rethos

Mange rapporterer om i overkant mye detaljstyring

Nye krav til helse- og sosialfagutdanningene oppleves som detaljstyring, men bidrar til likere kompetanse på tvers av studiesteder, viser fersk evaluering.

Paramedisin er en av de åtte utdanningene som Nokuts sakkyndige har evaluert for å undersøke i hvilken grad de følger nye nasjonale retningslinjer.
Publisert

Siden 2017 har det pågått et stort utviklingsarbeid for å strømlinjeforme helse- og sosialfagutdanningene. Nye retningslinjer beskriver hvordan utdanningene skal være bygd opp, og hvilke læringsutbytter institusjonene skal sikre. Det skal bidra til at studentene skal ha den samme kompetansen når de er ferdig utdannet, uavhengig av hvor i landet de har studert.

Fakta

Nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfag

Utvikling av retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene er inndelt i tre faser.

  • Fase 1 består av de åtte tidligere rammeplanstyrte utdanningene: barnevernspedagog, bioingeniør, fysioterapeut, ergoterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleier.
  • Retningslinjene for fase 1 ble fastsatt våren 2019 og innført fra og med studieåret 2020/21.
  • Det ble våren 2020 bestemt at det skal utvikles en egen retningslinje for samisk sykepleierutdanning.
  • Fase 2 består av 10 utdanninger: audiograf, klinisk ernæringsfysiolog, farmasøyt, medisin, tannlege, optiker, ortopediingeniør, psykolog, tannpleier og tanntekniker. Senere ble paramedisin inkludert.
  • Retningslinjene for fase 2 er fastsatt og implementeres fra studieåret 2021/22.
  • Fase 3 omfatter flere videre- og masterutdanninger i helse- og sosialfag: Helseykepleier, master i barnevern og barnevernsarbeid, ABIOK-utdanningene (spesialsykepleie), jordmorutdanning og enkelte andre videreutdanninger.
  • Retningslinjene for disse skal tre i kraft høst 2022 og 2023.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Nå er innføringen av retningslinjene (Rethos) i 47 studieprogram fordelt på åtte universiteter og høgskoler blitt evaluert av sakkyndige komitéer nedsatt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Utdanningene som er med i evalueringen er ergoterapi, medisin, sosialt arbeid, paramedisin, barnevern, psykologi, bioingeniør og tannpleie.

— Norge vil ha et stort behov for godt kvalifiserte helse- og omsorgspersonell i årene som kommer, derfor er det viktig at utdanningene svarer på det behovet de skal dekke. Vi håper evalueringen gir nyttig kunnskap både til myndigheter, studieprogrammene og helse- og sosialtjenestene, sånn at de sammen kan utvikle kvaliteten i utdanningene videre, sier Nokut-direktør Kristin Vinje, i følge en pressemelding fra Nokut.

Mange trekker fram for detaljerte krav

Ved sju av de åtte utdanningene som er evaluert trekker flere eller mange institusjoner fram at styringskravene er detaljerte, at de begrenser handlingsrommet i utformingen av studieplaner og går på bekostning av lokal tilpasning og faglig frihet. Bare innenfor paramedisin ser det ut til at alle er tilfreds med deltaljeringsnivået.

Daværende leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen, tok nettopp opp utfordringene med detaljstyringen for to år siden.

— Hvorfor trenger vi dette? Må vi forskriftsfeste alt i dette landet? Jeg tror ikke det. Kunnskapsdepartementet kan instruere høgskoler og universitet, men ikke læreinnholdet. Men nå blir ansvaret vårt tatt over av forskrifter, og det undergaver samfunnsoppdraget vårt, sa Olsen på Dagsnytt18 i januar 2020.

I evalueringen av utdanningene innen sosialt arbeid heter det i evalueringen: «Noen uttrykker at den høye detaljgraden går ut over den faglige kreativiteten og muligheten for lokal tilpasning.»

Ved Høgskolen i Volda rapporterer de at dette har ført til lokale diskusjoner rundt trange vilkår for utdanningsinstitusjonene når det gjelder utvikling av studieplaner med egne faglige profiler, heter det i rapporten. Universitetet i Stavanger på sin side skriver at de mener det kan stilles spørsmål ved om forskrift om retningslinjer i tilstrekkelig grad tar hensyn til kravet i rammeplanforskriften om handlingsrom for faglig utvikling, nyskaping og institusjonell tilpasning.

Litt ulike tilbakemeldinger

I evalueringen av barnevern går det fram at de ulike institusjonene opplever situasjonen noe forskjellig. Universitetet i Agder (UiA) og UiT uttrykk for at retningslinjene ikke har vært til hinder for lokal tilpasning, mens OsloMet melder om det motsatte som en følge av retningslinjenes detaljeringsgrad, heter det i evalueringen.

Her blir det også trukket fram at Høgskolen i Innlandet og universitetet i Sørøst-Norge skriver at retningslinjene er relativt detaljerte, spesielt på læringsutbyttenivå, men at det er et handlingsrom som tillater noe spissing av egen utdanning. «Det bemerkes videre at det fremstår som motsetningsfylt at retningslinjer som skal tillate lokal tilpasning, har så mange og detaljerte læringsutbytter», heter det i rapporten.

