Variasjon for kvalitet

Varierte og aktive læringsformer er nyttig for alle og nødvendig for noen. Alle har lik rett til å ta høyere utdanning, men det er ikke lagt opp til at alle har lik rett til å mestre det. Den eneste grunnen til at hun som trives best i forelesningssalen er flinkere på skolen enn han som trives best i diskusjonsfora er at den klassiske forelesningen tilfeldigvis kom først. Derimot er det ingen grunn til at han vil gjøre det bedre i arbeidslivet enn hun. Arbeidslivet trenger de begge. Varierte og aktive læringsformer muliggjør at studenter kan ta til seg kunnskap - uavhengig av hvilke sanser og egenskaper de bruker for å ta den til seg. 

Vi vet at vi lærer best med variasjon. Studiebarometeret konkluderer med at kombinasjonen av ulike undervisningsformer har størst læringseffekt og øker utbyttet av timer. Kvalitetsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» setter fokus på dybdelæring og at stimulering til å bruke hverandre er nødvendig for refleksjon og utvikling. Meldingen oppfordrer til satsing på gode undervisere som kan legge til rette for det. Om vi vil ha anbefalingene bekreftet kan vi se til en rekke undersøkelser som er gjort på feltet, eksempelvis på bruken av digitale verktøy og Flipped Classrom. Vi lærer best gjennom aktivitet og interaksjon.

Vaner er vonde å vende. Den jevne student har ikke brukt disse verktøyene slik det skal brukes. Vi har ikke kommet så langt at de fleste har fått prøve det. Fingrene våre blør av forelesningsnotater og skriftlig skoleeksamen, mens det samtidig foreslås at elever i skolen ikke skal lære å skrive for hånd i det hele tatt. Morgendagens studenter er født inn i en digital verden med alle muligheter og ideer et tastetrykk unna. De forventer varierte og aktive læringsformer gjennom bruk av digitale verktøy og høyere utdanning kan ikke henge etter.

For at studentene skal få noe ut av varierte og aktive læringsformer kreves det at metodene og verktøyene brukes riktig. Duppeditter gir ingen hensikt om vi ikke har ansatte som vet hvorfor, hvordan og når de skal bruke dem. Undervisningskompetansen til underviserne er naturlig nok varierende, og kravene som stilles til pedagogisk kompetanse varierer fra institusjon til institusjon. Det holder ikke med ildsjeler som kan tilrettelegge godt. Institusjonene må være bevisst på at når de skal gjøre en omstilling handler det ikke om å legge bort tavla, men å endre hele måten man underviser på. Det er ikke forventet at alle professorer skal kunne lære det på egenhånd. Her må det grundig og strategisk arbeid til.

Erfaring og kunnskap om varierte og aktive læringsformer skal være et ønske i ansettelser av nye undervisere på universiteter og høgskoler. Men det viktigste er at vi krever at underviserene sitter på motivasjonen for å skape en god læringsarena og ønske om å utvikle seg i takt med sektoren. Jeg vil at alle søkere til undervisningsstillinger skal testes på praktisk gjennomføring av et undervisningsopplegg med bruk av variert og aktiv læringsform. Dette skal være en naturlig del av vurderingen av nye ansatte. Institusjonene må deretter legge til rette for opplæring i verktøyene og den pedagogiske bruken av dem. Studentene vil følge og slik får vi et rikere akademia som sender flere og mer kvalifiserte, selvstendige og reflekterte mennesker ut i arbeidsmarkedet.

Les mer på Khronos nye debattsider