Kvinner i hundre!

 De har arbeidet systematisk og grundig for at arbeid med de svake i samfunnet skulle formaliseres med krav om kvalifikasjoner og utdanning. Korte ettårige og toårige studier ble etter hvert videreutviklet til å være på linje med ordinære høyere utdanningsløp. For at kvinner skulle få stemmerett, måtte Stortinget vedta en endring av Grunnloven. For da Grunnloven ble vedtatt i 1814, ble ikke kvinner regnet med blant «Norske Borgere», noe som også var blitt presisert av Stortinget i 1818. Gina Krog og Kvinnestemmerettsforeningen ville det annerledes, og mange med dem. Og i 1913 var stemningen blitt en annen. Da saken kom opp i Stortinget, hadde alle partiene alminnelig stemmerett for kvinner på programmet, og alle representantene stemte for forslaget. Dermed var kvinnenes stemmerettskamp kronet med seier, 99 år etter at Norge fikk en grunnlov som slo fast at landet skulle styres av det norske folk.

I verdenssammenheng var Norge i front på dette området. Norge ble den første suverene stat i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Med stemmeretten var det formelle grunnlaget lagt for at kvinner skulle kunne delta i samfunnets avgjørelser på lik linje med menn. Riktignok hadde New Zealand (i 1893), Australia (i 1902) og Finland (i 1906) vært tidligere ute, men ingen av disse var selvstendige stater på denne tida. - Dette er som musikk i nåtidens borgeres ører! Og for et sammentreff, i 2013 er det 100 år siden Kirsten Flagstad gjorde sin operadebut!

Mange av dagens profesjonsutdanninger i høyere utdanning er arv etter dyktige og modige kvinner som har stått opp og arbeidet systematisk for det de har trodd på. De har kjempet for de svake i samfunnet, for barn og kvinner, for likeverd og respekt. De la grunnlaget for utdanning innen kvinneyrker som ble til dagens profesjoner innen helse- og sosialfag, barnehage- og lærerutdanninger og estetiske fag. Disse kvinnene arbeidet jevnt og trutt for at korte utdanninger kom inn i formelle studieløp og inngikk i høyere utdanning. De kjempet for kvinner og barns rett til deltakelse, anerkjennelse og inkludering.  Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har flere av bygningene fått navn etter foregangskvinner innen forskjellige fagområder og profesjoner, kvinner som har gjort en banebrytende innsats for mange av de profesjonsutdanningene som danner ryggraden i studieporteføljen for høgskolen i Oslo og Akershus.

Høgskolens hovedcampus ligger i gamle Frydenlund bryggeriers bygninger i Pilestredet. Frydenlunds bryggeri produserte vesentlige mengder bayersk øl i 1890-årene. Hanna Winsnes (1789-1872), forfatter og prestefrue konstaterte i 1848 at de bayerske øltyper var fremragende. Winsnes huskes best for «Kokeboken» eller som den egentlig het, «Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen» fra 1845. Boken gjorde henne til en av de mest omtalte kvinnene på 1800-tallet. Hun skrev også en kokebok for mindre husholdninger; «For tarvelige Familier i By og Bygd», en bok med gåter, en diktsamling, en barnebok; «Aftenerne paa Egelund», en instruksjonsbok for veving, en for tjenestepiker og flere skrifter til hjelp for de fattige. Winsnes ble kalt opplysningskvinnen. - Det går en rød tråd fra Winsnes sitt arbeid til de andre kvinnene som har vært banebrytere for mange av våre utdanninger.

Andrea Arntzen (1875-1958). Arntzen kom til Ullevål sykehus i 1898, der hun ble ansatt som oversykepleier. Hun var en pioner innen utdanning av sykepleiere og en dyktig leder og en god formidler, som evnet å sette planer ut i handling. Hun mente at sykepleierutdanning skulle være treårig, noe som ble gjennomført i 1935. Huset med hennes navn huser sykepleierutdanning i Pilestredet.

Elisabeth Lampe (1840-1922). Lampe var en av de to første norske kvinnene som utdannet seg til sykegymnast i 1887, i Stockholm. Hun var en pioner for fysioterapiutdanningen og var opptatt av gymnastikk for både friske og syke. Hun var Norges første kvinnelige gymnastikkdirektør. Hennes motto var: Egen kropp under egen vilje. Helsefagutdanninger som fysioterapi og mensendick holder til i huset med hennes navn.

Katti (Cathrine) Anker Møller (1868-1945). Hun arbeidet hele sitt voksne liv for å bedre levevilkårene for kvinner, mødre og barn. Prevensjonsveiledning var blant kampsakene hennes. Hun forsvarte barnets rett til et verdig liv og mødrenes muligheter for barnebegrensning. Hun kjempet for innføring av morstrygd, som seinere ble til barnetrygd. I 1924 grunnla hun sammen med arbeiderbevegelsens kvinneorganisasjon Mødrehygienekontoret. Hun fikk sitt navn på bygningen med helsefaglige studier.

