CYBERANGREP

Løsepengevirus rammer mange. Også norsk UH-sektor siste halvår

Ifølge Sikt er det flere som har blitt utsatt for løsepengevirus i UH-sektoren siste halvår, men med gode sikkerhetstiltak har det ordnet seg. 

Bilde av Bjørn Henrik Kopperud som går ut en dør.
Bjørn Kopperud er leder for Cybersikkerhetssenter for forskning og utdanning (eduCSC) hos Sikt.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert

Da British Library ble hacket i oktober i fjor, gikk omtrent all IT-drift ned for telling. Det kom etter hvert fram at det var snakk om løsepengevirus, altså et virus som hackerne hadde infiltrert systemene til biblioteket med og så krevde penger for å gi eierne tilgangen tilbake.

Denne uken åpner biblioteket igjen, som du kunne lese i Khrono lørdag, men hvordan står det til her i Norge? 

Herbjørn Andresen er professor ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet. Han sier at dersom man trekker paralleller mellom British Library og UH-bibliotek i Norge så er det én kompliserende faktor man må tenke på.

— Det er at det er organisatorisk to spor. Du har Sikt, som er tjenesteleverandøren til kunnskapssektoren, og de har en del bibliotekkataloger, søketjenester som Oria og BIBSYS, pensumsystemet Leganto, som er felles infrastruktur for alle universitetene. Og så har du selve institusjonen der bibliotekene ligger, forteller Andresen. 

Har vært vellykkede angrep 

Bjørn Kopperud er leder for Cybersikkerhetssenter for forskning og utdanning (eduCSC) hos Sikt.

— Vi har hatt løsepengevirus-angrep i UH-sektoren i Norge siste halve året, men de har blitt reddet av backup og det har ikke hatt konsekvenser. Men det er første gang på mine to år at det har vært vellykkede løsepengevirus. Så det skjer, men det har ikke skjedd i stort omfang. 

Han påpeker at disse hendelsene ikke har skjedd på det sentralt driftede IT-utstyret.

— Hendelsene skjer ofte i randsonene eller skygge-IT, som folk har satt opp selv. Ting som ikke er anskaffet og sanksjonert av sentral IT, men en forsker som har trengt noe og skaffet det selv. Autonomien er jo stor hos virksomhetene, påpeker Kopperud. 

Hvorfor biblioteket? 

Det er kanskje ikke så konvensjonelt, det å be et stort bibliotek om å betale et løsepengeviruskrav. Slik fungerer det: en hacker kommer seg inn i et system. De låser det for virksomheten, og ber om penger for å låse det opp. Når de er inne i systemet kan de forsyne seg av data og informasjon. 

Den generelle anbefalingen er at man ikke betaler kravet. Noe av grunnen er å ikke belønne angriperne, som da får større kraft til å finansiere fremtidige angrep. Det andre er at hackerne kan be om flere betalinger, eller likevel publisere dataene på nett. 

Det har store konsekvenser å bli utsatt for løsepengevirus: for British Library betydde det at driften var lammet i nesten tre måneder. Men når anbefalingen er å ikke betale, og disse er et statlig eid bibliotek, hvorfor angripe dem i det hele tatt? 

— Det er kanskje litt overraskende, for de burde jo visst at British Library ikke ville betale et sånt beløp. Da kommer trusselen om å selge dataene deres til andre, men det er lite trolig at bibliotekdataene er særlig attraktive for noen andre. Det handler da kanskje mer om å drive reklame for egen slagkraft og vise hva man får til, sier Andresen.

Store, komplekse systemer

— Hvem håndterer hendelser i UH — Sikt eller bibliotekene selv?

— Det er nok institusjonene selv som vil håndtere sikkerhetshendelser, med bistand fra Cybersikkerhetssenter for forskning og utdanning i Sikt hvis de ønsker det. Og det vil nok de fleste, mener Kopperud. 

De største organisasjonene har store komplekse miljøer, både organisasjonsmessig og IT-systemmessig. 

— Det gir noen utfordringer, i at det ikke er så lett å drifte alt likt. Vi erfarer jo det at drives profesjonelt når man ser på sentral IT, men når organisasjonene blir såpass store kan randsonene bli et sted der det finnes systemer som ikke er like godt beskyttet, sier Kopperud. 

Dette kan være for eksempel forskere som installerer egne systemer uten å gå innom IT-driften sentralt, hvis de trenger IT-løsninger til arbeidet sitt. 

— Er det sannsynlig at en lignende hendelse kan skje i Norge? 

— Ja, jeg tror det kan skje i Norge, og med hvilken som helst virksomhet i kunnskapssektoren — også universitetsbibliotekene. Kunnskapssektoren er spesielt utsatt fordi vi har en kultur for å være åpen. Balansegangen mellom høy grad av åpenhet, men samtidig være sikker nok, er ofte krevende, mener han. 

Så hva gjøres for å unngå at det skjer?

— Det gjøres mye godt sikkerhetsarbeid i kunnskapssektoren. Man har blitt veldig profesjonelle i måten sikkerhetsarbeidet drives i virksomhetene. Man har gode ledere for IT-sikkerhet og gode sikringssystemer på maskiner og komponenter som er under sentral administrasjon. Det er godt samarbeid på tvers av organisasjonene. 

Kopperud peker til blant annet tillitsnettverk med operative sikkerhetseksperter, og CISO-er som jobber mer med compliance og papirarbeidet. CISO står for Chief Information Security Officer. Compliance betyr at virksomheter jobber med å sikre at de opptrer riktig med tanke på gjeldende lover og forskrifter, her med tanke på sikkerhet. 

— Vi ser at vi er blitt mye flinkere den siste tida på å dele informasjonen på tvers når det skjer en hendelse, så da forteller vi hverandre om det. Det er noe vi er veldig glad for og opptatt av å legge til rette for, avslutter Kopperud. 

sikt sikkerhet cyberangrep nyheter british library universitetsbiblioteket
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS