Dramastudenter fikk tre ganger flere medstudenter enn planlagt. Sjekk oppmøtetallene for ditt studium.

Forrige uke kom tallene fra Samordna opptak som forteller hvor mange studenter som faktisk har møtt til studiestart i år og betalt semesteravgift. Av 103.531 studenter som fikk tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak i sommer, er det 59.898 som faktisk er i gang med studiene.

Les også:

Sendte studietilbud til over 100.000, bare knappe 60.000 møtte opp

De 59.898 skal fordele seg på 58.200 planlagte studieplasser. Det er med andre ord nesten 1700 flere studenter enn det var planlagte studieplasser.

To av studiene der det har møtt opp langt flere enn planlagte studieplasser, er bachelorutdanningene i kunst og formidling og drama- og teaterkommunikasjon ved OsloMet. Til 13 og 16 studieplasser, møtte det 42 og 47 studenter studenter ifølge Samordna opptak — rundt tre ganger så mange studenter som planlagte studieplasser på begge studiene.

Kritiske tillitsvalgte

Studenter ved bachelorutdanningen i drama- og teaterkommunikasjon forteller til Khrono at de var over 60 som møtte opp første dag, fordi de går det første studieåret sammen med årsstudiet i samme fag.

Det høye antallet studenter går utover studentene, mener studenttillitsvalgte Elias Dueland Holmen og Serina Solås Børve.

— Vi har fått innrykk av at flere i klassen synes dette er problematisk. Vi ser at det går utover studiekvaliteten. Vi får ikke den tette oppfølgingen som dette studiet krever. Det er ikke ment å være sånn som dette. Utifra det jeg har skjønt handler det om økonomi, sier Børve.

Holmen og Børve forteller at lærerne virket overrasket og stressa første studiedag, da de så hvor mange som hadde møtt opp.

— Dette går også utover romkapasiteten. Vi er rett og sett for mange på for liten plass. Vi har endt opp med å ha forelesninger i Black Box-teateret, fordi det er det eneste stedet vi får plass, sier Holmen.

Les også:

Grunnskolelærere: 349 tomme studieplasser, Nybø bekymret

— Ja, vi sitter jo mye på gulvet. Men på vanlige forelesninger er det ikke noe annet sted å sitte enn på gulvet eller i noen trapper, sier Børve.

Halvparten overbooker: Se tallene for ditt studium

Tallene fra Samordna opptak viser at en rekke studier er «overbookede» — det har begynt flere studenter enn det er studieplasser.

Dette gjelder over halvparten av studiene. 19 studieprogram har mer enn 200 prosent oppmøte.

Institusjonene har lang historikk å lene seg på når de beregner hvor mange studenter de må tilby plass, med tanke på hvor mange som faller fra eller takker nei før studiestart. I tillegg legger institusjonene inn en margin overbooking med tanke på at studenter også faller fra etter at de har begynt sine studier.

Du kan søke på ditt studium eller ditt lærested i tabellen under, men som du kan lese lenger ned i saken må tallene tas med visse forbehold for noen studier.

Se også: Her er hele oversikten over alle studier

Tar bevisst inn flere studenter

Ifølge prodekan ved Fakultet for teknologi, kunst og design ved OsloMet, Marius Lysebo, kommer ikke overskuddet av studenter på kunst- og dramautdanningene på OsloMet som noen overraskelse.

— På drama- og teaterkommunikasjon har det i mange år vært et sterkt ønske om å få økt antall studieplasser. Da har vi bevisst valgt å ta opp mange flere studenter enn vi har studieplasser til, i en prosess for å få økt antallet over tid. Fagmiljøet melder tilbake at de har kapasitet og ønske om å ta opp flere studenter enn det er planlagte studieplasser til, sier Lysebo.

Ifølge prodekanen er dette et studium som også har høyt frafall underveis. Unge kunstnere begynner på studiene uten å være veldig opptatt av poeng eller grader, men for å utvikle seg som kunstnere. Når de har gjort det, kan det hende de forsvinner videre.

— De hopper kanskje ut når de har gjort det en stund, eller vil begynne på et mer prestisjetungt studium med opptaksprøver. Noen bruker våre studier som en forberedelse, og det er en erfaring at mange hopper av.

Med få studenter igjen, rammes også studiemiljøet, forklarer Lysebo. Derfor ønsker fagmiljøet nok studenter fra starten av.

— Ved studiet i kunst og formidling har det vært et ønske om å få mer spesialisering inn i studieløpet, å gi studentene flere valgemner. Men man har opplevd å sitte igjen med så få studenter tidligere år, at man ikke kan kjøre spesialisering. Derfor har man rett og slett valgt å ta opp mange flere, slik at man får et ålreit studiemiljø der man ikke sitter igjen med seks-sju-åtte studenter. Dette er studier med 13 og 16 studieplasser, så studiemiljøet er sårbart, sier Lysebo.