På initiativ fra Norske Kvinners Nasjonalråd stod kvinnesaksforkjempere som Katti Anker Møller, Betzy Kjelsberg (1866-1936) og Helga Helgesen (1863-1936) sentralt ved opprettelsen av Stabekk høgskole i 1909 på Øvre Stabekk (Ringstabekk) gård, «Slottet».  Betzy Kjelsberg var Norges første kvinnelige fabrikkinspektør (1910-1936), med arbeidstittel inspektrise, og hun var forkjemper for kvinnesaken. Kjelsberg ble i 1935 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for allmennyttig virksomhet». Hun var også innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull.

Helgesen var lærer og kokebokforfatter, og en pioner i arbeidet med å få faget skolekjøkken inn på timeplanen i norsk skole. Det sies at hun var rikt utstyrt med sosial samvittighet og innsikt, og i møtet med den fattige arbeiderbefolkningen på Kampen med underernærte og feilernærte unger, grodde tanken om hvordan hun, som et velutdannet menneske, kunne hjelpe til å bedre forholdene. Husstellærerutdanningen ble treårig og utdanningen for husøkonomer og kostholdsøkonomer ble også treårig og inngår nå i studieporteføljen til HiOA med campus på Kjeller.

Anna Cathrine Sethne (1872-1961). Sethne arbeidet hele livet for å bedre elevenes arbeids- og læremåter. Hun var overlærer på Sagene skole fra 1919-1938. Hun trodde på arbeidsskoleprinsippet og ville bort fra bokskolen, eller autoritetsskolen som hun også kalte det. Anna Sethne mente at læreren skulle være elevenes veileder og inspirator. Anna Sethne fikk sitt navn på bygget der lærerutdanningene først foregikk i Pilestredet.

Henriette Bie Lorentzen (1911-2001). Lorentzen var en markant kvinne, hun underviste i norsk og drama ved Statens Kvinnelige Industriskole fra 1951. Hun etablerte tidsskriftet «Kvinner og Tiden» og de viktigste idealene i livet hennes var: Ytringsfrihet, toleranse og respekt for menneskeverdet. Hun var utdannet magister i litteraturhistorie ved UiO. Hun var med på å etablere Nansenskolen i 1938. Enhet for estetiske fag valgte seg denne kvinnens navn på sitt bygg, ut fra at hun var tilknyttet avdelingen som lærer, men også ut fra hennes personlige holdning og livsinnstilling, til inspirasjon i undervisning og studier.

Eva Balke (1921-2002). Balke var en pioner innen førskolelærerutdanningen. Hun ble utdannet førskolelærer i Stockholm, tok seinere pedagogikk og embetseksamen ved UiO i 1964. Hun var høgskoledosent ved Barnevernsakademiet i Oslo, rektor både ved Sørlandets barnehagelærerskole og etter hvert ved Barnevernsakademiet i Oslo, som seinere ble førskolelærerutdanninga ved HiOA. Eva Balke var opptatt av internasjonalt arbeid og var blant annet medlem i den Norske nasjonalkommisjon for Unesco. Hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1995. Da førskolelærerutdanningen flyttet inn i Pilestredet, fikk bygningen hennes navn.

Gerd Hagen (1928-2007). Hagen begynte i 1952 på Norges kommunal- og sosialskole. Hun var opptatt av utdanninger innen sosialt arbeid og barnevern. Hun arbeidet intenst for å bedre kårene til enslige mødre. I 1968 startet hun arbeidet med å utvikle en egen utdanning innen barnevern ved Norges kommunal- og sosialhøgskole, der hun ble den første valgte rektoren i 1978, et verv hun hadde i fem år. Hun var opptatt av å stadig bygge ut utdanningene. Barnevernutdanningen foregår i bygget med hennes navn.

Høgskolen i Oslo og Akershus er i dag en moderne institusjon med høyt kompetente medarbeidere, og med en solid og omfattende studieportefølje med tydelig profesjonsprofil. De skulle bare visst, disse hardt arbeidende kvinner, og menn, som la grunnlaget for Norges største statlige høgskole, at de var med på å bygge grunnmuren for landets tredje største institusjon for høyere utdanning. Høgskolen ledes av en kvinnelig rektor, Kari Toverud Jensen, som ble valgt som den første rektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2011.

Kilder:

Mye av dette stoffet er samlet i bøkene

Høgskoleliv i Pilestredet – om Grotid og tids-cleme(t), Oslo 2004,  Red. Inger Johanne Holth, N.W. Damm & Søn

Høgskolen i sentrum. Om byen, studiestedene, bygningene og kunsten på Høgskolen i Oslo, Oslo 2009, Kirsten Røvig Håberg