Luzzu - fiskeren fra Valletta, en film om overgangen fra primærnæringene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

—Filmen tar oss til Malta. Ikke Turist-Malta, men dagliglivet til noen av øystatens innbyggere. Vi møter en ung familie på tre, der mannens jobb som fisker er det sentrale temaet. Jesmark (Jesmark Scicluna) har arvet sin tradisjonelle båt - en Luzzu - fra far, farfar og oldefar. Han holder med andre ord en arv i hevd. Fisket er imidlertid dårlig, og båten trenger reparasjon fordi den lekker. Kona Denise (Michela Farrugia) jobber på en restaurant. De har betalt barnepass til sønnen, men oppgir etter hvert dette og lar Denises mor være dagmamma.

FAKTA

Luzzu

Premiere: 04.03.2022

Originaltittel: Luzzu

Skuespillere: Jesmark Scicluna, Michela Farrugia, David Scicluna

Sjanger: Drama

Regi: Alex Camilleri

Nasjonalitet: Malta

Aldersgrense: Tillatt for alle

Språk: maltesis

Regissør og manusforfatter Alex Camilleri baker også inn elementer av familiært drama i fortellingen. Parets lille sønn får ikke i seg nok næring, og spedbarnskontrollene gir grunn til bekymring. Det er vanskelig for Denise å be om hjelp fra moren, og vi aner at morens dominerende væremåte er en av grunnene. Hun og svigersønnen går heller ikke spesielt godt sammen.

Luzzu - fiskeren fra Valletta er ikke et filmatisk bemerkelsesverdig arbeid. Vi har sett mange filmer med lik tematikk, utført med liknende virkemidler tidligere. Men den tematiserer relevante spørsmål i dagens Europa på en måte som både er lokalt forankret og peker ut over det lokale. Det gjør den på en måte som vekker en viss interesse.

I Luzzu - fiskeren fra Valletta møter vi «vanlige folk». Mennesker som befolker en overgangstid i et søreuropeisk land som preges av at de tradisjonelle primærnæringene må vike for en tydelig pengestyrt økonomi. De store trålerne regjerer på havet, og tråler-eierne kontrollerer også prisene på fisk - i et samspill med mer eller mindre kriminelle, mafia-liknende aktører. Fiskerne lokkes av myndighetene til å oppgi kvoten og kondemnere båtene sine for en engangssum på 7 000 euro, og finne arbeid på land.

Noe av sjarmen med filmen er at mange av statistene og de skuespillerne som bekler de mindre rollene er fiskere selv. De gir filmen en autentisitet i miljøskildringene.

Utover dette klarer ikke Luzzu - fiskeren fra Valletta å begeistre. Verken det familiære eller det næringspolitiske innholdet har tilstrekkelig med kraft i seg til dette. Men, den sjarmerer - først og fremst gjennom de menneskene vi møter. Dessuten er det hyggelig å se den første maltesiske filmen med større internasjonal distribusjon.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!