Lettelse over at regjeringen vil kompensere for prisgalopp

Regjeringen vil legge fram forslag for Stortinget om en prisjustering av statsbudsjettet som veier opp for den kraftige prisstigningen. Dette for at budsjettet for 2023 ikke skal bli betydelig strammere enn det som var meningen.

Forslaget om å justere for kraftigere prisvekst vil bli lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai, opplyste finansminister Trygve Slagsvold Vedum fredag.

I statsbudsjettet som ble vedtatt i Stortinget før jul er det forutsatt en prisvekst på 2,8 prosent, mens Statistisk sentralbyrås prognoser for prisveksten i 2023 er på 4,9 prosent.

— Vi varsler dette tidlig slik at offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet kan planlegge året på en god måte. Det vil fortsatt være et stramt budsjett, men vi må unngå at virksomhetene må kutte som en følge av de endrede forutsetningene, sier Vedum i en pressemelding fra Finansdepartementet.

For universiteter og høgskoler, som for hele offentlig sektor, kan dette bety at man slipper ytterligere nedskjæringer på grunn av feilberegnet prisvekst, slik professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie, skrev om i en kronikk i Aftenposten 29. januar.

UHR: Vil gi litt mer handlingsrom

Leder av universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, påpeker at den feilberegnede prisstigningen kom på toppen av flere andre kutt for universitets- og høgskolesektoren. UHR har beregnet disse kuttene til 520 millioner kroner i 2023.

— Det er klart det er gledelig hvis vi får kompensert for prisstigning. Det vil gi litt mer handlingsrom og gjøre at man ikke får ytterligere kutt i aktiviteten, sier Whittaker.

Hun viser til at flere i universitets- og høgskolesektoren har varslet nedbemanninger og prosjektstans og at økte strømpriser har gitt store utslag for flere.

— Det er bra at regjeringen ser at det vil gi store utilsiktede konsekvenser om ikke budsjettet blir prisjustert, sier hun.

Kan slippe unødvendige nedskjæringer

Rektor Christen Krogh ved OsloMet er glad for signalene som kommer fra regjeringen om prisjustering av statsbudsjettet.

— Det viktigste for oss er at dette indikerer at statsbudsjettets intensjon om vårt aktivitetsnivå vil stå fast, slik at vi slipper å gjøre unødvendige nedskjæringer på grunn av at prisstigningen er feilberegnet, sier han.

Han påpeker også at for UH-sektorens del, kommer det uansett en rekke direkte kutt som ikke vil bli påvirket av denne justeringen, blant annet kutt knyttet til skolepenger for studenter fra utenfor EU/EØS og kutt til «særskilte satsinger».

— Hvor stor betydning vil prisjusteringen få for OsloMets økonomi?

— Det må vi regne på, og det er mye usikkerhet knyttet til dette, også politisk. Regjeringen må jo ha med seg Stortinget på ekstrabevilgninger knyttet til justert prisstigning, påpeker han.

«På en måte blitt hørt»

Universitetsdirektør Lars Atle Holm ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) ser finansministerens budskap som en gladmelding.

— De nye signalene om bedre priskompensasjon vil bety kjempemye for oss. Dette er veldig kjærkomment, og vi føler på en måte at vi her har blitt hørt, sier Holm til Khrono.

— Hvordan merker dere utfordringene med prisvekst?

— Vi merker konsekvensene av økte energikostnader, prisvekst og andre kutt veldig godt ved NMBU. Det paradoksale er at vi stå foran flere prosjekter, deriblant et prosjekt for å renovere og ikke minst energieffektivisere storstua vår Aud maksimalt. Dette prosjektet har vi måttet stanse, sier Holm.

— Vi har flere slike energieffektiviserende tiltak som nå stopper opp, fordi vi har så høye strømregninger og må ha en buffer for å kunne håndtere ytterligere prisvekst. Det er paradoksalt, sier Holm.

Han legger til at de merker utfordringene med prisvekst på mange andre områder og måter også.

—Eksempelvis har vi vært gjennom to ombyggingsprosjekter nå. Her har vi måttet redusere både på omfanget, men også hva vi har klart å få ut av dette.

Han påpeker også at it-utstyr har hatt en formidabel prisvekst den siste tiden, så her sliter man med å få erstattet utstyr som hangler.

— I det hele tatt vi sparer og kutters å godt vi kan over hele linja, så: Disse nye signalene fra regjeringen i dag var en ordentlig gladmelding, sier Holm.

økonomiåret 2023

Tøffe tider i 2023: Usikkerhet, innsparing og trang økonomi

Letter budsjettsituasjonen

Ved UiT Norges arktiske universitet ble det endelige budsjettet for 2023 vedtatt torsdag, med 40 millioner i innsparinger i forhold til den foreløpige rammen universitetet hadde forholdt seg til før årsskiftet.

Rektor Dag Rune Olsen sier fredag til Khrono at nyheten om at regjeringen foreslår å prisjustere statsbudsjettet, letter budsjettsituasjonen ved UiT.

— I utgangspunktet er det veldig gledelig at regjeringen vil komme med en slik ekstra tildeling. Det vil hjelpe betraktelig på vår økonomi i 2023, sier han.

Han sier at det er vanskelig å konkretisere nå hva en slik prisjustering vil bety, men viser til finansminister Vedum som sier at intensjonen er at aktivitetsnivået skal opprettholdes som forutsatt da Stortinget vedtok statsbudsjettet.

stram økonomi

Styreleder varsler harde prioriteringer ved UiT

Nye anslag i revidert

Ifølge pressemelding fra Finansdepartementet justeres ikke statsbudsjettet vanligvis for slike endringer gjennom budsjettåret

— Når pris- og lønnsveksten ligger an til å bli så mye høyere enn det som var forutsetningen, er det likevel behov for å justere nivået på bevilgningene i 2023. Dersom vi ikke gjør dette, vil aktivitetene i sykehus, politiet, skoler og andre viktige tjenester bli lavere enn budsjettet la opp til, heter det.

Departementet påpeker at det fortsatt er usikkert hvordan prisene og lønningene vil utvikle seg utover året. Oppdaterte anslag for pris- og lønnsveksten vil bli presentert i revidert nasjonalbudsjett og justeringen vil ta utgangspunkt i disse anslagene, heter det.