Lysere i Innlandet. Behovet for budsjett­kutt halvert

I stedet for å kutte 150 millioner er behovet for budsjettkutt ved Universitetet i Innlandet nå redusert til 75 millioner kroner.

— Situasjonen ser vesentlig lysere ut enn den var estimert våren 2024, ifølge rektor Peer Jacob Svenkerud.

Status for omstillingen ved det nyslåtte universitetet ble lagt fram for styret onsdag, der også foreløpig budsjett for 2025 var på dagsordenen.

Så sent som i september viste kalkylene fortsatt behov for å spare inn 150 millioner kroner innen 2027.

Jobbet godt med kutt

Grunnen til at omstillingsbehovet nå er halvert er flere. Det vises til noen positive nyheter i statsbudsjettet for 2025, særlig at det kom 12 millioner kroner til desentraliserte satsinger i Innlandet. Dermed er rammen for 2025 noe bedre enn forventet. Men først og fremst viser Svenkerud til sparetiltak som er gjort internt i 2024.

— Det er jobbet godt i fakulteter og avdelinger, og enkelte av tiltakene oppleves som krevende og vanskelige. Økt studentopptak ved enkelte utdanninger har gitt en større undervisningsbelastning på enkelte, selv om det har blitt bestrebet å innhente mer kapasitet på de fagområdene det gjelder, påpeker han.

Høgskolen i Innlandet

Må spare 150 millioner kroner. Er taus om konsekvensene

Andre tiltak er at enkelte studieprogram ble satt på pause i 2024, og dette fortsetter neste år. Ifølge styrepapirene er det 16 studier som planlegges satt på pause i 2025.

Videre har man vært restriktive med å erstatte medarbeidere som slutter. 

Tall som økonomidirektør Ellen Anne Kjenstadbakk la fram på styremøtet, viser at antall studenter har gått ned fra 12.444 til 10.933 i 2024. Samme periode har antall faglig ansatte økt fra 652 til 815. Det betyr at antall studiepoeng per faglig ansatt viser en bekymringsfull nedadgående kurve.

Tærer på kapitalen

Ved utgangen av 2024 viser prognosene nå at Universitetet i Innlandet vil ha en kapitalbeholdning på 201,6 millioner kroner.

I foreløpig årsbudsjett for 2025 er det beregnet et underskudd på 35,6 millioner kroner, som tas fra denne beholdningen.

Kjenstadbakk sa på møtet at utfordringene varierer mellom fakultetene, at utfordringene skifter eier, som hun formulerte det.

— Vi jobber nå med å kartlegge flere tiltak, så skal disse utredes etter jul, sa hun.

Kutt i faglige stillinger

Tall som ble lagt fram på møtet viser at det ble kuttet 26 faglige årsverk i 2024, og ett årsverk i andre deler av organisasjonen. I 2025 er planen å kutte ytterligere 11 faglige årsverk, men ingen andre.

Fra styret kom det bekymringer over kuttene i faglige stillinger og at det kuttes mer her enn i administrasjonen.

Økonomidirektøren påpekte at veksten i årsverk hovedsakelig har vært i faglige stillinger, men at de prøver å gjøre gode avveininger mellom fag og administrasjon.

— Vi har også et omstillingsprosjekt i administrasjonen, men jeg anerkjenner hva dere sier, og vi må se kuttene opp mot administrasjonen, sa rektor Svenkerud.

— Vi må få vite mer om hvor disse 11 årsverkene tas, og om det har sin naturlige forklaring, repliserte styreleder Maren Kyllingstad.

Høgskolen i Innlandet

Ansatte melder om ulønnet overtid for å opprettholde kvaliteten i Innlandet

Kritikk av pausing

Styret var også kritisk til pausingen av studieprogrammer.

Blant de 16 studiene som settes på pause fra høsten 2025, er det blant annet en bachelor i eiendomsmegling på Rena, en master i offentlig styring og ledelse — offentlig innovasjon på Lillehammer, bachelor i Music business management and production på Rena og årsstudium i mat, ernæring og helse på Elverum.

Når det gjelder studietilbud på Kongsvinger, skal styret få en egen sak på bordet om hvilke studier som er foreslått satt på pause der i desembermøtet.

 I styrevedtaket onsdag heter det at styret er bekymret for konsekvensene pausing av studier får for heltidsstudentene og studiemiljøet på studiestedene. Videre ville styret ha på bordet kriteriene som brukes når studieprogrammer settes på pause.