav. Etter en helhetlig vurdering kan kravene til institusjonsakkreditering være oppfylt selv om ikke alle kvantitative krav er fylt.

Kilde: Høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvaløitetsutvikling av høyere utdanning og fagskoleutdanning

Nye og gamle regler for å bli universitet

Det er særlig på punktet om doktorgradsprogrammene og krav til omfang og gjennomstrømning, gamle og nye regler er forskjellig:

De nye kriteriene:

  • Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. 
  • De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.
  • Universitetsakkreditering avhenger av at de fire doktorgradsutdanningene dekker institusjonens hovedområder og ikke kun omfatter mindre deler av institusjonens faglige virksomhet.

De viktigste gamle kriteriene:

  • Institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater.
  • For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid.
  • For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet

Nye kriterier: Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet» (side 43-57)

De gamle kriteriene: NOKUTs veileder for å bli universitet

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Forskning. Om Norge ønsker å være verdensledende, må vi gi støtte til de aller beste forskningsmiljøene, skriver professorene Nils Christian Stenseth (UiO) og Edvard Moser (NTNU). 
Meninger · Struktur. Det har blitt bedre kvalitet på utdanningene ved Universitetet i Tromsø etter fusjonene for syv år siden, ifølge tre sentrale personer på universitetet. 
Meninger · Lærer. For at skadevirkningene skal begrenses, må firerkravet for lærerstudenter fravikes allerede i år, mener professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo. 

Karriere

Campus

Samfunn