Det er store sosiale skjevheter i hvem som benytter seg av Lånekassen, skriver Håkon Randgaard Mikalsen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Det er store sosiale skjevheter i hvem som benytter seg av Lånekassen, skriver Håkon Randgaard Mikalsen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rike barn låner mest

Studiestøtte. Offentlige stipend- og låneordninger sikrer at studenter fra alle grupper i samfunnet har mulighet til å studere. Gratis høyere utdanning er ikke alene en forutsetning for lik mulighet til utdanning, skriver NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen.

Publisert

I et leserinnlegg i Khrono skriver Gard Løken Frøvoll at Norsk Studentorganisasjon (NSO) må tenke nytt for å nå målet om høyere studiestøtte, på veien dit vil han ofre stipendet.

Låneaversjon er ikke noe vi kommer utenom, og derfor bør NSOs Landsmøte stemme ned alle forslag om å ofre stipendandelen.
Håkon Randgaard Mikalsen
Leder, NSO

Den norske studentbevegelsen har i 83 år jobbet for å gi befolkningen lik mulighet til høyere utdanning. Et viktig mål i dette arbeidet har vært økt stipend, og lav rente. Dette var de dominerende utdanningssakene fra 70-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet. Våre neste mål er, som Frøvoll påpeker, studiestøtte på et nivå tilsvarende 1,5 G (i dag tilsvarende cirka 145.000kr). Frøvolls forslag om å ofre stipendet for økt studielån har ikke rot hos flertallet av norske studenter.

I 2015 gjennomførte Sentio en undersøkelse for NSO i samarbeid med Universitas. Der spurte vi om norske studenter kunne tenke seg å få mer utbetalt i studiestøtte, mot at økningen er i form av lån. Hele 45 prosent svarte kategorisk nei. Kun 23 prosent svarte kategorisk ja. At Frøvoll synes det er rimelig at stipendet viker for lån får han stå for selv. Der er jeg dypt uenig. Formålet med studiestøtten (og da også den delen som kan omgjøres til stipend) er blant annet å sikre like muligheter til utdanning, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold.

Man må altså ikke glemme at offentlige stipend- og låneordninger også sikrer at studenter fra alle grupper i samfunnet har mulighet til å studere. Gratis høyere utdanning er ikke alene en forutsetning for lik mulighet til utdanning. Dette er også viktige perspektiver som NSO ikke må miste av syne. Det er klart at stipend er en prioritert sak. Frøvolls offer vil ramme de som allerede møter barrierer i høyere utdanning og heve terskelen for å begynne å studere. Det mener jeg er alvorlig.

Det er store sosiale skjevheter i hvem som benytter seg av Lånekassen. Ungdom fra høyere sosiale lag er de som i størst grad tar opp studielån. Årets tall fra SSB sin årlige «Studenter i høyere utdanning» viser at det er over tre ganger så høy sannsynlighet for at du selv tar høyere utdanning hvis dine foreldre har lang høyere utdanning mot at de har grunnskoleutdanning. Hvis du ikke opplever utdanning som en sikker investering i økt livsinntekt vil låneandelen av et evt studieopphold være tilstrekkelig avskrekkende.

Utdanning er ingen garantert vei til topplønnet stilling, og din vurdering av utdanning som livsvalg vil påvirkes av hva slags økonomiske eller kulturelle bakgrunn du kommer fra. Vi har snart nådd målet om 11 måneders studiestøtte, det neste store målet er 1,5 G. Låneaversjon er ikke noe vi kommer utenom, og derfor bør NSOs Landsmøte stemme ned alle forslag om å ofre stipendandelen.

Siste fra Khronos forside: