Ledere fikk 95.000 kroner i hemmelig korona-tillegg

I disse dager venter fagforeningene ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) på svar om alle ansatte kan få et flatt lønnstillegg som en klapp på skulderen for innsatsen og merarbeidet under pandemien.

Det samme forslaget skal de ha løftet under drøftinger med ledelsen i fjor. Da skal beskjeden ha vært at Kunsthøgskolen ikke hadde nok penger på budsjettet.

Likevel kan Khrono avsløre at høgskolens fire seksjonssjefer allerede 10. juli i fjor delte på over 95.000 kroner i koronatillegg — uten at resten av Kunsthøgskolen var klar over det.

Ansatte i ledende stillinger i staten har som hovedregel ikke rett på godtgjørelser for overtid. Men Khrono har fått innsyn i overtidsutbetalinger og godtgjørelser til ledelsen, som viser at daværende direktør Annemarie Bechmann Hansen godkjente ekstra utbetalinger til seksjonssjefene.

De fire seksjonssjefene i administrasjonen fikk mellom 22.635 og 24.685 kroner hver. Utbetalingene ble begrunnet med arbeidspress som hadde tatt seg opp under koronapandemien og at det ikke var mulig å avspasere.

— Ekstremt provoserende

— Dette er ekstremt provoserende, rett og slett, sier Merete Lingjærde, tillitsvalgt for Forskerforbundet på Kunsthøgskolen.

Hun mener belastningen har vært ekstrem for svært mange ansatte det siste året, og sier verken dekaner eller fagforeningene visste om utbetalingene.

— Jeg er leder for den største fagforeningen her med 100 medlemmer som har stått i første linje og gjennomført undervisning og veiledning, som har utsatt seg for smitte og samtidig måtte lære seg nye digitale undervisningsmetoder i praktiske fag. Det har kostet mye mentalt og fysisk.

Hun forteller at mange ansatte det siste året ikke har hatt fridager.

— Stort sett er ikke arbeidsdagene lenger fra mandag til fredag fra 9-16. Det er sjelden hele fridager, for man besvarer ofte henvendelser fra fredag til søndag, morgen og kveld. De fagansatte har ikke tidsberegningssystem, men jobber fleksibelt og langt utover det de skal. Vi kan ikke synliggjøre vår overtid.

Lingjærde viser til lønnsstatistikkene, som viser at Kunsthøgskolen ligger i bunn når det gjelder lønn for faglig ansatte. Seksjonssjefene ved høgskolen ligger derimot i øvre sjikt.

Det stiller koronabonusen i et grelt lys, mener Lingjærde.

— Dette er ikke greit. Belastningen har sikkert vært stor for seksjonssjefene, men det har den også vært for andre grupper. Tar man lønnsnivået for faglig ansatte i betraktning, så henger ikke dette på greip. Vi diskuterer det meste, men at lederne selv skulle ha et sånt tillegg har aldri vært et tema.

LES OGSÅ

Ledere ved Kunsthøgskolen fikk kunstgaver verdt tusener da de sluttet — ansatte flest får bare blomster

Fikk avslag på tillegg grunnet økonomi

Khrono ba i april om innsyn i alle utbetalinger av overtid, godtgjørelser og andre tillegg hos administrasjonen og ledelsen ved Kunsthøgskolen.

Gjennom oversikten går det fram at ledelsen som hadde null kroner utbetalt i overtid og tillegg året før, i 2020 sto med 169.095 kroner utbetalt i overtid og godtgjørelser.

— Dette er ganske provoserende for Norsk tjenestemannslag, sier Anders Hamre, tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag ved Kunsthøgskolen.

Hamre sier at dersom det skulle vært innvilget overtid for ledere, så skulle dette på forhånd vært drøftet med hovedtillitsvalgte ved Khio. Dette slås fast i hovedtariffavtalen i staten, der det heter at ledere under gitte vilkår kan få overtidsbetalt hvis spørsmålet på forhånd er drøftet med organisasjonene.

— Denne saken har ikke på noe tidspunkt vært forelagt oss, sier Hamre.

Det som derimot sent i fjor høst var et tema i møter mellom ledelse og tillitsvalgte, var om ansatte skulle få et koronatillegg, lignende de 10.000 kronene OsloMet-ansatte fikk i fjor høst. Det sier både Hamre og andre tillitsvalgte til Khrono.

Men et slikt tillegg ble det ikke noe av på Kunsthøgskolen. Begrunnelsen for at et tillegg til ansatte ikke var mulig, skal ha vært den økonomiske situasjonen, ifølge Hamre. Da visste han ikke om at flere sjefer allerede hadde fått en langt høyere godtgjørelse.

— De begrunnelsene vi hører nå for tillegg til seksjonssjefene, brukte vi selv da vi i fjor diskuterte lønn på særskilt grunnlag med daværende direktør og seksjonssjefen for virksomhetsstyring. Vi forhørte oss om det var mulig med et tillegg til alle, men det ble avvist fordi Kunsthøgskolen ikke hadde økonomi til det. Det slo vi oss til ro med, fordi vi visste at økonomien var anstrengt, forteller Hamre.

Han mener ledelsen talte med to tunger.

— Når det avdekkes at den daværende direktøren ga seksjonssjefene nærmere 25.000 med de samme argumentene som de sa nei til da de kom fra fagorganisasjonene, blir det dobbeltmoralsk.

