Kunsthøgskolen

Ledere fikk kunstgaver verdt tusener — ansatte flest får bare blomster

Kunsthøgskolen har delt ut kunstgaver til avgåtte ledere både internt og eksternt. Gavene bryter med høgskolens egne retningslinjer for gaver til ansatte — og kan ha vært skattepliktige.

Kunsthøgskolen i Oslo.
Kunsthøgskolen i Oslo.
Publisert Oppdatert

Khrono belyste for to uker siden at avgått direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) fikk to kunstverk fra en samling studentarbeider fra tidligere Statens Kunstakademi. Verkene er nå levert tilbake.

Men det har ikke vært uvanlig at Khio har gitt bort kunst de eier både til avgåtte ledere og andre. Khrono har sett nærmere på noen av verkene som er gitt bort. De selges for flere tusen kroner på markedet.

Samtidig er de interne reglene for gaver og påskjønnelser for ansatte ved Kunsthøgskolen klare. Avgåtte ledere og direktører skulle, hvis man legger disse reglene til grunn, fått en blomsterbukett.

I stedet fikk noen av dem kunst av den kjente kunstneren Håkon Bleken.

Maks 3000 kroner — hvis du har jobbet i 30 år

Det er i personalhåndboka til Khio, håndboka som ansatte må sette seg inn i og følge, at reglene for påskjønnelser og gaver slås fast:

Slutter du etter mindre enn ti år ved Khio kan du få blomster. Har du jobbet i ti år kan du få en gave til 1000 kroner. Mest får du hvis du går av med pensjon etter minst 30 år i tjenesten for Khio: En gave til 3000 kroner.

Fakta

Kunsthøgskolens regler for påskjønnelse og gaver til ansatte

Personalhåndboka til Kunsthøgskolen i Oslo inneholder regler for gaver og påskjønnelser for ansatte. De er som følger:

  • Pensjon/ slutter etter minst 30 års tjeneste i staten: Gave eller gavekort på kr 3 000.
  • Pensjon med mindre enn 30 års tjeneste i staten: Gave eller gavekort på kr 1500.
  • Pensjon med mindre enn 10 års tjeneste på Kunsthøgskolen i Oslo: Gave eller gavekort på kr 1000.
  • Tilsatte som slutter etter minst 20 års tjeneste på Kunsthøgskolen i Oslo: Gave eller gavekort på kr 1500.
  • Tilsatte som slutter etter minst 10 års tjeneste på Kunsthøgskolen i Oslo:Gave eller gavekort på kr 1000.
  • Tilsatte som slutter med mindre enn 10 års tjeneste i KHIO: Blomster
  • Tilsatt på Kunsthøgskolen i Oslo i 25, 40 og 50 år: Gave eller gavekort på kr 2000
  • 50/60 årsdag: Gave eller gavekort på kr 500
  • Ved arbeidstaker/pensjonisters dødsfall: Krans eller blomster
  • Kunsthøgskolen i Oslo er underlagt statlige regler for bevertning og representasjon, og vi plikter å overholde disse. Representasjonsutgifter til beverting i form av lunsj, middag eller bankett når tilsatte slutter etter lang tids tjeneste, ved jubileer, begravelse o.l. vil bli dekket etter Retningslinjer for beverting og representasjon. Arrangementet bør ha et formelt preg og være godkjent av budsjettansvarlig for avdeling/seksjon.
  • Loven sier: Det er opp til den enkelte virksomhet å fastsette egne retningslinjer for oppmerksomhet til ansatte i forbindelse med ulike merkedager og jubiléer.

Kunstgaver som er gitt til ledere som slutter overgår etter alt å dømme dette øverste nivået for gaver en ansatt kan få. Det er også sannsynlig at det burde vært betalt skatt av gavene.

Khrono har stilt Kunsthøgskolen flere spørsmål om saken.

— Er det å gi bort kunst fra litografiverkstedets samling i tråd med Khios regler for påskjønnelser og gaver til ansatte?

