En tredje kandidat til fag- og forsknings-vervet har meldt seg

Norsk studentorganisasjon (NSO) avholder landsmøte 4.-7. april, der blant annet ny ledelse velges. Fristen for å bli vurdert av valgkomiteen var lørdag 9. mars og kandidatlisten blir offentliggjort på student.no fredag klokka 12.

Magnus Johannesen, fra Sandefjord, sier til Khono at han stiller som fag- og forskningspolitisk ansvarlig i arbeidutvalget til NSO. Han er dermed tredje kandidat som har offentliggjort at han stiller til dette vervet.

— Jeg føler jeg vet litt hva jeg går til, det er det nødvendigvis ikke alle som gjør. Jeg har vært aktiv i NSO lenge og kjenner godt til hvordan organisasjonen fungerer. Jeg er forberedt på et hardt og gøy år, sier Johannesen til Khrono.

Støtter 4-er kravet i lærerutdanningen

26-åringen var fag- og forskningspolitisk ansvarlig på NTNU i 2017. Han sitter nå i sentralstyret i NSO og har vært medlem av Fag og forskningspolitisk komité NSO.

Han har også bakgrunn som fakultetstillitsvalgt og som leder av en linjeforening. Nå gjør han ferdig en master i produktutvikling og produksjon på NTNU.

Han sier han har fått beina litt på bakken som student, etter året på fulltid på NTNU, og at nå som han snart blir ferdig med mastergraden er det ingenting som holder han igjen fra å flytte til Oslo og fokusere helt og fullt på studentpolitikk.

— Heltidslivet er hardt, men jeg har fått en god pause. Jeg har viljen og engasjementet til å gi mer til studentbevegelsen, sier han.

— Hva med fagpolitikk syns du er mest spennende?

— Jeg har jobbet mest med kvalitetsutvikling og kvalitetssystemer - hvordan man driver tilsyn, hvordan sørge for at faktaene ligger til rette for at vitenskapelig ansatte kan gjøre det de vil på en god måte, sier han.

— Som en ekte nerd synes jeg også lovverk er gøy. Jeg er litt misunnelig på Sofie Carlsen Bergstrøm (nåværende Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO red.anm.) som har fått sitte i lovutvalget som ser på Universitets- og høyskoleloven. Her gjenstår det fortsatt mye spennende arbeid, fortsetter han.

Johannesen tror en ting som vil skape debatt på landsmøtet er 4-er kravet i lærerutdanningen. Dette punktet ligger inne som en dissens i utdanningspolitisk plattform, som skal revideres.

— Her er student-Norge ganske splittet. Jeg mener personlig dette kravet er hensiktsmessig. Det burde ikke være undergangen for læreryrket at det er et krav om at studentene må ha 4 i p-matte for å komme inn. Det kan sikkert virke som et noe kunstig skille, men jeg tror fortsatt intensjonen burde være mulig å opprettholde, sier han.

Viktig med fagpolitikk

Johannesen sier det kan være vanskelig å få folk til å engasjere seg i og forstå forskningspolitikk.

— Utfordringen er å få folk til å forstå hvordan fagpolitikk løser mange av problemene til studentene. Dette henger sammen, sier han.

— De største velferdssakene - studentøkonomi og studentboliger trenger mest penger, men dette handler egentlig om å løse de andre problemene. Som ensomhet og kvalitet på studiet. Man må ha frihet i hverdagen først, sier han.

— Hvis studiet kan anerkjenne at mange studenter nå har det vanskelig, kan de kanskje begynne å legge om studiehverdagen noe. På NTNU har vi for eksempel et prøveprosjekt vi kaller «arbeidsdag». En dag i uken kan studentene samles på ett sted og jobbe, med hjelp fra student-assistenter. Den viktigste effekten er at man har et fast sted hvor man kan møtes og bygge relasjoner, sier han.

Erfaringer fra fusjon

Johannesen sier at organisasjonens forskningspolitiske plattform sannsynligvis skal gjennomgås det neste året, og at det er noe han gleder seg til å jobbe med.

— Det blir også interessant å jobbe med bredden i NSO, ikke bare fagpolitikk. Jeg har lært mye av året i sentralstyret, og fått innsikt i helheten. Jeg ser fram til å arbeide sammen med de andre i ledelsen, om jeg blir valgt, sier han.

— Hva er dine tanker om strukturreformen?

— Tja, jeg føler den er litt på vei til å bli ferdig. Hensikten med fusjonene var god, men universiteter og høgskoler er vanskelige organisasjoner å reformere, sier han.

— På NTNU har vi brukt en del tid på å evaluere hva som gikk bra og mindre bra med vår egen fusjon. Det vil nok ta tid før vi får løst irritasjonsmomentene med fusjonen, legger han til.

— Hvilke irritasjonsmomenter?

— Det er en del kulturforskjeller mellom institusjonene. Det er jo mye som fungerer godt når man er små. Mange systemer må legges opp på en annen måte når man blir større. Det blir mer byråkrati, men tekniske løsninger kan hjelpe, og så må finne ut hvor man har hverandre, og bygge videre på det, sier han.