NTNU

Lei av pågående konflikt: Vedtok at historikerne skal samles i ett institutt i 2025 

— Noen konflikter går aldri over, og det må vi leve med, sa settedekan Olav Bolland før et klart flertall i fakultetsstyret vedtok omstridt samling av historie-instituttene fra 2025.

Settedekan Olav Bolland fryktet at jo lengre tid det tar å slå sammen institutt, jo vanskeligere blir det å få til.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Et stort flertall i fakultetsstyret stemte torsdag for at NTNUs to historie-institutter skal bli til ett institutt om et år. Bare to stemte mot: Øyvind Thomassen, representant for de vitenskapelig ansatte, og Elise Barring Berggren, representant for de midlertidig ansatte. 

FAKTA

Sammenslåing av historie-instituttene til NTNU

Det humanistiske fakultet trenger å spare penger. Ledelsen  innstilte derfor overfor fakultetsstyret at de anbefaler NTNU-styret å slå sammen de to historie-instituttene til ett fra 1. august 2025. 

  • Institutt for historiske fag ble i 2019 delt i to institutter: Institutt for moderne samfunnshistorie og Institutt for historiske og klassiske fag.
  • Bakgrunn: En opphetet konflikt, der ansatte ikke tålte synet på hverandre . Samtidig ble ledelsen ved fakultetet kritisert for å ha for tette bånd til den ene parten i konflikten. 
  • Ei arbeidsgruppe har foreslått at instituttene blir samlet under én instituttleder, én kontorsjef og med felles administrasjon. 
  • Dagens institutter videreføres imidlertid som faglige enheter med hver sin nivå 4-leder (faggruppeleder) med eget budsjett og personalansvar. 
  • Da kan de to splittede fagmiljøene fortsatt være plassert vekk fra hverandre inntil videre. 
  • På fakultetsstyremøtet torsdag 29. august skulle styret ta stilling til om de vil anbefale NTNU-styret å vedta sammenslåing, slik det er skissert ovenfor. 
  • De tillitsvalgte er uenige i at instituttene skal slås sammen så raskt. Forskerforbundet og NTL mener NTNUs styre har vedtatt sammenslåing innen 2029, og er redd for at konflikten vil blusse opp igjen hvis de slår seg sammen fra høsten 2025. 
  • Det er NTNU-styret som til slutt vedtar eventuell sammenslåing. 

Da fakultetsstyret møttes, forelå det to forslag. Ett fra settedekan Olav Bolland om å slå sammen de to historie-institutten fra 2025, og ett motforslag fra styremedlem Øyvind Thomassen om ikke å gjøre det nå. I tillegg hadde Forskerforbundet og NTL på forhånd undertegnet et tvisteprotokoll, der de ikke slutter seg til ledelsens innstilling. 

Vedtaket er ei anbefaling overfor NTNUs styre, som skal vedta eventuell sammenslåing. 

NTNU-styret vedtok i 2019 å splitte opp Institutt for historiske fag og fordele historikerne i to nye institutter. Bakgrunnen var en så opphetet konflikt at flere ikke tålte synet av hverandre. 

Kun forslagsstiller Øyvind Thomassen og Elise Barring Berggren stemte for førstnevntes forslag om å vente med sammenslåingen.

Bekymret for omdømmet

Innledningsvis tok Olav Bolland ordet og redegjorde for sitt syn, og viste til prosjektet som arbeider for en gradvis tilnærming og bedre arbeidsmiljø mellom de to historie-instituttene, kalt gjenopprettingsprosjektet. 

— Vi har jobbet siden 2020 med gjenoppretting. Hvor lenge skal vi holde på med det? Noen konflikter går aldri over, og det må vi leve med. Risikoen ved ikke å gjøre noe, er betydelig, advarte Bolland. 

— Jo lenger vi venter, så får vi to kulturer og identiteter som utvikler seg i ulike retninger, og da blir det fram i tid tyngre å slå sammen. 

Han viste til omdømmet til instituttene.

— Dere ønsker å tiltrekke flinke folk, da må miljøet framstå som attraktivt. Ser det ut som at det bare er krangling, er det utfordringer med rekruttering, sa Olav Bolland. 

Vedtaket som fikk flertall inneholdt noen tillegg og presiseringer sammenliknet med den opprinnelige innstillinga. Det ble presisert at sammenslåing innebærer at fagmiljøene inntil videre skal være i hver sin faggruppe med hver sin leder med eget budsjett og personalansvar. Men altså kun én instituttleder.

Det ble også lagt til at fakultetsstyret imøteser videre organisasjonsutvikling ved Det humanistiske fakultet. I tillegg ber fakultetsstyret om at det videre arbeidet med arbeidsmiljø ved de berørte instituttene får stor oppmerksomheten i den videre prosessen. 

Settedekan Olav Bolland hadde ingen tro på at små institutter er veien å gå. — I forhold til antallet ansatte burde Det humanistiske fakultet hatt to eller tre institutter. Nå går trolig fakultetet fra sju til seks institutter.

