Departementet delegerer det meste til universiteter og høgskoler selv

Tilrettelegging av læringsmiljø, eksamen, autorisasjon, praksis, utenlandsstudenter, frist for avhandlinger: Kunnskapsdepartementet jobber for å korona-delegere det meste nedover. Se oversikten her.

Universiteter og høgskoler må selv finne løsninger på mange ulike problemer, blant annet knyttet til eksamen, heter det i notat fra departementet og statsråd Henrik Asheim
Universiteter og høgskoler må selv finne løsninger på mange ulike problemer, blant annet knyttet til eksamen, heter det i notat fra departementet og statsråd Henrik Asheim
Publisert Oppdatert

Det er krise. Omtrent hele Norge, og deriblant landets universiteter og høgskoler, er stengt. I praksis på ubestemt tid.

Undervisning og eksamen for nærmere 300.00 studenter må legges om i rekordfart for å holde tempo og gjennomføringsgrad oppe.

Sist torsdag hadde statsråd Henrik Asheim innkalt alle landets rektorer til et digitalt møte. De fikk svar på noen spørsmål på møtet, andre spørsmål ble besvart i et notat sendt til alle høgskoler og universiteter fredag.

Se også: Her er notatet fra departementet til universiteter og høgskoler

Kan fravike det som heter utredningsinstruks

Brå-digitaliseringen av akademia har begynt. På sikt kan de store endringene føre til økte kostnader. Men det kommer enn så lenge ingen økonomisk drahjelp fra regjeringen, slik Khrono allerede har skrevet om. Det ble klart i på møtet.

Les også: Ingen krisepakke til universiteter og høgskoler

Men det er mange andre spørsmål kunnskapssektoren også trenger svar på.

Når universiteter og høgskoler fastsetter regler og egne forskrifter, skal de normalt følge utredningsinstruksen. Ifølge brevet fra departementet legger de til grunn at virusutbruddet anses som spesielle forhold som gjør at den såkalte utredningsinstruksen kan fravikes.

Departementet skriver også at de i løpet av kort tid skal vurdere endringer slik at det ikke er styret selv, men den de delegerer til, som kan ta viktige avgjørelser om fastsetting av forskrifter og regler. Blant annet når det gjelder eksamen, sensorer, frister og også rammeplanen.

Kunnskapsdepartementet vil« i løpet av kort tid» vurdere om det bør gjøres endringer for å gi utdanningsinstitusjonene større fleksibilitet, slik at myndigheten kan delegeres, heter det i brevet.

De enkelte kan selv vedta eksamensformer

Når det gjelder eksamen viser departementet til hvilke krav som påligger institusjonene og sier at de enkelte universitetene og høgskolene selv kan vedta eksamensformer, hvor lang sensurfristen skal være, hvilken karakterskala som skal benyttes osv.

Asheim ba allerede via et intervju i Aftenposten 9.mars, sektoren forberede alternative hjemmeeksamener.

Les også: Ber alle forberede hjemmeeksamen

Styret kan også endre frister for sensur og gjennomføring av eksamen.

Tidsfrist på master og avhandling

Flere har vært usikre på hvordan man skal forholde seg til frister på avhandlinger og større skriftlige arbeider, som masteroppgaver f.eks. Her sier departementet av universitets- og/eller høgskolestyret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.

Styret selv gir forskrift om avleggelse av, og gjennomføring av, eksamener og prøver.

«Vi ber institusjonene om løpende å vurdere behovet for endringer i egne forskrifter. Vi understreker også at institusjonene må gi god informasjon til studenter og ansatte om eventuelle endringer», skriver departementet i brevet som er signert Knut Børve og Erling Dietrichsson.

Departementet ønsker at studenter, så langt det er mulig, ikke mister progresjon som følge av koronasituasjonen. Derfor vil departementet legge vekt på at universitetene og høgskolene gis nødvendig fleksibilitet til å gjennomføre rammeplanstyrte utdanninger, heter det også i brevet fra departementet.

Viktige helsefag må ha praksis

Utdanningsinstitusjonene må, så langt det er mulig, opprettholde kapasiteten innen helsefaglige utdanninger. Dette gjelder spesielt utdanninger det er særlig behov for, eksempelvis utdanning i akutt-, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie.

Studenter i slike utdanninger må ikke tas ut av praksis uten grunn. Departementet ber utdanningsinstitusjonene gå i dialog med praksisstedene for å forsøke å finne løsninger som bidrar til at flest mulig kan gjennomføre praksis.

Dagens situasjon innebærer et stort potensial for læring hos studentene. Utdanningsinstitusjonene bør vurdere alternative veiledningsformer, heter det i brevet. Eksempler på dette er videoveiledning eller mer utstrakt veiledning fra ansatte fra lærestedene, for å avlaste ansatte på praksisstedet.

Krav til læringsmiljø under krisen

Styret har ansvar for at studentene har et godt fysisk og psykisk læringsmiljø. Departementet framhever at dette så langt som mulig skal dette ivaretas, også under de rådende omstendighetene. Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging.

Departementet forventer at virusutbruddet kan føre til at flere studenter vil ha slike behov. Samtidig kan institusjonenes mulighet til å gi slik tilrettelegging være begrenset. Derfor minner departementet om at studentenes rett gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig ulempe for institusjonen.

Tilretteleggingen må heller ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen, heter det i brevet og departementet forventer at universiteter og høgskoler samarbeider tett med samskipnadene om læringsmiljøet under koronakrisen.

Praksisforskrift kan endres

Departementet er klar over at koronasituasjonen gjør det vanskelig å innfri forskriftsfestede krav til mengde og type praksis til rett tid.

Departementet skriver at de raskt vil gjøre nødvendige endringer for å gi utdanningsinstitusjonene fleksibilitet og handlingsrom i denne ekstraordinære situasjonen.

Forventet læringsutbytte i forskriftene for studiet, vil fortsatt gjelde. Dette for å sikre at de ferdige kandidatene har den kompetansen som trengs når de skal ut i arbeidslivet.

Autorisasjon ved avvikende praksis

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er ifølge brevet i dialog om hvordan autorisasjonsmyndighetene vil behandle søknader om autorisasjon som helsepersonell fra søkere med «et noe avvikende studieløp». dette kan bli en følge av koronasituasjonen ved institusjonene.

Begge departement er enige om at så lenge kandidatene har fått utstedt vitnemål er det et bevis på at kandidaten har oppnådd det nødvendige læringsutbyttet som ligger til grunn for autorisering som helsepersonell.

«Denne forståelsen vil legges til grunn ved behandling av autorisasjonssøknader », skriver KD.

Norske utenlandsstudenter

Situasjonen for utenlandsstudenter er også berørt i brevet. Fredag og lørdag skapte myndighetenes reiseråd forvirring blant norske studenter som studerer i utlandet.

Mange spurte seg om de ble bedt om å komme hjem til Norge, eller blir de ikke bedt om å komme hjem?

Lørdag 14. mars klargjorde Utenriksdepartementet reiserådene sine og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim understreket at det vurderes litt ulikt utifra om man er utvekslingsstudent og ute på et kortere utenlandsopphold, eller om man er gradsstudent og tar hele utdanningen sin i utlandet.

De sistnevnte regnes som bosatt i utlandet, og ikke på reise som sådan.

En lang rekke universiteter og høgskoler har allerede bedt studentene sine om å komme hjem. Lørdag kveld ble det også kjent at Universitetet i Bergen også kaller hjem sine ansatte som er på forskningsopphold ute i verden, og tilbyr økonomisk og praktisk hjelp og støtte.

Alle blir også bedt om å dokumentere at de ikke kan være på studiestedet i utlandet, slik at denne dokumentasjonen kan brukes under vurdering av videre lån og stipend.

Søknads- og høringsfrister

Departementet fikk i møte med rektorene spørsmål om Forskningsrådet utsetter søknadsfristen på forskningsmidler. Ifølge brevet opprettholder Forskningsrådet leveringsfrist 6. mai 2020 kl. 13, og oppfordrer alle til å starte med søknadsskriving så snart som mulig for å kunne sende inn søknaden til fristen.

Forskningsrådet vil gjøre en ny vurdering innen utgangen av mars, men understreker likevel at søkerne må arbeide med søknadene med sikte på at søknadsfristen opprettholdes.

Departmentet forteller også at de har fått spørsmål om kontinuasjonseksamenen i nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierstudenter som etter planen skal finne sted 20. april. De forteller at situasjonen her fortsatt uavklart.

Nokut undersøker mulige alternative løsninger. Hvis det ikke lar seg gjøre å få på plass et alternativ til tradisjonell skriftlig eksamen i april, må disse studentene vente til ny planlagt konteeksamen i august.