Skuffet over nei til ny rapport om levekår

— Det er rart at regjeringen ikke ønsker å utrede dette. Det er som om de ikke ønsker å finne ut hvordan studentenes livssituasjon egentlig er, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Therese Eia Lerøen.

Studentenes levekårsundersøkelse er en rapport utgitt av Statistisk sentralbyrå (SSB) som ser på studenters inntekt, arbeid, boligøkonomi, bidrag fra familien, gjeld, formue, økonomisk mestring og forbruksvaner.

— Har godt nok grunnlag

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet mener det finnes tilstrekkelig informasjon:

— Vi har valgt å ikke prioritere en ny levekårsundersøkelse nå fordi vi føler at vi har et godt nok kunnskapsgrunnlag om studentens levekår blant annet med data fra den forrige levekårsundersøkelsen, men også fra andre undersøkelser, som studiebarometeret, Eurostudent, studentsamskipnadens egen undersøkelse – SHoT, samt tett kontakt med studentene gjennom NSO, sier Haugstad til Khrono.

Statistisk sentralbyrå publiserte i november 2015 en norske utgave av Eurostudent. Rapporten omhandler mange av de samme forhold levekårsundersøkelsen har tatt opp.

Khrono har omtalt mange av funnene i rapporten:

• Har flest studenter med barn
• Nordiske studenter er mest tradisjonelle i Europa
• Norske studentar er dei aller rikaste i Europa

Nesten ti år gamle tall

Forrige gang den norske levekårsundersøkelsen ble gjennomført var i 2010.

— Mye kan ha skjedd siden da og det er begrenset hvor lenge man kan forholde seg til tall som sier noe om levekårene i 2010, sier Lerøen.

Studentlederen viser til at arbeidet med en slik rapport tar tid og at dersom undersøkelsen gjennomføres i 2016 så tok det sist gang to år før den fullstendige rapporten var tilgjengelig.

— Vi synes det er veldig synd at regjeringen bevisst ikke innhenter nødvendig informasjon om studentenes levekår. Alle bruker levekårsundersøkelsen hele tiden og det er snodig at man ser seg fornøyd med 2010-tall, sier hun og legger til:

— 2010-tallene viste for eksempel at 4 av 10 studenter hadde fått støtte til å dekke løpende utgifter hjemmefra. Dersom dette tallet har økt de siste seks årene så vil det være en alvorlig trussel mot lik rett til utdanning.

En del av statsbudsjettet

Statssekretær Haugstad trekker også fram at departementet har grepet fatt i utfordringene som kom fram i forrige levekårsundersøkelse.

— I den forrige levekårsundersøkelsen fremkom det blant annet at studentene bruker en stor andel av midlene sine til å bo. Dette har vi tatt konsekvensen av med blant annet en økning i studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst, slik vi har lovet i Sundvolden-erklæringen, samt en rekordstor og varig satsing på studentboliger. Sammen med KRF og Venstre har vi også besluttet en opptrappingsplan mot 11 måneder utdanningsstøtte fra 2017, svarer Haugstad.

I statsbudsjettet for 2016 står det «For å få oppdatert informasjon om levekåra til studentane tek departementet sikte på å få gjennomført ei ny levekårsundersøking».

— Dette er skuffende. Regjeringen har lovet det til Stortinget og alle landets studenter, avslutter Lerøen.