— Får det ikke noen konsekvenser for studenter eller ansatte når man tar inn så mange flere studenter enn det er studieplasser?

— Jeg tenkte også at tallene for de to studiene var veldig høye, så jeg har spurt hvordan det går der. Men ingen i fagmiljøet har sagt at de opplever det som veldig vanskelig. De sier tvert imot at de har kapasitet og vilje til å gi et godt tilbud til flere studenter. Jeg har ikke fått informasjon fra lærere eller studieleder om at det er noen krise på kapasitet eller andre uhensiktsmessige forhold som følge av dette, sier Lysebo.

Studenter sier de mister samhold og oppfølging

Andre studenter Khrono har snakket med ved drama- og teaterkommunikasjon forstår ikke at prodekanen mener at overbookingen ikke har noen negative konsekvenser.

— Det blir ikke blir det samme samholdet som det hadde vært hvis vi hadde vært færre. Jeg fikk høre at det var et veldig vanskelig studium å komme inn på, for det var så få plasser, men når alle kommer inn, er det ikke like spesielt å gå der heller, sier førsteårsstudent ved OsloMets bachelor i drama- og teaterkommunikasjon, Peder Skjemstad.

Han sier et så høyt antall studenter som faktisk startet på studiet bryter med hva han forventet.

— Det er helt feil i forhold til hva som blir lovet på studiet. Læreren visste det ikke selv en gang. Første dag på studiet reagerte han med «oi, dere var mange!», sier Skjemstad.

Medstudent Tarjei Sjøberg sier han har etterspurt tiltak for å demme opp for et mye høyere antall studenter enn planlagt.

— Hva hadde dere forventet av studiet?

— Muligheten til å få oppfølging i det vi gjør. Det får vi ikke på samme måte. Vi jobber med drama-fag. Da jobber man veldig personlig. Det krever en annen type oppfølging enn på et teoretisk fag. Vi hadde en forventning om at vi skulle være 12 stykker, og så viste det seg at vi var 60. Det blir hele tiden mye mer slitsomt. Alt tar mye mer tid, sier Sjøberg.

— Uheldig

Prodekan Marius Lysebo sier han tar studentenes tilbakemelding på alvor.

— Hvis de opplever det sånn, så synes jeg det er veldig uheldig. Lærerne sier at de var godt forberedt og at de har hatt tilsvarende antall studenter to ganger tidligere. I den grad lærerne var overraska, så tror vi det må være tilknyttet at det usikkerhet om hvor mange som møter opp. Men det er ikke sånn at det var planlagt for noe vesentlig mindre antall studenter, så vi er ikke der at man har et undervisningsopplegg tilpasset mellom 10 og 20 studenter og plutselig er de 60.

— På nettsidene til OsloMet står det at det skal være 12 studieplasser ved bachelor i drama- og teaterkommunikasjon. Skaper ikke det litt flaske forvetninger for søkerne når de ender med å gå i klasse med rundt 60 andre?

— Jo, det er nok uheldig at det står 12 studieplasser der. Det er en telling av fullfinansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. Men ingen hadde intensjon om at studiet skulle gjennomføres med kun 12 studenter.

Lysebo sier han har forhørt seg med de ansatte om hva studentene har meldt tilbake.

— Jeg har forsøkt å høre hva stemningen er blant studentene er, slik det fremkommer i møter med ansatte. Studieleder sier det ikke har vært et tema som studentene har tatt opp ved førsteåret på drama. Men forventningene kan nok ha vært annerledes etter hva som står på nett, så her har vi nok ikke vært gode nok på en rimelig forventningsavklaring. Samtidig vil jeg påpeke at jeg ikke tror de får dårligere oppfølging rent ressursmessig. Og det spørs om studiemiljøet faktisk ville vært bedre med færre studenter på andre og tredje året, når studentene har blitt enda færre etter spesialisering og frafall, sier Lysebo.

Over fem ganger så høyt oppmøte: — Ingen utfordringer

Aller størst overbooking skjer ved bachelorstudiet i Religion og samfunn, med spesialisering i samfunn, ved MF Vitenskapelige Høyskole. Der var det beregnet 15 studieplasser, mens det begynte 77 studenter.

Men studiefinansieringen fungerer ikke på samme måte på de private høgskolene som på de offentlige. MF får ingen studieplasser direkte finansiert fra staten, slik som de offentlige utdanningsinstitusjonene. De setter tallet selv, og mener derfor dette ikke er et eksempel på overbooking.

Studiedirektør på MF, Hilde Brekke Møller, sier det som skjedde i år var at de undervurderte hvor mange studenter som ville ønske å begynne på den nye studieretningen.

— Vi har lagt om studiet. Det førte til en større vekst enn vi hadde trodd, sier hun.

— Vi hadde forventet at det kanskje skulle dukke opp 60 studenter totalt på bachelorprogrammet, og var usikre på hvordan de ville fordele seg på de to studieretningene.

— Har det store antallet ført til noen utfordringer?

— Nei. Jeg er ikke kjent med noen utfordringer verken for oss eller studentene. Vi har hatt omtrent like mange studenter på de konkrete emnene før - så vi skal ha kapasitet til så mange, sier hun.

— Hvorfor tror du dette studiet har blitt så populært?

— Jeg tror at den delingen vi har gjort tydeliggjør for studentene hva fokuset i bachelorgraden er og at det å gi tydelig beskrivelse av studieretning kan gjøre det lettere å velge studium. Men det kan jo også være en tilfeldig svingning, sier hun.

Oline Reitan er en av de nye studentene på denne studieretningen. Hun sier til Khrono at hun har lagt merke til at det er flere studenter enn det som sto på nettsiden til MF, men at det ikke har hatt noen negativ påvirkning for hennes studiehverdag.

Khrono snakket og med andre studenter, som stort sett sier det samme.

En student sier til Khrono at det var noe plassmangel i begynnelsen, men at det nå ikke er noe problem.

Tall med modifikasjoner

Tallene for oppmøte fra Samordna opptak må tas med en klype salt for flere institusjoner.

Ved UiT Norge arktiske universitet møtte det ifølge Samordna opptak opp bare sju studenter til 63 studieplasser på ingeniørutdanning i maskinfag i Mo i Rana, Narvik og Alta. Et oppmøte på bare 11 prosent — tilsynelatende.

Studieansvarlig og førstamanuensis Jan-Arne Pettersen mener imidlertid at tallene ikke er sammenlignbare.

— Vi har flere andre veier inn på og gjennom studiet enn gjennom samordna opptak, for eksempel kan man komme inn og gjennomføre via Y-vei og 3-semester. De sju som Samordna opptak oppgir er i realiteten over 30, og de spiser av det samme antallet studieplasser. Tallet fra Samordna opptak er egentlig en ikke-sak for oss, sier Pettersen til Khrono.

Små tall gir store utslag

Ved Samisk høgskole i Kautokeino møtte tilsynelatende bare 18 studenter opp til 54 planlagte studieplasser i år. Men: Samisk høgskole har i tillegg til opptak fra Samordna opptak et betydelig lokalt opptak. Derfor må tallene fra Samordna opptak, der høgskolen ser ut til å komme dårlig ut, leses med forbehold.

— Vi tar inn ganske mange studenter fra hele det samiske området i Norden/Kolahalvøya og opplever at lokalt opptak er mer fleksibelt og hensiktsmessig for vår del, sa direktør Johan Ailo Kalstad til Khrono tidligere i år.

Samtidig sier Kalstad til Khrono nå at de gjerne skulle rekruttert flere.

— Ifølge Samordna opptak planlegger dere for en god del flere studieplasser enn det antall studenter som faktisk møter opp. Er det vanskelig å rekruttere?

— For oss er det litt todelt. Vi har de siste årene hatt et studenttall på mellom 200 og 300 studenter. I år er det vel rundt 200 og vi ser at det er en utfordring å rekruttere nok. Samtidig er det ikke mer enn 200 studenter som går ut fra videregående hvert år som har samisk som første- og andrespråk, og i det markedet tar vi ut potensialet ganske godt, sier Kalstad.

Han sier det er vanskelig å beregne studenttallet vært år, og at små variasjoner kan gi store utslag for en høgskole med et lavt antall studenter sammenlignet med andre institusjoner.

— Når man ser på tallene fra Samordna opptak, ser det ut til at én person møtte opp til grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Er det en utfordring med tanke på behovet?

— Det er en utfordring å rekruttere studenter til lærerutdanningen, men det er noe vi satser på. De siste årene har vi lyktes godt med å få studenter inn på masterdelen av grunnskolelærerutdanningen, men at vi har utfordringer med å få dem til å begynne fra det første året. Behovet for nye lærere som kan samisk er på rundt 10 i året, sier Kalstad.

Samisk høgskole har også grunnskolelærerutdanning for 5.-10.- trinn og er ikke alene med å tilby samisk lærerutdanning, og derfor kan den éne søkeren høres mer dramatisk ut enn det faktisk er, forklarer han.

— Selv om vi ikke er fornøyde med tallene, er vi nær ved å dekke behovet i det samiske samfunnet ved vår institusjon. Vi opererer under de små talls lov. I tillegg er det lærerutdanning i samisk ved Nord universitet og vet UiT i Alta. Samtidig har vi ambisjoner om større studentkull. Det får for eksempel konsekvenser for læringsmiljøet at det er få som velger studiet.

• Les også: Grunnskolelærere: 349 tomme studieplasser, Nybø bekymret