Nordiske studenter er mest tradisjonelle i Europa

Nordiske studenter velger mer tradisjonelle studieretninger enn resten av Europa. . 

Et snitt på 21 prosent av nordiske kvinnelige studenter går på tekniske fag, ingeniørfag eller håndtverksfag. I resten av Europa velger flere kvinner mer utradisjonelt, der er snittet på kvinnelige studenter i samme fag, 30 prosent. Dette kommer fram i undersøkelsen Eurostudent. 

Nordiske kvinner er underrepresentert i ingeniørfag og teknologiske fag, mens menn er underrepresentert i typiske «kvinnefag» som helse- og sosialfag og lærerutdanning.

Eurostudent et EU-prosjekt som hvert fjerde år kartlegger demografi og økonomi blant europeiske studenter, det er femte gang slike tall blir presentert.

Til tross for den store skjevheten: De nordiske landene er blant verdens mest likestilte.

Jente møtt med fordommer

Cathrine Kieu Trang Bui (23) (bildet under) har valgt utradisjonelt og er et av unntakene som bekrefter regelen. Hun studerer informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun sier hun blir møtt med mange fordommer som jente i et «guttete» datamiljø, selv om vi skriver 2016.

— Stereotypene i samfunnet får man ikke gjort noe med tror jeg, så jeg må bare venne meg til at de er litt «annerledes» de som studerer datafag, sier Bui.

Hun forteller om en gang en foreleser sa under en forelesning at «det er jo flest menn her, så alle her liker vel biler?».

— Jeg snakket med foreleseren om det i etterkant, men jeg synes ikke det er greit. Andre ting som jeg blir møtt med er at folk ikke tror jeg er like flink som guttene. Kjæresten min studerer det samme som meg, og jeg vil si at vi er like flinke, men andre spør heller han om hjelp enn meg, men jeg kan jo hjelpe jeg også, sier informasjonsteknologistudenten.

Cathrine Kieu Trang Bui forteller at på åpen dag ved Høgskolen i Oslo og Akershus tidligere i mars var det kun jenter å se på stand for tekniske fag.

— Det er tydelig at skolen prøver å rekruttere flere kvinner, og det er bra, sier 23-åringen.

— Endre navn

Cathrine Kieu Trang Bui tror at en navnendring på studiene kan gjør at flere jenter velger ingeniør- og teknologifag.

— Hvis de for eksempel endret navn fra «informasjonsteknologi» til «apputvikling, produktutvikling og design», så hadde kanskje flere jenter søkt studiet. Det høres kulere ut og design forbindes med noe kvinnelig og det tiltrekker jo jenter, sier Bui.

Trivsel foran lønn

Barnehagelærerstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Espen Hammerbäch Myrvold (bildet under), er også et av unntakene i statistikken. Myrvold er en av fem menn blant 40 kvinner i sin klasse.

Barnehagelærerstudenten tror at den skjeve fordelingen av kvinner og menn i ulike fag skyldes at nordmenn tenker tradisjonelt på hjemmebane; at kvinner tar omsorg for barna og mannen tjener penger for å få mat på bordet.

— Mitt inntrykk er at menn tenker på lønn når de velger studieretning og at de særlig ser etter de store summene, mens kvinner tror jeg ønsker å føle en betydning for noen og velger dermed omsorgsyrker, sier Espen Hammerbäck Myrvold og fortsetter:

— Før jeg startet studiene reiste jeg en del og jobbet i mange yrker før jeg bestemte meg for hvilken utdanning jeg ville ta. Jeg valgte barnehagelærer fordi jeg vet at det er et yrke jeg kommer til å trives i. Hadde jeg valgt et yrke ut i fra lønn hadde jeg ikke blitt barnehagelærer, sier 28-åringen.

Blir avdelingsleder

Barnehagelærerstudenten går siste året på bachelorgraden sin og har allerede sikret seg fast jobb i en barnehage i bydel Gamle Oslo som avdelingsleder. For han var ikke lønn en faktor da han valgte utdanningen, men han tror det kan være et lokkemiddel for å få flere menn i barnehagene.

