Læringsmiljø utvikles lokalt, politisk og organisatorisk

Læringsmiljø er ganske enkelt summen av forholdene rundt studenters læring. Universell har delt opp de ulike bestanddelene av læringsmiljø inn i fem kategorier; 1) universell utforming, 2) fysisk, 3) psykisk, 4) organisatorisk og 5) digitalt og pedagogisk læringsmiljø. Dette tydeliggjør hvor grunnleggende viktig et godt læringsmiljø er for studenters faglige og sosiale studiehverdag. Derfor bør læringsmiljø stå helt sentralt i ethvert studentpolitisk program, ikke minst på nasjonalt nivå i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Inn i dette valgåret er det viktig å prioritere hvilke saker som studentbevegelsen skal jobbe med og fremme. Fra et læringsmiljøpolitisk ståsted er det nok styrking av lovverket rundt læringsmiljø som er på toppen av lista. I dag er det lovpålagt for utdanningsinstitusjonene å ha et læringsmiljøutvalg. Likevel viser Læringsmiljøpolitisk komités rapport om NSO-medlemmenes læringsmiljøutvalg at minst én institusjon ikke har avholdt møte i utvalget på over ett år.

Som rapporten påpeker innebærer dette at ordningen med at leder velges vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter ikke blir fulgt opp av alle institusjonene – til tross for at den er lovpålagt. Dette vitner om at lovverket ikke nødvendigvis sikrer eller garanterer for et funksjonelt læringsmiljøutvalg, noe som igjen antageligvis heller ikke bidrar til å sikre eller forbedre studentenes faktiske læringsmiljø.

Derfor må ikke studentbevegelsen bli for snever i sin tilnærming for å bedre studenters læringsmiljø. Styrking av lovverket er viktig og bør være høyt på prioriteringslista, men dette er også et mer langsiktig arbeid som strekker seg ut over denne valgperioden. Helt nødvendige deler av arbeidet for bedre læringsmiljø må gjøres lokalt på institusjonene, i tillegg til organisatorisk og politisk i NSO.

Slik jeg ser det bør det utvikles en struktur og en kultur for deling av læringsmiljøpolitiske erfaringer for og mellom NSOs medlemslag. På den måten vil man kunne dele og lære av hverandres erfaringer rundt arbeid med læringsmiljø. Summen av dette vil også kunne utgjøre et svært godt grunnlag for hvordan studentpolitikerne kan arbeide for å få gjennomslag for et utvidet og forbedret lovverk rundt læringsmiljø i høyere utdanning.