Må halvere design­utdanning tross stor etterspørsel

Med virkning fra høsten 2020 fikk 27 universiteter og høgskoler til sammen 4000 midlertidige studieplasser som en følge av at koronakrisen førte til at flere søkte seg til høyere utdanning.

Med forslag til statsbudsjett for 2023 kom beskjeden om flesteparten av disse studieplassene, med unntak av medisin, skal nedskaleres ett år før forventet. Blant de som blir sterkt berørt av dette er Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Her ble studieretningene for design doblet, fra 30 til 60 plasser, og de skal nå bort igjen. De som har startet i utdanningene, får selvsagt fullføre.

— Slik vi har oppfattet det ble det ikke sagt at disse nye studieplassene helt sikkert skulle avvikles etter fire år, men at man skulle ta en vurdering av situasjonen etter fire år. Derfor kommer det svært overraskende på oss alle at studieplassene avvikles uten faglig forankring eller dialog ett år før tiden, sier studentleder Maija Hauger til Khrono.

Skulle vurderes opp mot arbeidsmarkedet

Studieplassene hadde virkning fra høsten 2020 og skulle brukes på fagområder der arbeidslivet hadde stort behov for kompetanse.

Da plassene ble tildelt, skrev Kunnskapsdepartementet følgende til universitetene og høgskolene som fikk studieplasser:

« … en viktig forutsetning at økt kapasitet er knyttet til dagens situasjon i arbeidsmarkedet med høy arbeidsledighet. Etter hvert som konjunktursituasjonen normaliseres vil det som er tilleggskapasitet som følge av dagens situasjon, reduseres. Regjeringen vil komme tilbake til dette i senere budsjettår med utgangspunkt i utviklingen og hvor mye av økt studiekapasitet som kan tilskrives tilleggskapasitet som blir stående ubenyttet.»

— Dyrt med plutselig nedskalering

Ved AHO forteller de at de har levd i den tro at det var store muligheter for at studieplassene skulle bli permanente, og at det i hvert fall skulle bli foretatt en faglig vurdering, før de eventuelt ble avviklet.

AHO referer til det som ble skrevet da de fikk studieplassene, og at det er stor etterspørsel etter denne type utdanning i arbeidsmarkedet.

— På en så liten høgskole er budsjettet derfor lite fleksibelt, og planleggingen for våre gjennomgående 5-årige studier krever forutsigbarhet. AHO har måttet styrke undervisningssiden for å håndtere en fordobling av designstudentene, og vi har måttet gå til leiemarkedet for å få plass. Nå står vi overfor et kutt, og sitter igjen med kostnadene, sier instituttleder for design, Rachel K.B. Troye, til Khrono.

I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2023 viser regjeringen på sin side til at selv om mesteparten av de 4000 plassene i 2020 ble tildelt som fireårige plasser, har det faktiske opptaket vist at den gjennomsnittlige lengden for gradsutdanninger har vært nærmere tre år.

I budsjettforslaget påpekes det også at Stortinget bevilget de 4000 plassene i forbindelse med den høye arbeidsledigheten under pandemien. Det ble lagt til grunn at den samlede kapasiteten skulle normaliseres i takt med konjunkturene.

Regjeringen viser også til at innføringen av skolepenger for utenlandske studenter fra utenfor EU/EØS og Sveits vil redusere pågangen av søkere. Den samlede opptakskapasiteten vil dermed være omtrent på samme nivå i 2023 som den var i 2022.

Overrasket studentleder

Maija Hauger er leder av studentutvalget ved Arkitekt- og designhøgskolen. Selv går hun tredjeåret på design, og er en av studentene som har plass i en klasse med 60 og ikke 30 studieplasser.

— Slik vi har oppfattet det ble det ikke sagt at disse nye studieplassene helt sikkert skulle avvikles etter fire år, men at man skulle ta en vurdering av situasjonen etter fire år. Derfor kommer det svært overraskende på oss alle at studieplassene avvikles uten faglig forankring eller dialog ett år før tiden, sier Hauger til Khrono.

Hun forteller at man hver dag kan se over 100 ledige jobber for interaksjonsdesignere på Finn. At kandidater fra utdanningen ved AHO er etterspurte, mener hun er udiskutabelt.

— Vi jobber med innovative, bærekraftige og framtidsrettede løsninger, både for privat og offentlig sektor. Disse studieplassene har samfunnet rett og slett svært god bruk for, mener Hauger.

— Så nå vil du at Ola Borten Moe skal snu og gi dere studieplassene tilbake?

