Debatt junker, helde og benson

Lovløse Trøndelag?

Trøndelag trenger – og fortjener – juss-studier. Det kan Nord universitet stå for, mener innleggsforfatterne.

Innleggsforfatterne viser til at Nord universitet tilbyr fag med en rekke juridiske emner, som ledelse og sykepleie her på Levanger. Men egen jussutdanning finnes ikke mellom Dovre og Saltfjellet.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Unge trøndere som drømmer om en juss-karriere, må være villige til å flytte langt for å studere. Det er i dag umulig å starte på en juristutdanning mellom Dovre og Saltfjellet! Mangel på studieplasser og et sterkt, akademisk miljø er et alvorlig problem for både næringslivet, forvaltningen og samfunnet. Nord universitet tilbyr i dag en rekke juridiske emner, fordelt på fylkets byer og ulike studier (blant annet øk./adm. på Steinkjer, trafikk på Stjørdal og HRM, ledelse og sykepleie på Levanger). Basert på eksisterende forhold mener vi Nord har gode forutsetninger for å kunne få ansvaret for et fullverdig juss-tilbud i regionen.

Historisk sett er det egentlig svært underlig at Trøndelag mangler juss-studier. I mange hundre år har Trøndelag vært et rettslig maktsentrum, og en pioner innen rettsutviklingen: Frostatingsloven («med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes») er en av landets eldste lover. Selv navnet Trøndelag viser regelverkets betydning: Ordet betyr ganske enkelt «trøndernes lovområde».

Helt siden NTH ble NTNU har også etablering av et juridisk fakultet i Trondheim vært tema. Enkeltpersoner og fagmiljøer har vist interesse, men ledelsen ved NTNU har gjentatte ganger avvist tanken. I mange år hadde Trondheim likevel et miljø av jusstudenter, siden Folkeuniversitetet i samarbeid med utenbys universiteter tilbød undervisning lokalt.

Spørsmålet om juridisk undervisning ble igjen høyaktuelt da Folkeuniversitetet måtte innstille sin virksomhet i 2018. Så langt har ingen funnet noen løsning for å tilby juss i Trøndelag. Ungdom som har lyst til å jobbe som advokat, dommer eller jurist i næringsliv, forvaltning eller påtalemyndighet må søke seg til Østlandet, Vestlandet eller Nord-Norge.

Hva sier du, Henrik Asheim? På tide at også trønderne får lære seg lov og rett på hjemmebane?

Ved siden av historie og markedsinteresse taler også politiske og geografiske hensyn for at Trøndelag bør ha jusstudier. I dag kan man fullføre mastergraden som jurist i Oslo, Bergen og Tromsø. Videre kan studenter oppnå bachelorgrad i juss på Lillehammer, Hønefoss, i Kristiansand og Stavanger. Både nasjonalt og internasjonalt har de fleste regioner studietilbud i rettsvitenskap. Trøndelag er et påfallende unntak. Vi lurer på om Marit Arnstad og Jorodd Asphjell (Trøndelags representanter i utdanningskomiteen på Stortinget) er kjent med situasjonen – og i så fall om de er komfortable med at regionen mangler et tilbud i juss.

Et studietilbud i juss er viktig for rettssikkerheten til regionens innbyggere og bedrifter. Moderne forvaltning og offentlige tjenester blir stadig mer avanserte, og forutsetter oftere rettslig forståelse og kunnskap. Avvikene som den senere tid er avdekket på Frosta er neppe noe særtilfelle. Mange små kommuner har utfordringer med å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse. Regionen har også behov for jurister i statlige og fylkeskommunale organer – samt til domstolene: Stabil og god rekruttering til tingrettene i Steinkjer og Trondheim (landets nest største fullfaglige domstol), Frostating lagmannsrett og Domstoladministrasjonen sikrer fortsatt kvalitet og tillit til rettsvesenet. Et lokalt studietilbud vil bringe nødvendig kunnskap nærmere behovet.

Trondheim omtales som teknologihovedstaden, men er også hjembyen til en rekke andre offentlige organ og private bedrifter med stort behov for juridisk kompetanse. At regionen har spisskompetanse på teknologi, er intet argument mot å satse på andre fagområder. Tvert imot kan lokal juridisk kompetanse bidra til bedre håndtering av teknologirelaterte spørsmål som opphavsrett, personvern og internasjonale avtaler – og dermed styrke hovedprofilen ytterligere.

Alfred Getz er et kjært navn for mange trøndere. Trondheims-gutten som bidro til modernisering av bergdrift og senere ble rektor på NTH, har garantert inspirert mange trønderske ingeniør-spirer. Trøndelag bør også ha et tilbud til de som vil følge fotsporene til hans fetter, Bernhard Getz – Strinda-gutt, Norges første riksadvokat, og fortsatt en av de store stjernene blant norske jurister.

Forfatterne av denne kronikken er alle ansatt i juridiske fagstillinger på Nord, og uttaler oss her som engasjerte fagpersoner: Vi mener tiden er inne for å gi Trøndelag juss-studier – og er overbevist om at Nord universitet ville blitt deres naturlige hjem. Hva sier du, Henrik Asheim? På tide at også trønderne får lære seg lov og rett på hjemmebane?

Powered by Labrador CMS