Mange universitet og høgskular bryt språklova 

Språkrådets årlege tilsyn med bruk av bokmål og nynorsk i offentlege verksemder viser at det er store sprik innanfor universitets- og høgskulesektoren. Berre nokre få institusjonar nådde i 2023 opp til lovkravet om å bruke minst 25 prosent av kvart skriftspråk — bokmål eller nynorsk.

— Vekslingstala til institusjonane som gjer det dårleg, viser at dei ikkje tek lovkrava og dei språklege interessene og rettane til innbyggjarane på alvor, seier språkdirektør Åse Wetås til Khrono.

Peikefingeren blir særleg retta mot sju institusjonar, som Språkrådet i 2022 bad Kunnskapsdepartementet følgje opp, fordi dei systematisk hadde brote språklova over tid.

OsloMet løfta seg

Blant desse er det berre OsloMet som har løfta språkvekslinga eit lite hakk frå 2022 til 2023. Der har bruken av nynorsk på nettsidene totalt auka frå 5 prosent til nær 11 prosent.

Hos dei andre — NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Søraust-Noreg, Noregs miljø- og biovitskapelege universitet, Høgskolen i Innlandet og Arkitektur og designhøgskolen — har utviklinga stagnert eller gått tilbake. Universitetet i Oslo (UiO) hadde samla 2 prosent mindre nynorsk på sine nettsider i 2023 enn året før.

I fjor uttalte UiO-rektor Svein Stølen til Khrono at arbeidet med å representere begge dei norske skriftspråka ikkje hadde «vore ein del av mangfaldsarbeidet ved UiO».

Sjå tabell nedst i saka.

— I strid med føringar

— Konsekvensane på kort sikt er dårlegare tenester til det språklege mindretalet, og at nynorsk skriftspråk blir mindre synleg for alle språkbrukarar, i strid med sentrale føringar i språklova. Konsekvensen på lang sikt er at nynorsk som det mest sårbare av dei to norske skriftspråka blir endå meir utsett — stikk i strid med eit av hovudmåla for den norske språkpolitikken, seier Wetås.

 I tilsynet med bruken av bokmål og nynorsk i 2023 har Språkrådet konsentrert seg om hovudnettstadene til institusjonane. Resultata er basert på språkveksling i ny tekst i html-format, det vil seie tekst som er publisert i dette formatet i 2023. I tillegg blir bruk av nynorsk og bokmål i sosiale medium undersøkt.

Blant dei som kjem aller dårlegast ut på statistikken er Nord universitet, som hadde 3 prosent nynorsk på nettsidene sine. Nord rapporterte ikkje inn tal for sosiale medium, slik dei er pliktige til. Det gjorde heller ikkje Kunsthøgskolen i Oslo.

I ein kommentar til tala skriv rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, til Khrono: 

«Det medfører ikke riktighet at vi ikke tar nynorsk på alvor. Vi har diskutert det i ledergruppen ved flere anledninger og det er skuffende at vi ikke har fått fremgang. Vi tar nye runder og må åpenbart gjøre denne jobben på en annen måte».

Lånekassa får skryt

Eit lite mindretal har klart å følgje opp lovkravet om språkveksling i 2023. Det er Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda og Lånekassa.

— Nokre av dei andre gjer det også bra og fortener skryt for god jobb med nettekstar, som Nupi, Nokut og Kulturtanken, seier Wetås.

Universitetet i Bergen, som normalt har klart å halde ein høg grad av veksling mellom nynorsk og bokmål, har i 2023 7 prosent mindre nynorsk enn året før. Dei fell dermed under lovkravet i denne kategorien. På sosiale medium er prosenten akkurat på 25.

Forskingsrådet, som har ansvaret for å fordele storparten av offentlege forskingsmidlar i Noreg, hadde 36 prosent nynorsk på sosiale medium, men berre 4 prosent på nettsidene.

Kunnskapsdepartementet høyrer til mindretalet som oppfylte vekslingskrava om minimum 25 prosent av kvart skriftspråk i språklova, samla sett.

Rapporten viser at departementet hadde 4 prosent nynorsk i sosiale medium i 2023 og 9 prosent i annan nettekst. Men i den omfangsrike tekstkategorien stortingsdokument er nynorskandelen 60 prosent. Brote ned i underkategoriar er vekslinga høgst variabel, men samleresultat for publisert nettekst oppfyller 25-prosentkravet.

les også

Vil ha bot for brot på språklova. Under fem prosent nynorsk ved fleire universitet