Oslodominans på kandidatlisten til Norsk studentorganisasjon

Norsk studentorganisasjon (NSO) avholder landsmøte 4.-7. april. Fristen for å bli vurdert av valgkomiteen var lørdag 9. mars. Arbeidsutvalget sitter på heltid og består av seks utvalgte studenter.

Leder av valgkomiteen, Pål Adrian Ryen sier til Khrono at antallet kandidater i årets valgrunde er omtrent det samme som i 2018, da det var 12 kandidater til sammen. Fasiten kommer fredag 15. mars, når kandidatlisten offentliggjøres på student.no.

Oslodominans blant lederkandidatene

Mandag meldte Universitas at enda en lederkandidat har meldt at hun stiller til ledervervet i NSO, Susann Andora Biseth-Michelsen. Det er dermed fem lederkandidater før årets landsmøte - noe som skal være rekord.

Tre av disse, Fam Karine Heer Aas, Maya Sol Sørgaard og Susann Andora Biseth-Michelsen har Oslo-bakgrunn.

• Les mer om Susann Andora Biset-Michelsen her.

Ny kandidat vil bli Fag- og forskninspolitisk ansvarlig

Det er nå tolv kandidater som offiiselt har meldt seg som kandidater til arbeidsutvalget.

Tirsdag melder det seg enda en kandidat til vervet som Fag- og forskningspolitisk ansvarlig: 32 år gamle Arild Johannessen, som for tiden har samme verv ved Studentorganisasjonen i Innlandet. I følge tilgjengelig informasjon Khrono har er det dermed bare til dette fagvervet det er mer enn én kandidat .

Johannessen sier til Khrono at året som fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Studentorganisasjonen i Innlandet, har gitt mersmak.

— Siden jeg ble med i studentpolitikken en vinterdag i 2014 har engasjementet bare økt. Jeg har vært i tenkeboksen en stund for å kjenne på om motivasjonen er der. Og det er den definitivt, sier han.

— Nå er jeg rett og slett klar for større og anderledes utfordringer, sier han.

Han sier at han er opptatt av pedagogisk kompetanse for undervisere og pedagogisk merittering.

— Innføring av mentorordning for første studieår er og noe jeg mener er viktig i sektoren. Som pedagog, og nå masterstudent i pedagogikk er dette temaer som står meg nært, sier han.

— Jeg er også opptatt av å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Jeg håper både det jeg har lært på studiene, og i det lokale studentdemokratiet kan være til nytte for organisasjonen, legger han til.

Johannessen er oppvokst på Ski, har en bachelorgrad i pedagogikk og holder nå på med en masstergrad i pedagogikk.

Johannessen mener hans styrke ligger i innsikten han har i det som foregår.

— Jeg har hatt verv på alle nivåer ved egen institusjon, og således vil jeg tro at jeg er godt rustet. Det å sitte i høgskolestyret, nå på andre periode, har vært veldig viktig for min del i å få en god forståelse i hvordan sektoren er bygget opp. Det at jeg også har vært med å bygge StInn gjennom fusjonsperioden lokalt mener jeg også er en styrke. Organisasjonsbygging er en veldig spennende prosess som har gitt meg veldig mye, sier han.

— Det viktigste organisasjonen jobber med er fagpolitikk

Jens Folland var fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO for sju år siden. Han har også sittet i organisasjonens kontrollkomité og valgkomité. Han sier til Khrono at om det stemmer at det er såpass få kandidater til fag-vervene er det bekymringsfullt.

— I tillegg til at man bør etterstrebe å ha reelle valg, kan det virke som om det har gått i glemmeboken hvor viktige disse vervene faktisk er, sier han.

— Det viktigste organisasjonen jobber med er fagpolitikken. Leder skal bare formidle politikken ut til verden. Alt fra studentboliger til gode fagplaner ligger hos fagvervene, legger han til.

— Hva tenker du om at det er fem lederkandidater i år?

— Jeg kan ikke huske at det har vært så mange før. Det er litt mye, men samtidig er det jo positivt at så mange ønsker å bli leder, sier han.

— Uten at jeg kjenner til kandidatene, kan det jo være at noen av dem også hadde passet i andre verv, men at fagrekken ikke har fått den anerkjennelsen den burde, legger han til.

Folland er derimot ikke bekymret for manglende variasjon med tanke på kjønn og geografi. Han sier at organisasjonen i mange år hadde problemer med at for få kvinner stilte.

— Det er bare bra at mange kvinner stiller i år. En tredjedel av studentmassen studerer også i østlandsområdet, så det er naturlig at det blir en del østlandskandidater, sier han.

