Forskere er svært bekymret for situasjonen i Ukraina. — I verste fall kan det bli en storkrig

Russiske styrker invaderte natt til i dag, torsdag, Ukraina. Det er krig i Europa.

I flere ukrainske byer har det blitt hørt eksplosjoner og ukrainske grensevakter melder om angrep fra russiske styrker i Hviterussland.

Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, har tidligere denne uka kalt dette det farligste øyeblikket for europeisk sikkerhet på en generasjon, og to eksperter Khrono har snakket med er begge urolige. De er også opptatt av forskernes og universitetenes samfunnsrolle i en slik situasjon.

— Jeg er veldig bekymret. Det har jeg vært lenge. Særlig fra og med mandag denne uken, sier seniorforsker Kristian Åtland og fortsetter:

— Det var en ny omdreining at Russland valgte å anerkjenne utbryterrepublikkene som selvstendige stater, for så å sende enda mer styrker inn på dette territoriet.

Han frykter at konflikten skal ekspandere både geografisk — over et større område, og i intensitet.

— I verste fall kan det bli en storkrig. Da snakker vi om titusenvis av drepte og millioner av flyktninger. Jeg må innrømme at dette holder meg våken om nettene. Denne konflikten har ringvirkninger langt utover det lokale. Det kan få stor betydning for sikkerhetssituasjonen i Europa i årene som kommer.

Har hele tiden valgt å eskalere

Flere forskere og akademikere — alt fra statsvitere til historikere til jurister til Russland-eksperter, blir nå brukt av media for å forstå det som skjer.

— Dette påvirker selvfølgelig arbeidshverdagen min. Vi som forsker på Ukraina og har gjort det i noen år merker en veldig økning i antall mediehenvendelser. Vi føler og en forpliktelse til å stille opp, og dele av den kunnskapen vi sitter på, sier Kristian Åtland.

Det har vært en pågående konflikt på grensen mellom Ukraina og Russland siden 2014, og siden oktober 2021 har situasjonen eskalert.

— Ved enhver korsvei der Russland har hatt muligheten til å de-eskalere situasjonen, har de isteden valgt å eskalere den, sier Åtland.

Hyllest

Han er Putins høgre hand og æres­doktor ved UiT. — Ikkje eit problem, seier rektor

Ønsker å dele kunnskapen

Gunhild Hoogensen Gjørv er professor i kritiske sikkerhetsstudier ved UiT Norges arktiske universitet.

— Sikkerhets- og Russlandseksperter blir nå litt som epidemiologer har vært under pandemien. Hvordan oppleves dette for deg?

— Det er en interessant parallell. Plutselig er mitt fagfelt aktuelt for alle. Fra mitt ståsted ser jeg jo dette som en situasjon som har utviklet seg over tid, siden 2014 og til og med lenger, sier hun.

— Påvirker denne eskaleringen av konflikten arbeidshverdagen din?

— Jeg vil ikke si det har endret hverdagen min. Det er jobben min å følge situasjonen. Jeg forsker ikke på dette for min egen del, men fordi jeg ønsker å dele kunnskap jeg har utviklet over mange år med andre. Det er en stor del av jobben min formidle det jeg lærer, sier hun.

Viktig å være kritiske lesere

Gunhild Hoogensen Gjørv mener denne situasjonen viser hvor viktig det er at noen forsker på internasjonal politikk og har god og oppdatert kunnskap på feltet.

— Vi som ikke er eksperter på internasjonal poltikk, har du noen tips til hva vi kan gjøre for å opplyse oss selv om situasjonen og holde oss oppdatert?

— Det står mye rart på nettet, så det er viktig å være kritiske lesere, og alltid sjekke det vi kommer over — særlig hvis det er veldig provoserende. Jo mer provoserende det en leser er, jo mer tvilsom er nyheten. Sjekk om det er flere kilder som bekrefter det samme, sier Gjørv.

Dette er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Kristian Åtland, enig i.

— Vi forskere som har områdekunnskap, har et spesielt ansvar for å hjelpe offentligheten med å sortere mellom informasjon og desinformasjon. At Russland kaller styrkene de har sendt til Ukraina for fredsbevarende styrker er helt strategisk. Vi skal vokte oss for å bruke deres uttrykk i en norsk sammenheng. Det er nettopp det Putin vil. Vi må gjøre oss opp vår egen mening om hva slags fenomen vi observerer. Og i praksis er det en invasjon av Ukraina, sier han.

RUSSLAND-UKRAINA

Høyre-politiker ber UiT revurdere æresdoktorat

Blir ringt opp av tilfeldige folk

For Gunhild Hoogensen Gjørv har universitetenes samfunnsrolle blitt enda tydeligere nå.

— Det er veldig viktig at vi får være åpen om forskningen vår, og undersøke problemstillinger vi selv mener er viktige. Vi må kunne være helt uavhengige. Jeg mener også at jo mer dialog vi forskere har med samfunnet, jo bedre, sier hun.

— Det er også viktig at media får inn uavhengige innspill fra forskning og at forskere får forklare og utdype saker, sier hun.

Gjørv forteller at hun har i det siste blitt oppringt av tilfeldige folk med spørsmål om situasjonen i Ukraina.

— Dette er bra, og det bør være slik. Vi som forskere bør være tilgjengelige og diskutere disse tingene med folk som ønsker å vite mer, sier hun.

— Jeg skal ikke lyve. Jeg er bekymret

— Jeg må spørre, er du bekymret for situasjonen? Bør vi være redde?

— Jeg skal ikke lyve. Jeg er bekymret — i hvert fall for at dette kommer til å bli en konflikt som vi uansett ikke er forberedt på. Hvor langt dette kan gå... om det plutselig blir en tredje verdenskrig... jeg håper ikke det, sier Gjørv.

Enn så lenge tror hun ikke det, men hun er ganske sikker på at det blir en langvarig konflikt.

— Mange, inkludert meg, trodde ikke Putin ville komme med et så aggressivt angrep mot Ukraina.

Gjørv tenker høyt:

— Putin tror kanskje at han er på trygg grunn. Ukraina er ikke et Nato-land, og det er ingen artikkel 5 som slår inn. Men det er mange Nato-land som grenser til Ukraina. Dermed oppstår det et sikkerhetsdilemma, og Nato kan komme til å reagere, sier hun.

Hun tror ikke at Russland kommer til å gå videre enn Ukraina.

— Putin mener at Ukraina hører til Russland. Han har ikke uttalt seg om andre land på samme måte, sier hun.

Gjørv mener det er viktig for Russland å bli hørt, sett og ansett som en stormakt.

— Det er dette Putin egentlig er ute etter. Det minner om en imperiumstanke. Dette kommer til å koste han. Så er spørsmålet hvor mye han er villig til å tape, sier hun.

Kristian Åtland sier at det i tillegg til den militære eskaleringen også har vært en politisk eskalering, og viser til ultimatumene fra russisk side om garanti mot Nato-medlemskap for Ukraina.

— Det gjør at dette kanskje like mye er en konflikt mellom Russland og Vesten som mellom Russland og Ukraina. Disse to landene er nå på randen av krig. Det vi kan tolke som invasjon har egentlig begynt, sier han.