— Reglementet for gaver har sitt utgangspunkt i bruk av velferdsmidlene som årlig blir fastsatt på Khios budsjett, svarer fungerende direktør ved Khio, Pål Stephensen, i en e-post.

Han påpeker at litografiene i all hovedsak er trykk fra høgskolens egne verksteder og trykkpresse, som utgjør en sentral del av Khios kjernevirksomhet i utdanning av kunstnere. Stephensen svarer på flere spørsmål lenger ned i saken.

Ga bort verk av Håkon Bleken

Da Jørn Mortensen og Merete Lingjærde sluttet som rektor og prorektor i 2019 fikk de kunst i gave. Kunsten var trykk av Håkon Bleken, og skal ha blitt hentet fra Khios litografiverksted, et verksted flere norske kunstnere har lånt for å trykke kunst. Som motytelse har de donert noen av trykkene til Khio.

Akkurat hvilket Bleken-verk Mortensen ble tildelt, har ikke Khrono lyktes å identifisere, men legger man til grunn hans åtte-ni år ved Kunsthøgskolen skulle han i henholdt til personalhåndboka fått blomster.

— Trykket fikk jeg som gave i det jeg sluttet som rektor på Khio. Jeg må forutsette at institusjonen håndterte dette i henhold til eget og annet regelverk, skriver Mortensen i en e-post til Khrono.

Lingjærde fikk Bleken-verket «Ruinlandskap» fra 2002. Hun sluttet ikke, men jobber fortsatt og er tillitsvalgt ved Kunsthøgskolen, slik hun har gjort i over 30 år.

Khrono har fått kunstekspert Anders Elvestad hos kunsthandelen Blomqvist til å gi en rask vurdering av prisen for verket Lingjærde fikk. Han vurderer verdien av trykket til mellom 4000 og 6000 kroner.

— Jeg anså det ikke som naturlig å spørre hvor trykket kom fra og hva det kostet. Jeg har jobbet på Khio i over 30 år nå, og sittet i ulike verv og posisjoner, og har aldri tidligere fått noen gaver annet enn blomster. Rektor og prorektor er nøkkelposisjoner, og det er ikke uvanlig med etterlønn etc. Verken Jørn Mortensen eller jeg har hatt noen andre ordninger enn at vi fikk en gave da vi sluttet, skriver Lingjærde til Khrono.

Ga verk til personer utenfor høgskolen

Tidligere direktør Annemarie Bechman-Hansen bekreftet overfor Khrono for to uker siden at hun delte ut trykk fra litografiverkstedet, men sa hun i disse sammenhengene kontaktet kunstnerne for tillatelse.

I dag ønsker hun ikke kommentere saken og mener det er naturlig at spørsmål rettes til Khio. Basert på hennes fartstid ved høgskolen og Kunsthøgskolens personalhåndbok, skulle også hun fått blomster.

Men kunstverk er også gitt til personer utenfor Kunsthøgskolen.

I 2014 sluttet Karl Otto Ellefsen som rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Kunsthøgskolen ga ham verket Bleken-trykket «Ikaros» som har blitt solgt for 9000 kroner på kunstauksjoner.

I 2014 var Cecilie Broch Knudsen var rektor ved Khio. Knudsen sier hun ikke selv mottok verk, men at hun har gitt bort kunst til «eksterne styremedlemmer som takk for stor innsats for Kunsthøgskolen».

Gavene til avgåtte eksterne styremedlemmer kom altså på toppen av styrehonoraret. Ifølge 2015-regnskapet til Kunsthøgskolen i Oslo, Knudsens siste år som rektor, var styrehonoraret på det tidspunktet 157.500 kroner for eksterne styremedlemmer.

Khrono har forelagt Cecilie Broch Knudsen faktaene rundt verdien på verket og spurt om hun var bevisst gavereglementet på den tiden, om det er riktig å gi bort kunst som tilhører Khio og om slike verk bør tas med i beregningen når man vurderer gaver.