— Vi er i en vanskelig økonomisk situasjon, og da må man gjøre harde prioriteringer. Det er ikke sikkert at vi bør bli prioritert, men en eventuell beslutning må skje på et faglig grunnlag, ikke bare ved et enkelt pennestrøk, sier Hauger.

Hun trekker også fram at studiemiljøet på design har blitt beriket ved at de nå er et større miljø, med 60 og ikke bare 30 studenter.

— 30 studenter gir et ganske lite faglig miljø, når man blir 60 er det en stor kvalitetsforbedring, sier hun.

Hun legger til at hun var med i det første opptaket av flere studenter, og de har vært litt prøvekaniner, mens kolen etter hvert har fått på plass både lokaler og lærerkrefter, som de nå må kvitte seg med igjen etter kort tid, hvis ikke studieplassene sikres.

Kan bli tøffere krav til opp- og nedskalering

Regjeringen er opptatt av at universiteter og høgskoler for fremtiden må regne med å gjøre hardere prioriteringer for å sikre at de har relevante studier og om nødvendig omprioritere mellom fakulteter og utdanninger når samfunnsbehov tilsier dette.

Dette er utgangspunktet for en arbeidsgruppe som har levert en rapport om dimensjonering for framtidens kompetansebehov. Rapporten er et innspill til regjeringens varslede arbeid med en ny stortingsmelding som skal komme våren 2023.

Regjeringen vil kartlegge behovet for kompetanse i arbeidslivet. Resultatet av kartleggingen skal legges frem i en melding til Stortinget våren 2023. Meldingen har arbeidstittelen Utsynsmeldingen.

Arbeidsgruppen som har jobbet med dimensjonering, har vært ledet av fagdirektør Knut Børve i Kunnskapsdepartementet og består ellers av flere rektorer og ledere i universitets- og høgskolesektoren.

Bakteppet er, slik statsråd Ola Borten Moe har benyttet mange anledninger til å påpeke i det siste, at festen er over og det må prioriteres knallhardt framover.

Stortingsmeldingen skal legges fram våren 2023 og vil handle om hvordan Norge skal sikre seg arbeidskraft med rett kompetanse til å dekke arbeids- og samfunnslivets behov framover.

— Utdanningssystemet kan ikke bare vokse i alle retninger. Det er et behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge, sa Borten Moe i august.

— Tøft for en liten høgskole

Rektor for AHO, Irene Lønne, og instituttleder for design, Rachel K.B. Troye, er som studentleder Hauger svært overrasket over at de plutselig mistet de 30 nye studieplassene.

AHO er en av de minste vitenskapelige høgskolene i sektoren, med litt over 800 studenter.

Både Lønne og Troye framhever at regjeringen ved tildelingen var tydelig på at plassene på sikt skulle vurderes ut ifra arbeidsmarkedssituasjonen og det reelle behovet for kandidatene, og at denne vurderingen først skulle skje etter fire år.

— Det var ulike invitasjoner som gikk til de ulike institusjonene. Vi har studieplasser som er både kostbare og plasskrevende, og det ble også vektlagt i tildelingen, forteller de to.

— Kan dere utdype litt hva som skal til for å oppjustere eventuelt nedskalere utdanninger hos dere?

— Når vi skal fordoble plasser så betyr det et stort løft. Vi har omorganisert ved skolen og leid oss mer plass. Vi har investert i utstyr og vi har investert i lærerkrefter. Vi har ikke utdanninger der vi kan sjonglere med studieplasser fra ett år til et annet slik regjeringen her legger opp til, sier rektor Lønne.

— Gode råd til politikere som skal inn i budsjettforhandlinger nå?

— Vi er litt skuffet over mangel på ambisjoner fra regjeringen, og vi håper budsjettforhandlingene kan gjøre et man legger litt større muskler bak satsingen innen høyere utdanning og forskning. Det er i nedgangstider man må satse på disse områdene. Jeg kommer selv nylig fra Danmark, og jeg føler Norge her ligger bak både satsinger i Danmark og EU, mener Lønne.

I regjeringens utsynsmelding som er varslet til våren, sskal kompetansebehovet adresseres.

— Vi vil i hvert fall be politikerne vente med å strupe designutdanningen vår før denne meldingen er lagt fram og behandlet. Studieplassene på AHO medvirker i høy grad til arbeidslivets behov for kompetanse.

koronatiltak

Regjeringen vil fase ut 4000 studieplasser ett år før tiden