Akademia for hvite menn som pusher 50?

Publisert - Sist oppdatert
Rebecca Lund, postdoktor ved Aarhus universitet, mener at kvinner gjør mye mer «akademisk husholdningsarbeid» enn menn.

Rebecca Lund, postdoktor ved Aarhus universitet, mener at kvinner gjør mye mer «akademisk husholdningsarbeid» enn menn.

Er kjønn et hinder for å få en akademisk karriere? Torsdag kveld arrangerte ProtestPub debatt i Trondheim om framtidas universitet. Er det kun for «hvite menn som pusher 50»?

Trondheim (Khrono): Taler landets største universitet, NTNU, med to tunger når de på den ene siden utvikler handlingsplaner for likestilling og mangfold, samtidig som de legger til rette for topptunge team av hvite menn som pusher femti?

Dette var et av de sentrale spørsmålene da ProtestPub arrangerte kjønnsdebatt på Litteraturhuset i Trondheim torsdag kveld.

Lokalet, som var fylt av flere kvinner enn menn, hadde få ekstra stoler å tilby til gjester som kom etter klokka 19 da panelet på fire personer begynte å diskutere.

Vil framtidas universitet være for «hvite menn som pusher 50»?

Rekrutterer de lik seg selv

Kvinner gjør mer «akademisk husholdnings-arbeid» enn menn.

Rebecca Lund
Professor, Aarhus universitet

Kvinner gjør mye mer ikke-meritterende arbeid enn menn. Men hvis man skal gjøre karriere, må man gjøre meritterende
arbeid.

Kari Melby
Prorektor for forskning, NTNU

Debattpanelet var hentet fra flere kanter, og besto av Rebecca Lund, postdoktor ved Aarhus universitet, Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU, Lars Johan Materstvedt, professor Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNUog Jonas Debesay, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ordstyrer og likestillingforsker ved NTNU, Siri Øyslebø Sørensen, innledet seansen med å blant annet fortelle om en av intervjuene hun gjorde i forbindelse med sin forskning på likestilling. Sørensen er en av forskerne bak prosjektet «Likestilling nedenfra - mot et kjønnsbalansert NTNU 2025».

De beste er for like

Sørensens kilde mente at for mange som ble rekruttert til akademia har for lik bakgrunn som de andre ansatte, og at hvem som defineres som «de beste» er for snever, noe som fører til at alle blir for like. 

Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU er enig, og tror at man må se mer bort fra intern rekruttering. 

— Jeg tror at arbeidsmiljøet har lett for å rekruttere de som er like oss selv. Jeg tror de beste miljøene er de som har et komplimenterende arbeidsmiljø - altså ulike personer med ulik bakgrunn. Det blir økt konkurranse om talentene. Vi har en tendens til å rekruttere nye ansatte internt, fordi vi synes noen interne fortjener en fast stilling. Jeg vil heller bidra til at det blir en god konkurranse om den beste stillingen, sa Kari Melby. 

Lars Johan Materstvedt er professor Institutt for Filosofi og Religionsvitenskap ved NTNU. Han tror at årsaken til at man rekrutterer de som er lik en selv, handler om hva slags forskning det er. 

— Jeg tror vi velger de som er lik oss selv i programstyrt forskning. Folk blir like hverandre. Det er ikke sikkert at Einstein (Albert Einstein red.mrk) hadde fått stipendiatstilling på NTNU i dag, sa Mastertvedt. 

(Fra venstre: Siri Øyslebø Sørensen, Lars Johan Materstvedt, Kari Melby, Jonas Debesay og Rebacca Lund) 

— Grunnleggende forskjell

Men om alle kan lykkes like godt, og om kjønn spiller en rolle, var ikke panelet enig i. 

Rebecca Lund, postdoktor ved Universitetet i Aarhus, forsker på likestilling og det nyliberale universitetet. Hun mener kjønn har mye å si for om man kan gjøre en akademisk karriere eller ikke. 

— Jeg mener det er en helt grunnleggende forskjell på menn og kvinner. Blant annet gjør kvinner mer «akademisk husholdningsarbeid» enn menn. Med det mener jeg at det er flere studenter som henvender seg til kvinner hvis de trenger noen å snakke med noen om personlige ting. Kvinner organiserer sosiale arrangementer for kolleger på jobben, de lager kake til sine kolleger, og de liker å undervise mer. Det er også menn som gjør alt dette, men tendensen viser at kvinner gjør mer akademisk husholdningsarbeid enn menn, sier Rebecca Lund til Khrono etter debatten.

Snever gruppe akademikere

Tittelen på debatten, om framtidas universitet er for menn som pusher 50, tror ikke Lund er tilfelle. Forskeren fra Danmark tror at flere kvinner vil få jobb i akademia i framtida, men at det handler om hvilke kvinner, og hvilke menn, det vil være. Rebecca Lund tror at de som vil jobbe i akademia vil bli en snevrere gruppe mennesker. 