I en e-post svarer den tidligere rektoren følgende:

— At et litografisk verk har steget i verdi må være til glede for Ellefsen så vel som kunstneren selv. Jeg mener vi fulgte statens regulativer i tildeling av gaver. Det var for det meste av midler samlet inn av de ansatte til gaver til de ansatte. Det ble unntaksvis gitt bort et litografisk trykk ved helt spesielle anledninger, og aldri til ansatte. Og alltid et duplikat trykk, altså aldri slik at det ikke var trykk fra samme opplag igjen i arkivet. Jeg kan ikke uttale meg og har ingen mening om hva som skjedde etter min rektorperiode.

Pål Stephensen, fungerende direktør på Khio
Pål Stephensen, fungerende direktør på Khio

Kunsthøgskolen: — Naturlig for oss å tenke på kunst når fremtrendende personer går av

Fungerende Khio-direktør Pål Stephensen sier det hender at Khio gir gaver til eksterne, men at det ikke er ofte det skjer.

— Jeg kjenner ikke den konkrete gaven du nevner, men kan på generelt grunnlag opplyse at Khio har et tett og godt samarbeid med utdanningene særlig på Norges musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøgskolen. Generelt vil Khios rektor og direktør ha myndighet til å fastsette gaver. Det ligger i hele delegasjonsmodellen. Rektor og direktør håndterer daglig forvaltning av verdier som langt overstiger beløp som blir brukt på enkeltgaver, skriver Stephensen.

— Hvis man slutter etter åtte år som renholder på Kunsthøgskolen, vil man da få et Håkon Bleken-trykk med verdi opp til 6000 kroner i gave fra Kunsthøgskolen, eller er dette en praksis som først og fremst har vært gjeldende for avgåtte ledere?

— I desember 2020 sluttet en seksjonssjef ved Khio etter å ha stått i jobben i fire år. I den anledning fikk han blomster. I utgangspunktet vil også andre få denne typen gave. Når det gjelder renholderen, så er Khio en av ytterst få statsorgan som har fast ansatte renholdere. Våre renholdere har dette siste året stått på sent og tidlig for å holde skolens lokaler i prikkfri stand og innenfor alle smittvernsbegrensningene som gjelder. For dette fortjener de blomster, forhåpentligvis ikke fordi de slutter, men fordi de gjør en fantastisk jobb, skriver Stephensen.

Han legger til at kunst er nerven alt Khio driver med, siden de utdanner fremtidens profesjonelle kunstnere.

— Derfor er det naturlig for oss å tenke på kunst når fremtredende personer som rektor og direktør går av. Vi tenker kvalitet når vi gir bort kunst som gave. Og det første en avgått rektor og direktør gjør, er ikke å løpe ut i markedet for å omsette gaven. De henger kunstverket opp på veggen, avslutter Stephensen.

Fakta

Dette sier loven om gaver

  • Utover skatteregler, legger staten få faste kjøreregler for gaver til statsansatte. Systemet er i stor grad basert på tillit og statsansatte må ifølge statens veileder for gaver i tjenesten gjøre en helhetsvurdering.
  • Det er den enkelte virksomhet som skal fastsette regler når det gjelder oppmerksomhet og gaver ved ulike jubileum og markeringer. De fleste arbeidsgivere er nokså nøkterne, heter det i statens arbeidsgiverportal.
  • Personlige gaver som «takk for hjelpen», jubileer og andre markeringer skal «vurderes nøye». Forholdet mellom giver og mottaker av kunstgavene er av betydning, det samme med verdi.
  • Om det som kalles «oppmerksomhetsgaver» heter det følgende i veilederen: «Oppmerksomhet som har karakter av en høflig gest; for eksempel blomster, konfekt, en bok eller en rimelig flaske vin vil normalt være greit å motta når dette gis i sammenhenger der slik oppmerksomhet er naturlig, som etter et foredrag, ved markering av runde år eller til jul eller tilsvarende høytidsmarkeringer. Oppmerksomhetsgaver kan imidlertid ha en større verdi enn det som er akseptabelt. Som eksempel kan det dreie seg om større mengder vin eller dyr vin, dyre bøker eller store bokverk».

