samfunnskritisk forskning

Martins stamceller tåler ikke stengte dører

Noen typer forskning kan ikke stoppe opp, selv om universitetene stenger. Derfor får Martin Falck foreløpig tilgang til laboratoriet daglig.

Ulike typer hjernestamceller fotografert av Falck selv.
Ulike typer hjernestamceller fotografert av Falck selv.
Publisert

Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo er stengt. Akkurat som ved alle andre institutter på universitetene og høgskolene landet over, står kontorer og laboratorier tomme.

I alle fall nesten:

Det er som en spøkelsesby eller i en zombiefilm, bare uten zombiene.

Martin Falck

Slik beskriver Martin Falck de tomme korridorene. Han er doktorgradskanditat og jobber med å gjøre menneskelige hjernestamceller om til vanlige hjerneceller. Det er et arbeid som helst ikke bør ta slutt.

— Én ting er at jeg er kandidat, så jeg har et prosjekt og ingen ressurser til å utsette det med for eksempel to måneder ekstra. Men jeg må også være her daglig for å ta vare på cellene. Mister jeg én dag, så er eksperimentet ødelagt, forteller Falck til Khrono.

Får han ikke tilgang til universitetets laboratorium, går det utover forskningen og over sykehus som har kjøpt dyrt materiell fra eksperimentene.

Nå er Falck en av de få som får komme inn på universitetet jevnlig. Det er han glad for.

— Et universitet er en stor organisasjon med mange prosjekter og ansatte, og det er en stor risiko ved å stenge ned. Det kan handle om kjemikalier, dyr, celler, gass. Alt mulig kan skje, sier Falck.

Tomme korridorer ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo
Tomme korridorer ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo

Utfordrer norsk forskning

Kenneth Ruud er prorektor for forskning på Universitetet i Tromsø — Norges arktiske universitet. Han leder også Universitets- og høgskolerådets gruppe for forskning (UHR-Forskning).

Ruud og flere andre prorektorer diskuterer konsekvensene stengte dører kan ha for forskningen.

For noe forskning må kunne regnes som samfunnskritisk, mener han.

— Forskning knyttet til nye vaksiner og lignende vil åpenbart havne inn i en definisjon som samfunnskritisk, sier Ruud.

— Har man igangsatt forsøk på dyr vil det være etisk bedre at det blir fullført, heller enn at det blir terminert, sier prorektor ved UiT, Kenneth Ruud.
— Har man igangsatt forsøk på dyr vil det være etisk bedre at det blir fullført, heller enn at det blir terminert, sier prorektor ved UiT, Kenneth Ruud.

Prorektoren mener dette bør og kan få konsekvenser for hvordan man organiserer og bemanner med tanke på tilgang til laboratorier og lignende og også etablerer unntak for forskere og forskningsgrupper, sier han.

Norske myndigheter har definert samfunnskritiske institusjoner og funksjoner i forbindelse med kriser og pandemier. Forskere eller forskning står ikke på listen.

Ruud trekker også fram at det vil være annen forskning som absolutt er relevant og kanskje også i hvert fall vil være i grenseland av hva man tenker på som samfunnskritisk, men som kan klare seg uten at forskerne er fysisk tilstede på universitetet eller høgskolen.

— Dette kan være forskning på situasjoner rundt denne type beredskap og spredning i befolkningen, konsekvenser av tiltak med videre. Men denne type mer samfunnsrelatert forskning, har man ikke samme behov for tilstedeværelse i lokaler. Mye mer kan skje ved bruk av hjemmekontor, sier Ruud.

Som eksempel trekker han fram matematikere som de siste dagene eksempelvis har jobbet med modelleringer av spredningsutvikling som et eksempel.

Etterlyser bedre planlegging

— Det er kaldt på kontorene hele tiden. Vi kandidater er jo vant til det når vi sitter her i helgene, men nå er det kaldt hele tiden, sier stipendiaten Falck spøkefullt.

Man har kanskje tenkt på studenter og lærere, men det er forsknings­prosjekter, maskineri, gassystemer, kjemikalier og dyr som også rammes.

Martin Falck

Han fører kalender og oppdaterer de rundt seg på når han er på jobb, i tilfelle noe skulle skje når han er alene på laboratoriet eller kontoret. Da beskjeden om stengte dører kom forrige uke, fikk Falck og mange andre svært dårlig tid.

— Beskjeden var utydelig og det var ingen plan for nedstengingen. Vi fikk første advarsel torsdag 15.30 om at de skulle stenge kl. 18.00. Noen fikk det 50 minutter før uten mer informasjon. Jeg måtte trykke på og fikk til slutt tilgang fredag klokken 15.00, tre timer før det skulle stenges helt, forteller han.

Og det var i grevens tid.

— Jeg rakk det akkurat. Men jeg er en av de få som er her regelmessig. Det er nok en del frustrasjon rundt dette.

Falck mener universitetet kan ta lærdom av stengingen forrige uke.

— En pandemi er et plausibelt scenario og noe man bør kunne planlegge bedre for. Man har kanskje tenkt på studenter og lærere, men det er forskningsprosjekter, maskineri, gassystemer, kjemikalier og dyr som også rammes. Man bør ta lærdom av dette til neste gang, for har man ingen plan, så er det ikke bra å få to-tre timer på seg til å stenge, sier Falck.

Prorektorene har samtaler

Prorektor Kenneth Ruud sier at de fire pro- og viserektorene for forskning ved de fire eldste universitetene, det vil altså si i hans eget universitet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU, har uformelle samtaler knyttet til utfordringene koronaepidemien skaper for norsk forskning.

— Det er stilt betimelig spørsmål rundt om og i tilfelle hva av norsk forskning som vil havne under definisjonen av å være virkelig samfunnskritisk, mener Ruud.

Dette var ett av flere temaer da prorektorene snakket sammen søndag kveld.

Kanskje best å fullføre dyreforsøk

— Hva med forskning der dyr er involvert?

— Dette vil kanskje i større grad være det vi kaller virksomhetskritiske utfordringer og ikke samfunnskritiske. Men det er åpenbart at mange har utfordringer knyttet til pågående dyreforsøk, sier Ruud.

Han trekker fram at forskningsetisk vil det nok i mange situasjoner være det mest riktige at forsøkene faktisk blir fullført.

— Har man igangsatt forsøk på dyr vil det være etisk bedre at det blir fullført, heller enn at det blir terminert, sier Ruud.

— Skal dere ha mange møter? Når skal dere snakkes neste gang?

— Vi har besluttet at vi vil ha jevnlige møter, og neste gang blir i slutten av denne uken, forteller Ruud.

Det er stilt betimelig spørsmål rundt om og i tilfelle hva av norsk forskning som vil havne under definisjonen av å være virkelig samfunnskritisk.

Kenneth Ruud, prorektor UiT Norges arktiske universitet og leder UHR-Forskning

Søknadsfrist til forskningsrådet

Sist torsdag fikk departementet i møte med rektorene spørsmål om Forskningsrådet utsetter søknadsfristen på forskningsmidler.

Ifølge brevet departementet har skrevet i etterkant av møtet opprettholder Forskningsrådet leveringsfrist 6. mai 2020 kl. 13, og oppfordrer alle til å starte med søknadsskriving så snart som mulig for å kunne sende inn søknaden til fristen.

Ruud trekker fram at dette er et annet viktig punkt for prorektorene.

— Vi har mange ansatte som jobber på spreng for å levere undervisning på digitale plattformer til beste for studentene. Det er en høy belastning så vi må følge situasjonen for våre ansatte tett, for å se det lar seg gjøre å håndtere begge prosessene samtidig, sier Ruud.