Lei av pågående konflikt: Vedtok at historikerne skal samles i ett institutt i 2025 

Et stort flertall i fakultetsstyret stemte torsdag for at NTNUs to historie-institutter skal bli til ett institutt om et år. Bare to stemte mot: Øyvind Thomassen, representant for de vitenskapelig ansatte, og Elise Barring Berggren, representant for de midlertidig ansatte. 

Da fakultetsstyret møttes, forelå det to forslag. Ett fra settedekan Olav Bolland om å slå sammen de to historie-institutten fra 2025, og ett motforslag fra styremedlem Øyvind Thomassen om ikke å gjøre det nå. I tillegg hadde Forskerforbundet og NTL på forhånd undertegnet et tvisteprotokoll, der de ikke slutter seg til ledelsens innstilling. 

Vedtaket er ei anbefaling overfor NTNUs styre, som skal vedta eventuell sammenslåing. 

NTNU-styret vedtok i 2019 å splitte opp Institutt for historiske fag og fordele historikerne i to nye institutter. Bakgrunnen var en så opphetet konflikt at flere ikke tålte synet av hverandre. 

Bekymret for omdømmet

Innledningsvis tok Olav Bolland ordet og redegjorde for sitt syn, og viste til prosjektet som arbeider for en gradvis tilnærming og bedre arbeidsmiljø mellom de to historie-instituttene, kalt gjenopprettingsprosjektet. 

— Vi har jobbet siden 2020 med gjenoppretting. Hvor lenge skal vi holde på med det? Noen konflikter går aldri over, og det må vi leve med. Risikoen ved ikke å gjøre noe, er betydelig, advarte Bolland. 

— Jo lenger vi venter, så får vi to kulturer og identiteter som utvikler seg i ulike retninger, og da blir det fram i tid tyngre å slå sammen. 

Han viste til omdømmet til instituttene.

— Dere ønsker å tiltrekke flinke folk, da må miljøet framstå som attraktivt. Ser det ut som at det bare er krangling, er det utfordringer med rekruttering, sa Olav Bolland. 

Vedtaket som fikk flertall inneholdt noen tillegg og presiseringer sammenliknet med den opprinnelige innstillinga. Det ble presisert at sammenslåing innebærer at fagmiljøene inntil videre skal være i hver sin faggruppe med hver sin leder med eget budsjett og personalansvar. Men altså kun én instituttleder.

Det ble også lagt til at fakultetsstyret imøteser videre organisasjonsutvikling ved Det humanistiske fakultet. I tillegg ber fakultetsstyret om at det videre arbeidet med arbeidsmiljø ved de berørte instituttene får stor oppmerksomheten i den videre prosessen. 

— Innovativt med to institutter

Øyvind Thomassen, representant for de vitenskapelig ansatte tegnet seg etter at Olav Bolland hadde ordet, og delte ut sitt alternative forlag til styremedlemmene. Forslaget går altså ut på at det ikke skal fattes vedtak om sammenslåing nå.

— Jeg er enig i Olav at vi trenger en mest mulig effektiv og god organisasjon, og at det er målet vi jobber for. NTNU skal være best. Det som er uheldig er at gjennomføringsarbeidet er sauset sammen med organisasjonsprosjektet. Det er ikke samme klarhet i hva konflikten gikk ut på, hvordan løse den og hvor vi skal. Gjenopprettingsprosjektet peker i annen retning. Vi blir forvirret. Hva er målet med prosessen? 

Thomassen pekte på at hvis målet er å etablere gode historiemiljø, så har de det allerede. 

— Det er langt bedre i dag enn før ved begge instituttene. Det som gjenstår er å få det relasjonelle på plass. Det blir ikke tatt hensyn til alvorlige mellommenneskelige sider. De aller fleste jobber godt sammen og har gjort det hele tida. 

Ifølge Thomassen har det utviklet seg ulike kulturer, men i denne sammenhengen har det vært veldig innovativt. 

— Instituttene produserer mer på forskning, undervisning og formidling i dag enn ved det tidligere instituttet. Utkommet av konflikten har vært innovativ.

Ulike syn

Både Thomassen og Elise Barring Berggren betvilte at det er så mye å spare på sammenslåinga av de to instituttene. Thomassen har i et intervju med Khrono advart om at konflikten kan blusse opp igjen. 

— Ledelsen går for raskt fram, sa Thomassen til Khrono onsdag. 

Han sitter i styret som representant for de vitenskapelig ansatte, og er historiker. 

Forslaget hans gikk blant annet ut på at arbeidet med å redusere antallet institutter ved Det humanistiske fakultet skrinlegges. Videre vil han at organisatorisk løsning for de to historie-instituttene følger NTNU-styrets tidligere plan, der de skal være sammenslått i 2029. Det siste er også fagforeningenes ønske. 

Den alternative innstillinga fra styremedlem Thomassen var diametralt motsatt av forslaget til vedtak fra settedekan Olav Bolland. Der er det ønske om sammenslåing av de to historie-instituttene fra 1. august 2025. Formålet er å spare penger ved å redusere antallet institutter fra sju til seks. Prosjektet heter Fremtidens HF — Organisasjon 2025.

— Konflikt kan ikke være styrende

Flere medlemmer i fakultetsstyret ga torsdag klart uttrykk for at det har gått for lang tid, 5 år i 2025, og at det er nødvendig å komme videre. 

— Det er sterke følelser og et spesielt bakteppe i denne saken. Når vi bruker begrep som fredelig sameksistens, så skjønner vi hvordan det står til, sa eksternt styremedlem Jostein Moen. 

Han var bekymret for forskningsfinansieringa og ville legge vekt på det. 

— Det er en tid for alt. Nå er tida inne for et samlet historie-institutt, også fordi konflikter og dårlige relasjoner ikke kan være styrende. Jeg stiller meg derfor bak Bollands forslag, sa Moen. 

Representant for de vitenskapelige ansatte, Anne Dahl, sa at for henne så koker det ned til innsparing. 

— I en situasjon der vi må kutte stillinger, noe som er dramatisk og alvorlig, så kan det ikke være slik at vi skal spare en instituttleder. 

— En forsiktig vei

Styreleder Tanja Storsul prøvde å roe ned settedekanens forslag til vedtak. 

— Når det gjelder historie-miljøene opplever jeg det som en veldig forsiktig vei videre, en forsiktig sammenslåing. De vil fortsatt være delt i to deler, og så skal det jobbes i perioden med videre tilnærming.

Hun sa det har gått lang tid allerede. 

— Når vi sitter etter 5 år og tilnærming ikke har skjedd, så sier det noe om hva to institutter gir. Da er dette en klok og varsom tilnærming, to fagmiljø skal få være i hver sine enheter, og det gir en bedre ramme for tilnærming. 

Om utgangspunktet for sammenslåing nå, som er å bruke mindre penger, sa hun:

— Økonomisk er det langt fra nok. Dette går langsomt. Dette går ikke fort, og er ikke hastverk. Deter et første skritt og samtidig starter vi en stor medvirkningsprosess for videre forening.