Skatteetaten: Man skal verdsette gaver

Khrono har vært i kontakt med flere offentlige instanser for å få svar på om det er lov å gi bort kunst på denne måten og hva arbeidsgiver må ta hensyn til ved slike gaver.

Skatteetaten skriver til Khrono at arbeidsgiver kan gi bort gjenstander de er i besittelse av uten å ha kjøpt det inn, som kunst i dette tilfellet.

Men slike gaver skal verdsettes for å beregne om mottakeren er skattepliktig, mener skattemyndighetene.

— Det følger av skatteloven § 5-3 at naturalytelser skal verdsettes til omsetningsverdi. Hvis arbeidsgiver selv har mottatt kunsten vederlagsfritt som gave og derfor ikke vet hva verdien er, må han finne ut av hva omsetningsverdien er før han kan tas stilling til skatteplikten, skriver Skatteetatens seksjonssjef Lene Marie Ringså i en e-post til Khrono.

Fra 2021 er den skattefrie verdien for en gave satt til 5000 kroner, og det skal betales skatt som lønn av verdier utover denne summen.

Men fram til 2021, da gavene ble gitt, gjaldt andre regler.

— Dersom gaven ble gitt før inntektsåret 2021 bemerker vi at beløpsgrensen var 2000 kroner og at det i tillegg gjaldt et vilkår om at gaven ble gitt som en generell ordning. Dersom gaven ikke ble gitt i forbindelse med en generell ordning er hele verdien skattepliktig, skriver Ringså.

Skatteetatens svar kombinert med Khronos undersøkelser av verdiene på kunsten peker i den retning at kunstgavene som ble gitt var skattepliktige, uten at Khrono kan slå dette fast sikkert.

les videre under Annonsen

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

BLI VARSLET OM SISTE NYTTLast ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg-

Khrono har spurt mottakerne om det var noe tema at gavene de fikk kunne være skattepliktige, men har ikke fått svar på dette spørsmålet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener på sin side at en gave som ikke får direkte betydning for budsjettet til virksomheten, neppe vil måtte verdsettes.

Men også her er det et «men».

— Men dersom man antar at gaven har en særlig stor verdi som overstiger virksomhetens interne grenser, kan ikke virksomheten omgå interne retningslinjer ved å la være å verdsette gaven, skriver ekspedisjonssjef Gisle Norheim, som legger til at en statsansatt som ikke er ansatt i virksomheten og får en gave selv må vurdere om gaven kan mottas.

— Her vil gavens verdi være en av flere faktorer, skriver Norheim.

Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono at de ikke ønsker å tolke regelverket på vegne av underliggende virksomheter.

Slik er reglene andre steder

Hva sier gavereglene ved andre utdanningsinstitusjoner?

Ved OsloMet kan ansatte maksimalt få gavekort til 3000 kroner hvis de slutter etter ti år eller mer, eller fyller 50, 60 eller 70 år.

Ved Universitetet i Oslo økes verdien av et gavekort til 5000 kroner, dersom ansatte har jobbet i 25 eller 50 år.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de ikke har laget en felles retningslinje for sektoren, slik som Justis- og beredskapsdepartementet har gjort. Hos Justis- og beredskapsdepartementet er grensene i stor grad i tråd med Kunsthøgskolens nøkterne personalhåndbok.

Kunnskapsdepartmentets egne interne grenser overstiger aldri mer enn gavekort på 2500 kroner, en sum som gjelder når ansatte går av med pensjon eller har jobbet flere tiår i departementet.

Powered by Labrador CMS