I NSO velges kandidater med preferansevalg. Denne videoen forklarer hva det er. Mer enn to kandidater kan føre til kompliserte valgprosesser. I 2013, da Ola Rydje ble valgt som leder var det tre lederkandidater. Rydje vant valget med andrestemmene, mens en annen kandidat fikk flest førstestemmer.

— Før var det veldig tydelige blokker i organisasjonen og en del fraksjonering før personvalg. Så vidt jeg har skjønt har man gått mer bort fra den typen valgvirksomhet nå, Folland.

— Er det ikke en fare for at ledervalget kan avgjøres på 2. og 3. stemmene i år?

— Jo, selvfølgelig. Men det vil det være i ethvert valg med mer enn to kandidater, sier Folland.

— Hva tenker du om at mange har uttrykt skepsis for mye valgkamp da?

— Det får organisasjonen vurdere selv, men som enhver gammel pamp vil jeg jo mene at alt var bedre før, sier han.

Manglende interesse fra nord og sør

Leder av Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet, Daniel Hansen Masvik, skulle gjerne sett at det var flere kandidater fra utenfor Oslo.

— Majoriteten av studentmassen er jo i Oslo og Trondheim, men det er en fordel å få med perspektiver fra mindre steder, sier han.

— Men det er klart det finnes gode kandidater både fra Oslo og distriktene. Jeg er opptatt av at de som velges skal gjøre en god jobb, og at de i større grad når ut til medlemslagene enn i dag. NSO er ingenting uten medlemslagene, legger han til.

— Hvorfor har ikke dere noen kandidater til arbeidsutvalget i NSO i år?

— Det har rett og slett ikke vært noen som har vært interessert i den typen arbeid. Det er utfordrende å skape engasjement blant våre studenter og tillitsvalgte når det er så lav tilstedeværelse fra NSO-ledelsen, sier han.

— Du tror det har hatt mye å si?

— Jeg kan bare spekulere i hvilket utslag det hadde hatt om de kom hit oftere. Jeg ser at det er vanskelig å få med seg folk på delegasjonen og at det generelt er lav interesse. Det kan være en kobling her, sier han.

Det er heller ingen kandidater til NSOs arbeidsutvalg fra Universitetet i Agder. Leder av Studenttinget ved Universitetet i Agder, Benedicte Nordlie sier at de har hatt fokus på andre ting enn valget i NSO.

— Vi er studenter, og det er snart studentvalg her. Men jeg kan ikke snakke for de andre som er engasjerte hos oss, sier hun.

Nordlie sier hun har tillit til at de som velges vil klare å se hele Norge.

— Man stiller jo til et nasjonalt verv. Det viktige er å velge så dyktige kandidater som mulig, sier hun.

Hun er mer bekymret for det lave antallet kandidater til fagvervene enn manglende variasjon i geografi og kjønn.

— De andre vervene har muligens havnet litt i bakgrunnen. Folk får kanskje ikke like godt med seg hva de gjør, sier hun.

Hun tror likevel man vil finne en løsning.

— Det er sikkert noen av kandidatene som kan stille til noe annet også, sier hun.

Både Masvik og Nordlie har tillit til valgkomiteen og mener ikke de skal drive med kvotering.

— Jeg stoler på at de vil gjøre et godt arbeid. De er veldig flinke folk, sier Masvik.

— Jeg har tillit til at valgkomiteen vil gjøre en god jobb. Jeg håper de legger vekt på både faglig og personlig egnethet. Helheten er viktig, sier Nordlie.

— Alle vet hva LO er. Ingen vet hva NSO er

Leder for Studentparlamentet ved Nord universitet, Magnus Dalemark sier at det er viktig for dem hvem som sitter i ledelsen i Norsk studentorganisasjon.

— Leder og arbeidsutvalget har viktige oppgaver. De er jo stemmen ut i hele Norge om hva studentene vil. Det er viktig at de har en sterk stemme, sier han til Khrono.

— Hvorfor har ikke dere noen kandidater til arbeidsutvalget i NSO?

— Du skal ikke se bort ifra at det kommer noen, sier han.

Dalemark ønsker at NSO skal bli mer synlige.

— De er litt for usynlige for den vanlige student. NSO er litt som LO for studenter. Alle vet hva LO er, men hvis man spør en vanlig student hva NSO er, har de ikke peiling, sier han.

— Dette har vært en problemstilling i alle år. Hva tenker du man bør gjøre?

— Jeg mener arbeidsutvalget må dra mer rundt i landet og bruke medlemslagene bedre, sier han.

— Bør valgkomiteen tenke på distriktsrepresentasjon?

— Nei. Det er ikke viktig for meg hvor kandidatene kommer fra. Man kan jo studere et sted, men ha vokst opp et annet sted. Det viktigste er at de som stiller er engasjerte og har høy kompetanse, sier han.

• Les mer om alle kandidatene her.