— Innovativt med to institutter

Øyvind Thomassen, representant for de vitenskapelig ansatte tegnet seg etter at Olav Bolland hadde ordet, og delte ut sitt alternative forlag til styremedlemmene. Forslaget går altså ut på at det ikke skal fattes vedtak om sammenslåing nå.

— Jeg er enig i Olav at vi trenger en mest mulig effektiv og god organisasjon, og at det er målet vi jobber for. NTNU skal være best. Det som er uheldig er at gjennomføringsarbeidet er sauset sammen med organisasjonsprosjektet. Det er ikke samme klarhet i hva konflikten gikk ut på, hvordan løse den og hvor vi skal. Gjenopprettingsprosjektet peker i annen retning. Vi blir forvirret. Hva er målet med prosessen? 

Thomassen pekte på at hvis målet er å etablere gode historiemiljø, så har de det allerede. 

— Det er langt bedre i dag enn før ved begge instituttene. Det som gjenstår er å få det relasjonelle på plass. Det blir ikke tatt hensyn til alvorlige mellommenneskelige sider. De aller fleste jobber godt sammen og har gjort det hele tida. 

Ifølge Thomassen har det utviklet seg ulike kulturer, men i denne sammenhengen har det vært veldig innovativt. 

— Instituttene produserer mer på forskning, undervisning og formidling i dag enn ved det tidligere instituttet. Utkommet av konflikten har vært innovativ.

Øyvind Thomassen mente ledelsen går for raskt fram.

Ulike syn

Både Thomassen og Elise Barring Berggren betvilte at det er så mye å spare på sammenslåinga av de to instituttene. Thomassen har i et intervju med Khrono advart om at konflikten kan blusse opp igjen. 

— Ledelsen går for raskt fram, sa Thomassen til Khrono onsdag. 

Han sitter i styret som representant for de vitenskapelig ansatte, og er historiker. 

Forslaget hans gikk blant annet ut på at arbeidet med å redusere antallet institutter ved Det humanistiske fakultet skrinlegges. Videre vil han at organisatorisk løsning for de to historie-instituttene følger NTNU-styrets tidligere plan, der de skal være sammenslått i 2029. Det siste er også fagforeningenes ønske. 

Den alternative innstillinga fra styremedlem Thomassen var diametralt motsatt av forslaget til vedtak fra settedekan Olav Bolland. Der er det ønske om sammenslåing av de to historie-instituttene fra 1. august 2025. Formålet er å spare penger ved å redusere antallet institutter fra sju til seks. Prosjektet heter Fremtidens HF — Organisasjon 2025.

Elise Barring Berggren støttet Øyvind Thomassens forslag, som den eneste.

— Konflikt kan ikke være styrende

Flere medlemmer i fakultetsstyret ga torsdag klart uttrykk for at det har gått for lang tid, 5 år i 2025, og at det er nødvendig å komme videre. 

— Det er sterke følelser og et spesielt bakteppe i denne saken. Når vi bruker begrep som fredelig sameksistens, så skjønner vi hvordan det står til, sa eksternt styremedlem Jostein Moen. 

Han var bekymret for forskningsfinansieringa og ville legge vekt på det. 

— Det er en tid for alt. Nå er tida inne for et samlet historie-institutt, også fordi konflikter og dårlige relasjoner ikke kan være styrende. Jeg stiller meg derfor bak Bollands forslag, sa Moen. 

Representant for de vitenskapelige ansatte, Anne Dahl, sa at for henne så koker det ned til innsparing. 

— I en situasjon der vi må kutte stillinger, noe som er dramatisk og alvorlig, så kan det ikke være slik at vi skal spare en instituttleder. 

— En forsiktig vei

Styreleder Tanja Storsul prøvde å roe ned settedekanens forslag til vedtak. 

— Når det gjelder historie-miljøene opplever jeg det som en veldig forsiktig vei videre, en forsiktig sammenslåing. De vil fortsatt være delt i to deler, og så skal det jobbes i perioden med videre tilnærming.

Tanja Storsul er styreleder og jobber ellers ved OsloMet.

Hun sa det har gått lang tid allerede. 

— Når vi sitter etter 5 år og tilnærming ikke har skjedd, så sier det noe om hva to institutter gir. Da er dette en klok og varsom tilnærming, to fagmiljø skal få være i hver sine enheter, og det gir en bedre ramme for tilnærming. 

Om utgangspunktet for sammenslåing nå, som er å bruke mindre penger, sa hun:

— Økonomisk er det langt fra nok. Dette går langsomt. Dette går ikke fort, og er ikke hastverk. Deter et første skritt og samtidig starter vi en stor medvirkningsprosess for videre forening.

institutt for historiske og klassiske studier det humanistiske fakultet olav bolland nyheter tanja storsul institutt for moderne samfunnshistorie øyvind thomassen ntnu konflikt
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS