Mange stod på lærermaster

De første resultatene fra vårens eksamener foreligger. Etter at sensuren har falt for de første lærerstudentene som har tatt femårig master (med unntak av Tromsø der de har hatt femårig utdanning i flere år. red.anm.), viser det seg at studentene landet rundt kan vise det til gode resultater.

De endelige svarene vil først foreligge i september, men spørrerunden Khrono har tatt til en del av utdanningene, viser den samme tendensen: Lite stryk, mange gode oppgaver og et snitt på C.

Mange var bekymret for hvordan det skulle gå når lærerutdanningene ble til en femårig mster, men resultatene viser at den bekymringen er gjort til skamme.

Om lag like mange studenter som tidligere har falt av underveis som da utdanningen var 4-årig.

Veldig fornøyde ved OsloMet

Ved OsloMet er leder for Institutt for grunnskolelærer- og faglærerutdanningene (GFU), Vibeke Bjarnø, svært fornøyd med resultatene.

Ved sensurfrist viste det endelige resultatet at 98 prosent av kandidatene ved grunnskolelærerutdanningene bestod eksamen. I tillegg til svært lav strykprosent er gjennomsnittskarakteren på masteroppgaven C, mens vel 100 av de 260 som leverte, har fått vurdert sin masteroppgave til karakterene A og B.

Tallene viser 5 stryk totalt på de to utdanningene trinn 1–7 og trinn 5–10. Det er 40 studenter som fikk A, og det var totalt 288 som avla eksamen denne våren.

Noen studenter henger igjen, og mange er forventet å levere i løpet av høsten, forklarer Bjarnø.

– Vi er svært godt fornøyd med at så mange fullførte og bestod i det første kullet av de femårige grunnskolelærerutdanningene. Både studenter, ansatte og ledelse har stått på og lagt et godt grunnlag gjennom alle ti semestrene som da endte opp med svært gode resultater på masteroppgaven, sier Bjarnø til Khrono.

Hun legger til:

– Det smaker ekstra godt med så gode resultater etter at det har vært en offentlig debatt om det var riktig å innføre et integrert masterløp for lærere. Det mener jeg helt klart det var. Resultatene viser at lærerstudentene både vil og kan, det er vi meget stolte av.

Bjarnø poengterer at nå gjelder det å holde trykket oppe og sikre gode resultater også for de kommende studentkullene.

– De nyutdanna er nå på vei inn i skolen med helt ferske profesjonsrelevante masteroppgaver og en metodisk kompetanse som gir spennende muligheter for skolene som ansetter dem. Ta godt imot dem, og involver dem i skolens utviklingsarbeid, anbefaler Bjarnø.

– Oppsiktsvekkende bra

– Dette er oppsiktsvekkende bra, og det ligger stor innsats bak, fra studentene selv, fra veiledere og fra instituttets ledelse, sier prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Finn Aarsæther, til oslomet.no.

– Dette er studenter som har hatt tøffe perioder gjennom koronarestriksjoner, men som heldigvis fikk arbeidsro til å skrive ferdig masteroppgaven inneværende vårsemester, legger han til.

De første indikasjonene på et godt resultat åpenbarte seg gjennom rekordhøy innleveringsprosent 16. mai, da over 90 prosent av de oppmeldte studentene leverte.

Det hører også med til bildet at 26 kandidater har fått utsettelse til august med å levere masteroppgaven. Leverer disse studentene, vil det bli bortimot 100 prosent av de oppmeldte som fullfører det første kullet av femårig grunnskolelærerutdanning ved OsloMet, i alt 287 kandidater.

HVL: Lave stryktall

Dekan ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, Asle Holthe, forteller om noe av det samme bildet hos ham.

Hos HVL gikk 301 oppgaver til sensur, og de har 17 studenter de forventer vil levere i løpet av sommer og høst.

Strykprosenten ved trinn 1–7 utdanningene var 3,8 prosent, og for trinn 5–10 var den 4,7.

Svært fornøyd ved USN og NTNU

Ved NTNU var ikke sensuren endelig falt da Khrono ba om tall, men de kan fortelle at av de 288 oppmeldte kandidater til eksamen, leverte 284.

– Dette synes vi er svært gode tall, forteller Sunniva Saksvik, eksamenskoordinator, ved lærerinstituttet på NTNU.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er de også generelt er svært godt fornøyd med resultatene for lærerstudentene.

– Vi er glade for å kunne bidra med over 200 kandidater som skal inn i skoler over hele landet, skriver Carl-Magnus Nystad, prosjektleder for grunnskolelærerutdanningene og praktisk pedagogisk utdanning ved USN, til Khrono.

USN forteller av de 201 masteroppgavene var det 12 som fikk stryk, og snittkarakteren var på C.

De lærerstudentene som hadde spesialisert seg i engelsk, kroppsøving og samfunnsfag for trinn 5-10, utmerker seg med et snitt på B. Det samme gjelder studenter innen samfunnsfag og kunst og håndverk for trinn 1-7, viser tallene fra USN.

Innlandet: Et litt mindre første kull

Dekan ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck, sier til khrono at de er godt fornøyd med kvaliteten på de innleverte masteroppgavene og resultatene i form av karakterer, særlig på GLU 1–7.

Han legger til at de i tillegg forventer en del masteroppgaveinnleveringer ved de neste fristene 15. september og 15. november.

Ørbeck presiserer at kullet de tok opp i 2017, som altså var ferdig ved normert tid våren 202, var spesielt lite. De har de senere årene tatt opp langt flere studenter og forventer at langt flere vil bli ferdige lærere i årene framover.

Av høgskolens 68 kandidater som leverte master, var det åtte som fikk A og fire som strøk. Karakterene viser at trinn 1-7-studentene gjorde det noe bedre enn trinn 5–10.

– I vurderingen rundt omfang av nye lærere vil det naturlig nok bli færre i år enn normalt i og med at vi nå kun uteksaminerer de som har gjennomført på normert tid. I tillegg er det viktig å være klar over at 2017-kullet er det minste vi har hatt siste 10-årsperiode med kun 133 nye studenter. Også nasjonalt var 2017 et historisk bunnår med hensyn til søkning og opptak. De etterfølgende kullene har hos oss variert mellom 165–185 nye studenter møtt, forklarer Ørbeck i e-e-post til Khrono.

Ved Høgskolen i Østfold var 68 studenter oppmeldt til vårens eksamen. Av disse var det 10 som strøk eller ikke fikk sin oppgave godkjent av andre årsaker.