Skogen Lund: Stor misforståelse at NHO ikke anerkjenner humaniora

Endringer i høyere utdanning er nødvendig for å skape en grønn framtid. Mye spennende kan skje i skjæringsfeltet mellom samfunnsfagene og teknologifagene. Men Norge trenger flere studenter innen realfag og teknologi. Og vi må konsentrere ressursene om færre studieprogrammer.

Rektor ved Universitet i Bergen (UiB) Dag Rune Olsen lar seg i Khrono 3. januar provosere av NHOs utspill om at Norge trenger flere studenter innen realfag og teknologi og en konsentrasjon om færre studieprogrammer i høyere utdanning.

Det er en stor misforståelse at NHO ikke anerkjenner betydningen av samfunnsfag og humaniora. Mange interessante nye løsninger kan oppstå nettopp i skjæringsfeltet mellom samfunnsfagene og teknologifagene. Det vi er opptatt av, er dimensjoneringen. For mange studerer i dag samfunnsfag rettet mot jobb i offentlig sektor. I Norge har vi færre studenter innenfor teknologi og realfag enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. 

Vi trenger flere studieretninger som fører ut i det produktive næringslivet. Vi må ha flere som skaper økonomiske verdier dersom vi skal finansiere velferden og løse klimautfordringen. Dette handler ikke om å utdanne skreddersydde kandidater for å løse dagens problemer. Det handler om å ha tilstrekkelig realfaglig og teknologisk kompetanse for å løse morgendagens utfordringer.

Høyere utdanning er i for liten grad styrt av relevans og kvalitet. Høgskoler og universiteter får betalt per studiepoeng. Da lønner det seg å tilby mange forskjellige studier som er billige å drive. Studentene har heller ikke sterke økonomiske insentiver til å velge det samfunnet trenger. Og studiestedene har egeninteresse av å tilpasse seg studentenes ønsker. Resultatet er at vi har hatt en kraftig vekst i antall studieprogrammer ved våre universiteter og høgskoler.

NHO foreslår å øke stipendandelen til 50 prosent av basisstøtten for realfag og teknologifag. Systemet for statens finansiering av høgskoler og universiteter må endres, slik at det i mindre grad lønner seg å tilby stadig nye, billige studieprogrammer innenfor administrative, samfunnsfag og humanistiske fag. Vi trenger mer sentral styring av studieprogrammene og en mer overordnet nasjonal plan for hvordan de ulike studiestedene skal spesialisere seg. Og skal vi ha tilstrekkelig kvalitet, må vi også konsentrere ressursene om færre studieprogrammer.