I evalueringen av utdanningene innen medisin heter det blant annet i evalueringen: «Samtidig erfarer flere at omfanget og detaljnivået er høyt, noe som en institusjon mener går på bekostning av kjernekompetansen medisinsk ekspertise.»

Innenfor psykologi heter det i rapporten at flere av institusjonene uttrykker at de nye retningslinjene er relativt detaljerte, noe som legger noen begrenser på institusjonenes handlingsrom for å inkludere tematikk utover det som allerede ligger i forskriften. Samtidig presiseres det at man likevel mener retningslinjene fungerer godt. I bioingenør-evalueringen heter det: «Her trekkes det frem at den høye detaljgraden gjør det vanskelig å få plass til tema som ikke er omfattet av retningslinjene.»

Også på tannpleie heter det at noen læringsutbyttebeskrivelser opplevdes som for detaljert. I evalueringen av ergoterapi heter det at flere institusjoner rapporterer at arbeidet med ny program- og studieplan har krevd store ressurser, uten at det har blitt tilført ekstra midler til dette

Bidrar også til større likhet

Nokut skriver at ifølge evalueringen mener utdanningene selv at retningslinjene er anvendelige og bidrar til likere sluttkompetanse på tvers av studiestedene. De peker samtidig på at kravene er detaljerte.

— I mandatet til Rethos slås det fast at det skal være handlingsrom til faglig utvikling, nyskaping og institusjonell tilpasning ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Likevel gir flere institusjoner tilbakemelding om at retningslinjene har et høyt detaljnivå med mange læringsutbytter, noe de mener begrenser handlingsrommet, sier Magnus Haakens, som er prosjektleder for evalueringen i Nokut.

Oppfyller ikke alle krav

De sakkyndige komiteene mener at etterlevelsen av Rethos er god, og at studentene i stor grad vil kunne oppnå de læringsutbyttene det legges opp til, men påpeker at det kan være vanskelig å finne igjen noen av kravene til læringsutbytte i en del studieplaner.

— Komiteene peker på læringsutbytter som er vanskelige å finne igjen i lokale studieplaner og kommer med forslag til forbedringer av dette. Det er også enkelte utdanninger som ifølge studieplanene ikke oppfyller retningslinjenes krav til oppbygging av studiet ved at de har for lite praksis i forhold til hva Rethos legger opp til, sier Haakens, ifølge pressemeldingen.

Peker på mangler ved praksis

Et eksempel fra evalueringen handler om omfanget av praksis i profesjonsstudiet i psykologi. Ved UiT er de sakkyndige bekymret over at omfanget av praksis er noe lavt og sier dette må økes for å tilfredsstille forskriften. I tillegg er komiteen bekymret for om studentene får tilstrekkelig erfaring med alle aldersgrupper og ulike praksisarenaer, både kommune og spesialisthelsestjeneste.

Også om psykologiutdanningen ved Universitetet i Bergen sies det at bredden i praksisarenaer med fordel styrkes ytterligere og i retning av brukere i kommunens velferdstjenester og NAV. Ved samme utdanning ved Universitetet i Oslo finner komiteen en sårbarhet i programmet ved at en del studenter ikke får bred nok klinisk kompetanse.

NTNU skriver i sin selvevaluering at det er vanskelig å sikre at samtlige studenter får tilstrekkelig variert erfaring, både med ulike alders- og målgrupper og psykologiske problemstillinger innenfor helse- og velferdstjenester på ulike nivåer.

— Det er særlig bekymringsfullt at tjenestestedene i kommunene ikke synes å være tilstrekkelig rustet til å ta imot det store antallet studenter som skal ut i praksis. Komiteen deler denne bekymringen, heter det.

Tjenestene vil involveres

Også helse- og sosialtjenestene er blitt spurt, og ifølge evalueringen er det betydelig variasjon i hvordan universitetene og høgskolene har samarbeidet med dem om studieplaner. Noen utdanninger og institusjoner har lyktes med å få til et omfattende samarbeid, mens andre bare i begrenset grad har samarbeidet med tjenestene, heter det.

Representantene for tjenestene svarer at det er viktig at de blir involvert tidlig i arbeidet med studieplaner, slik at de kan være med og påvirke den overordnede tematikken i studieplanarbeidet. Videre mener de det bør det være en bredde i utvalget av tjeneste- og studentrepresentanter.

Statssekretær Oddmund Hoel.

Oppfordrer til å bruke resultatene

Det er Kunnskapsdepartementet som bestilte evalueringen fra Nokut. I tillegg til å finne ut om studieplanene oppfyller kravene i de nasjonale retningslinjene, var et annet poeng å få fram erfaringer som kan deles og bidra til læring og utvikling ved de ulike institusjonene.

Khrono har spurt statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet om han er fornøyd med evalueringen og om retningslinjene ser ut til å virke etter hensikten.

— Det er utdanningsinstitusjonene som er ansvarlige for at utdanningene er i tråd med regelverket som er fastsatt av departementet, og det er Nokut som fører tilsyn med dette, svarer han.

Hoel oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å bruke resultatene i sitt videre arbeid med utdanningene.

— Så skal Rethos som styringssystem evalueres i perioden 2023-2025, opplyser han.

Powered by Labrador CMS