Ny direktør støtter ikke lignende utbetalinger

Da utbetalingene ble gjort var Anne Bechmann Hansen direktør ved Khio. Khrono har forelagt de faktiske påstandene i denne saken og tilbudt Annemarie Bechmann Hansen å imøtegå dem og svare på spørsmål. Hansen henviser til Kunsthøgskolens nåværende direktør og sier hun har sendt høgskolen sin redegjørelse.

Dagens direktør ved Kunsthøgskolen, Kristel Skorge, begynte som direktør tidligere i vår.

Hun skriver i en e-post at hun ikke kan svare for vurderingene som ble gjort i fjor. Skorge skriver at hun vet at både ansatte og ledere har hatt lange arbeidsdager og har måttet gjøre tilpasninger raskt det siste året.

Skorge slår videre fast at ledere ved Khio som hovedregel ikke skal ha overtidsbetalt.

— Generelt kan jeg si at ansatte som blir pålagt overtid skal ha dette godtgjort. Det er en konsekvens av lov- og avtaleverk som statsetater plikter å følge. Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og overtid kommer imidlertid ikke til anvendelse for ledende og særlig uavhengige stillinger som vi har mange av ved Khio. Ledere og andre ansatte kan derfor være pliktig til å utføre arbeid også utover alminnelig arbeidstid uten at dette utløser rett til overtidsgodtgjørelse eller lignende.

Skorge skriver at hun generelt ikke kan støtte utbetalinger til ledere slik det er gjort her.

— I en situasjon der alle organisasjonens medarbeidere har bidratt for å håndtere koronapandemien vil det å spesielt utbetale lønn for ekstra arbeid til ledere i administrasjonen være noe jeg, på generelt grunnlag, ikke kan støtte. Hva som har vært vurderinger og utbetalinger til ledere i 2020, før jeg tiltrådte som Khio-direktør, kan jeg imidlertid ikke si noe om, skriver Khio-direktøren.

LES OGSÅ

68 ansatte med knusende brev til ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo

70.000 i overtidsutbetalinger

I tillegg til de nesten 95.000 kronene i koronatillegg, fikk én av de fire seksjonssjefene samt en annen fungerende seksjonssjef like før nyttår utbetalt 35.960 kroner og 37.895 kroner i overtidstillegg.

Også dette var begrunnet med stort arbeidspress og manglende muligheter for å avspasere. Denne gangen var det Pål Stephensen som til vanlig er seksjonssjef for virksomhetsstyring, men som på tidspunktet fungerte som direktør, som godkjente utbetalingene.

Slike overtidsutbetalinger på flere titusener av kroner må vanlige ansatte se langt etter, ifølge fagforeningene.

— Jeg klarer nesten ikke kommentere på det. Dette er mennesker som nok har hatt mye belastning, men det er det mange som har hatt. Jeg kan snakke for egen dekan som har jobbet døgnet rundt for ansatte og studenter. Dekanene må ha ekstremt med overtid, kommenterer Merete Lingjærde.

Når det gjelder disse overtidsutbetalingene påpeker Hamre i NTL på at i alle fall én av de to hadde et ekstremt arbeidspress med mange ekstra og samtidige arbeidsoppgaver. Han sier overtidsbetaling er bra, men mener det må gjøres på riktig og ryddig måte — og ikke gjennom at medier eller fagorganisasjoner avdekker det.

— Synes du ikke som tillitsvalgt at det er bra at ledelsen gir overtidsbetaling til ansatte som har høyt arbeidspress?

— Jo, absolutt. Men jeg har selv sittet i en arbeidsgruppe for ny lønnspolitikk der vi har snakket om hvordan man skal avlønne ledere. Hvis ledere og ansatte står under høyt arbeidspress over lengre tid kan det vise til strukturelle utfordringer som må løses. Det er noe annet enn en praksis der man overfører fleksitid til overtidsutbetalinger. Dette er ikke en god måte å gjøre det på, sier Hamre.

Han viser til at ledere i staten har god lønn fordi en del merarbeid ligger i stillingen, og at ledere ved Khio normalt sett ikke har overtidsbetaling.

— Vi trenger klare kjøreregler, slik at vi ikke havner i en situasjon der ansatte føler at det er ulik praksis mellom ledere og ansatte. NTL er bekymret for enkelte ledere sin håndtering av saken, slår Hamre fast.

Har foreslått tillegg for alle ansatte igjen

I disse dager venter fagforeningene på svar på om ansatte kan få et koronatillegg, etter at fagforeningene spilte inn et ønske om dette under drøftinger med ledelsen i mai.

— Det vil være en slags symbolhandling og en måte å anerkjenne og se de ansatte. Men det er på ingen måte i samme størrelsesorden som det seksjonssjefene fikk, sier Merete Lingjærde i Forskerforbundet.

— Jeg er klar over at er blitt fremmet et ønske om et koronatillegg à la OsloMet. Igjen kan jeg ikke uttale meg om de konkrete vurderingene som ble gjort før jeg ble ansatt i organisasjonen. Vi har saken til ny vurdering nå, sier dagens direktør Kristel Skorge ved Kunsthøgskolen.

LES OGSÅ

Ga kunst fra forsømt kunstsamling i gave til avgått direktør