— Det er ikke særlig bra betalt å være barnehagelærer. Siden jeg tror menn velger studier ut fra inntekt tror jeg en lønnsøkning hadde hjulpet, for det hever også statusen og da frister det kanskje mer, sier Espen Hammarbäch Myrvold.

Samme mønster i 15 år

Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en egen rapport basert på tallene fra Eurostudent. Der skriver forskerne at noen av årsakene til at tallene er ulike i Europa kommer av et tradisjonelt kjønnsbilde. Og mønstret har vært det samme i 15 år.

— Det er ikke noen nye mønstre vi ser når det gjelder de store forskjellene mellom kjønn i valg av utdanning. Det reflekterer likevel at spesielt Norden har et tradisjonelt kjønnsmønster. Det samme tradisjonelle kjønnsmønstret ser vi også i de aller fleste europeiske land, men forskjellene i Norden er størst, og spesielt på tekniske fag, ingeniørfag og håndtverksfag, sier seniorrådgiver Kjartan Steffensen i SSB.

Frankrike er det landet i Europa som har mest jevn fordeling mellom kjønnene på de ulike fagområdene, der er det faktisk flere menn enn kvinner på lærerutdanningen. Italienske menn drømmer ikke om læreryrket, der er  hele  92 prosent av lærerstudentene ikvinner. I Norge er andelen kvinnelige lærerstudenter på rundt 82 prosent.

Når det gjelder helse- og sosialfag og lærerfag skiller ikke Norden seg ut fra resten av Europa. Der er alle de ni landene som er med i SSB-rapporten samlet på et gjennomsnitt på rundt 75 prosent kvinner

Maskuline og feminine jobber

I rapporten «Gender Differences in Educational Outcomes: Study on the Measures Taken and the Current Situation in Europe» fra 2010 forklarer forskerne noe av grunnen til kjønnsdelingen blant studieretningen. De skriver at helsefag blir sett på som «feminine» fag fordi det er knyttet til omsorg, mens ingeniørfag blir sett på som «maskuline» fag som er rettet mot menn. Dette kjønnsrollemønstret er kulturelt begrunnet og derfor blir utslagene store.

Forskningsleder Liza Reisel på Institutt for samfunnsforskning er delvis enig i barnehagelærerstudent Espen Hammarbäch Myrvold sine påstander om at valg av utdanning handler om status.

— Valg av utdanning handler i noen grad om status. Det betyr ikke at kvinner ikke tenker på status og lønn, men tradisjonelt har det vært mannens oppgave å tjene penger, og det ser vi igjen i valg av utdanning, sier Reisel.

Reisel har forsket på kjønnsfordeling i videregående utdanning og likestilling i arbeidslivet, både i Norge og Europa. Nylig ga hun ut en bok som undersøker institusjonelle sammenhenger av kjønnssegregering i fag- og yrkesopplæringen.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Forskningslederen sier at kjønnsforskjellene på videregåendenivå er større enn i høyere utdanning, blant annet fordi noen av yrkesfagene er svært kjønnsdelte. Reisel sier at på grunn av et kjønnsdelt yrkessamfunn er faktorer på hvilke yrker man ser seg selv i. Hun tror at Norden er mindre «likestilte» på ulike studieretninger på grunn av måten velferdstaten er lagt opp.

— Omsorgsoppgavene som tidligere ble utført gratis av kvinner i familien har blitt profesjonalisert i arbeidsmarkedet og det har påvirket utdanningsvalgene. Flere steder i Europa gjøres oppgavene fortsatt ubetalt av familien, og det påvirker hvilke utdanningsvalg kvinner tar, sier forskningslederen på Institutt for samfunnsforskning. 

Forskeren tror at selv om relativt få kvinner i Norge og Norden velger tekniske fag, har kampanjer fortsatt virkning.

— Jeg tror det er riktig å fortsatt drive med kampanjer om få flere menn i barnehagen og flere kvinner til å velge realfag. Det har ikke stort utslag på de store tallene nasjonalt, men har fortsatt en betydning lokalt, sier Liza Reisel.