Anne Gerd Granås er en av flere nye kvinnelige professorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus det siste året. Torsdag ble hun hedret sammen med tre andre kvinner og tre menn som alle har rykket opp til professor eller dosent. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Anne Gerd Granås er en av flere nye kvinnelige professorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus det siste året. Torsdag ble hun hedret sammen med tre andre kvinner og tre menn som alle har rykket opp til professor eller dosent. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Flere kvinner med opprykk på høgskolen

Andelen kvinnelige professorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) øker sakte men sikkert.

Publisert Oppdatert

Ifølge tall som HiOA har rapportert inn til Kunnskapsdepartementet (KD) var det 35 kvinnelige professorer ved høgskolen ifjor av i alt 82. Målt i årsverk har kvinneandelen økt fra 30,8 prosent i 2008 til 42,28 prosent i 2013. Dette gjør at HiOA ligger godt an i forhold til gjennomsnittet i statlig sektor, der andelen kvinnelige professorer var 25 prosent ifjor, går det fram av KD-portalen, som er en del av Database for for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Andel kvinnelige professorer er et av de nasjonale styringsparametrene som Kunnskapsdepartementet bruker overfor universiteter og høgskoler.

Krever mye arbeid

En av de fire kvinnene som fikk opprykk ifjor er Anne Gerd Granås (43), som er blitt professor i samfunnsfarmasi. Hun sier at det ligger systematisk arbeid bak opprykket, selv om hun ikke først og fremst er opptatt av professor-tittelen.

— Dette er jo ikke noe som faller en i fanget, og jeg har jobbet systematisk for å bygge en akademisk karriere. Men først og fremst brenner jeg for faget mitt og synes det er gøy både å forske, undervise og delta i råd og faglige miljøer. Jeg synes at jeg har en veldig morsom jobb, sier Granås (bildet under), som har vært ansatt i to og et halvt år på HiOA.

Dette er ikke noe som faller en i fanget.

Anne Gerd Granås

Under markeringen på HiOA-dagen torsdag, ble hennes forskning blant annet innen foreskriving og dosering av legemidler, reseptekspedringer på apotek, og hvordan pasienter selv etterlever og forstår legemiddelbruken framhevet. Hun har en stor vitenskapelig produksjon, som ifølge høgskolen har høy og stigende kvalitet. Blant annet har hun 27 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, hvorav 19 i internasjonale tidsskrifter.

— Det er hyggelig å bli gjort stas på, men den store feiringen hadde jeg på våren ifjor da jeg fikk opprykket. Nå holder det nok å gå ut og spise pizza med familien, sier hun.

I tillegg til Granås fikk tre andre kvinner opprykk. Amy Østertun Geirdal og Ira Malmberg-Heimonen er blitt professorer i sosialt arbeid, mens Kristin Skare Orgeret er blitt professor i journalistikk og mediefag. Dette er fire av opprykkene til professor som ble behandlet i Tilsettingsutvalget for professorer og dosenter i 2013. I tillegg fikk tre menn opprykk til professor. Disse er Trygve Aasgaard i musikk og helse, Roy Krøvel i journalistikk og Stig Ole Johannessen i organisasjon og ledelse.

Bedre enn snittet

HR-direktør Geir Haugstveit viser til at HiOA scorer godt over gjennomsnittet i sektoren når det gjelder kvinnelige professorer og dosenter, samt at de to øverste lederstillingene ved skolen - rektor og høgskoledirektør - innehas av kvinner. Han sier at det likevel er et forbedringspotensiale.

Tallene fra HR-avdelingen viser at 71 prosent av stipendiatene var kvinner i 2013, mens andelen kvinner blant professorer og dosenter ifølge HiOAs egne tall var 40 prosent. Kvinner er i stort flertall i alle stillingskategorier ved HiOA, unntatt i kategorien professor/dosent.

HiOA slår sammen professorer og dosenter i én kategori, mens departementet opererer med to kategorier i sine nasjonale styringsparametre. Ifølge HiOAs egne tall var det 40 kvinnelige professorer og dosenter ved høgskolen ifjor. 

— Utviklingen i denne kategorien har gått i riktig retning fra 2012 til 2013 med en økning fra totalt 32 til 40 kvinnelige professorer og dosenter, det vil si en økning fra 35 til 40 prosents andel, sier Haugstveit i en epost.

— Det som er verdt å merke seg er hvordan forholdstallet mellom kvinner og menn endres fra stipendiat- til professor/dosentnivå. Tiltak for å gjøre denne utviklingen mer balansert vil bli presentert i høgskolens handlingsplan for mangfold, sier han i en epost.

Dosent er en stillingsbetegnelse som brukes på høgskolene for en høyere undervisningsstilling som førstelektorer kan rykke opp til. Universitet og høgskolerådet (UHR) beskriver stillingen som: «Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med en annen faglig basis.»

Mer mangfold

Handlingsplanen han referer til er under arbeid og skal ifølge Haugstveit presenteres på høgskolestyremøtet i mai eller juni. Norske universiteter og høgskoler er pålagt å ha handlingsplaner for likestilling, men HiOA har ikke hatt noen slik plan etter fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus i 2011.

— Handlingsplanen tar utgangspunkt i det utvidede likestillingsbegrepet og skal avklare tilstand, avdekke utfordringer og foreslå tiltak innen flere diskrimineringsområder - kjønn, nedsatt funksjonsevne samt etnisitet og religion, sier Haugstveit (bildet over).

Ifjor høst ble det opprettet en stilling i  høgskolens fellesadministrasjon som har likestilling og mangfold som definert arbeidsområde.

— Dette skal bidra til et mer systematisk og helhetlig likestillingsarbeid framover, sier han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!