Lund var en populær paneldeltaker for mange av de om lag 50 oppmøtte på Litteraturhuset i Trondheim. På stolene lå det et skilt med en grønn og en rød lapp på hver side slik at publikum kunne vise enighet eller protest med panelet underveis i debatten. Og Lund fikk mange grønne skilt vendt mot seg. 

Les også: Minimal økning av kvinnelige professorer i akademia

— Kjønn er et hinder

— I England er det svært mange kvinnelige professorer som ikke har familie. De har måttet velge mellom karriere i akademia og familie. Om det skjer i Skandinavia i framtida vet jeg ikke, men vi begynner å få det systemet England har hatt i mange år, og da er det muligheter for at det samme kan skje her, sier Rebecca Lund. 

Systemet som Lund snakker om er blant annet evalueringskriteriene, og at man som forsker må produsere mye, undervise, delta i internasjonal forskning, reise på konferanser også videre. 

— Kjønn er et hinder, og det er noe som også forskning viser. Jeg tror det er mange årsaker til det, blant annet familie, «akademisk husholdningsarbeid», meritterende arbeid og kulturen på universitetene, sier Rebecca Lund. 

Urettferdig bedømt

Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU, forteller at hun selv har opplevd å blitt bedømt urettferdig fordi hun er kvinne, og understrekte at dette er det noe også menn kan oppleve. 

— Kvinner gjør mye mer ikke-meritterende arbeid enn menn. Men hvis man skal ha en karriere, må man gjøre meritterende arbeid. Men vi må også passe på å ikke etterlate et inntrykk om at det ikke er mulig å gjøre karriere som kvinne. Det sitter flere i salen her, sa Melby og pekte mot noen blant publikum.

Kjønn ubetydelig

Rebekka Lunds tanker om at kjønn har noe å si for en akademisk karriere, var imidlertid ikke Lars Johan Materstvedt enig i.

Mastertvedt mener, fra hans perspektiv og erfaringer, at kjønn og etnisitet ikke spiller noen rolle.

— Min erfaring er at kjønn ikke har noe å si. Begge kjønn kan være dyktige, og det samme gjelder etnisitet. En av mine beste studenter er en svart mann som pusher 50, som nå er professor i Canada. Jeg tenker at selv om vi er ulike, så har kjønn og etnisitet ingenting å si, fortalte Lars Johan Materstvedt. 

Positiv internasjonalisering

En del av debattens tema var også internasjonalisering, og hvorvidt man blir en bedre forsker av å fokusere på internasjonalisering. Men diskusjonen handlet like mye om hva man legger i ordet internasjonalisering.

— Studenter som drar på utveksling får et innblikk i andre systemer, og det er positivt. For forskere handler det om å etablere kontakter og relasjoner med andre, og det er viktig at man bryner seg på andre i den store verden, og får innspill fra andre. Og man skriver på engelsk for å nå ut med forskningen sin. Isolert sett mener jeg internasjonalisering er bra, sa Jonas Debesay, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus under debatten. 

Negative til kjønnsbalanse

Et av perspektivene som ble tatt opp under debatten var at det er flere kvinner enn menn som søker seg til studier, men at flere kvinner enn menn på doktorgradsnivå faller fra. 

Kari Melby ved NTNU mente at det ikke er internasjonalisering på doktorgradsnivå som skremmer studentene vekk fra studiet. Hun viste til at det er flere kvinner enn menn som søker om stipend for å reise på utveksling. 

— Dette tyder på at det er noe som stipendiatene etterspør, og det er i overkant flere kvinner som søker, sa Melby.

NTNU har et mål om å oppnå kjønnsbalanse i 2025. Under debatten var det lagt opp til flere spørsmål fra spørretjenesten Kahoot. Og for å sette punktum var det lagt opp til et siste spørsmål.

— Når NTNU målet om kjønnsbalanse i 2025?

Av 29 deltakere var ikke dette noe som overbeviste samtlige i publikum. 15 svarte «nei», sju svarte «ja» og sju svarte «vet ikke». 

 

Fakta

ProtestPub

ProtestPub er en serie folkemøter der de store spørsmålene om universitetets framtid diskuteres.

Møtene er arrangert av New University Norway.

Bak arrangementet står stipendiater ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 

Torsdag 16. februar var temaet om framtidas universitet blir for hvite menn som pusher 50.

På organisasjonens nettside står det at noe av målet er å «skape en plattform for kritiske diskusjoner om fremtiden for universitetene og hvilken samfunnsrolle de skal ha». 

Neste Protestpub er 22. april. 

Kilde: ProtestPub og Newuniversitynorway.org

Film. Sju kinofilmer har norgespremiere 1.juledag. Et par av dem noen riktige perler som burde interessere Khronos lesere: Kvalitetsfilmer som forteller vesentlige historier.

Avskjed. Professor Nils Rune Langeland har klaget inn vedtaket om avskjedigelse fra Universitetet i Stavanger. Nå skal UiS vurdere klagen og behandle saken på nytt, før de eventuelt sender den videre til Kunnskapsdepartementet på nyåret.