Logopeder vokser ikke på trær

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Har du noen gang tenkt på hvor viktig språket ditt er for deg i hverdagen? Hva om andre plutselig en dag ikke klarer å forstå det du prøver å formidle? Det å kunne formidle dine tanker, følelser og ideer er en evne mange kanskje tar for gitt. Språk gir oss muligheten til å knytte bånd, forstå hverandre og skape mening i verden rundt oss.

Å ha utfordringer med språket kan derfor sette en person i en sårbar livssituasjon. Det finnes mange former for vansker med språk, og det kan ramme alle aldersgrupper. Språkvansker kan eksempelvis vise seg hos en 3-åring med begrenset ordforråd, en 14-åring som henger etter faglig grunnet dysleksi, eller hos en 60- åring som har fått utfordringer med språket etter et hjerneslag.

studietilbud

Logopediutdanningen i Tromsø er reddet

Forestill deg at 60-åringen som har fått hjerneslag er pappaen din, og tenk om de givende samtalene ikke er like lett å ha lenger? Det er kanskje da du først opplever viktigheten av å ha tilgang på en logoped på sykehuset og et rehabiliteringstilbud i tiden etterpå. Tenk om sykehuset eller kommunen ikke har en logoped? Et kjapt søk på google med nøkkelordet «logopedmangel», gir et godt innblikk i den utfordrende situasjonen Norge opplever, med en betydelig mangel på logopeder. 

Logopeder jobber med språk, kommunikasjon, tale, stemme og svelg, og arbeider både innenfor helsesektoren, utdanningssektoren og innen forskning. Tilbud om logoped er en tjeneste kommunen og de regionale helseforetakene er forpliktet til å tilby, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3—2 (2011) og spesialisthelsetjenesteloven § 2—1 (1999). I tillegg er rett til logopedtjenester hjemlet i opplæringsloven (1998) og i barnehageloven (2005). 

At det blir utdannet nok logopeder i Norge er derfor i samfunnets interesse, og noe både myndigheter og utdanningsinstitusjoner bør ta på alvor. Logopedutdanningen er en 2-årig mastergrad, som bygger på en relevant bachelorgrad. I Norge utdannes det logopeder ved fem ulike utdanningsinstitusjoner (UiB, UiO, UiT, Nord og NTNU), hvorav to av utdanningsstedene (UiT og NTNU) har vært nedleggingstruet og nylig har blitt reddet.

Nå er vi redde for at det samme skal skje med utdanningen på Universitetet i Bergen grunnet mangel på ressurser. 

Allerede i dag er logopedutdanningen ved UiB avhengig av å leie inn ekstern kompetanse, for å få dekket læringsutbyttet som utdanningen krever. Å leie inn ekstern kompetanse krever at det finnes midler til dette. I fakultetsmøtet ved det psykologiske fakultet på UiB 07.12.23 ble det blant annet varslet at en førsteamanuensisstilling for logopedutdanningen ved UiB skal stå ubesatt, og det ble varslet kutt i midlene til praksis for studentene. Når det ikke blir prioritert midler til å fylle en nå tom stilling som førsteamanuensis, blir vi bekymret for den eksterne kompetansen som må leies inn. Dette kan påvirke kvaliteten på studieprogrammet, og slik vi ser det kan verken intern kompetanse eller ekstern kompetanse, som er nødvendig for studiet, kuttes i. 

I tillegg til samfunnets behov for logopeder, er masterstudiet i logopedi ved UiB et attraktivt studium. I 2023 var det 7,2 søkere per studieplass. 125 av totalt 160 søkere hadde master i logopedi ved UiB som førstevalg, med kun 22 tilgjengelige plasser. Statistikk fra de siste årene viser også at de aller fleste studentene fullfører studiet. Man kan dermed si at dette er en populær studieretning, som i stedet for kutt heller skulle fått økte midler. 

Vi ønsker å formidle vår bekymring for logopedutdanningen, både ved UiB og i Norge generelt, en utdanning som bør prioriteres! Hvorfor? Fordi alle fortjener å bli sett og hørt!